Referancer

Amundsen, A. B. (2004). Articulations of identity: A methodological essay and a report of Askim and Tidaholm. I: C. Hague & P. Jenkins (red.) Place identity, participation and planning. London: Routledge.

Amundsen, B. (2020). Tre kamerater har knekt koden for helleristningene. Publisert i Forskning.no, 10.04.20, https://forskning.no/arkeologi/tre-kamerater-har-knekt-koden-for-helleristningene/1665728 

Amundsen, B. (2022). Oppdager nye helleristninger i høstmørket i Østfold. Publisert i Forskning.no, 20.11.22, https://forskning.no/arkeologi/oppdager-nye-helleristninger-i-hostmorket-i-ostfold/2109687

Andersen, H. N. (2009). Kulturarv som et aktiv i byfornyelse. København: Indenrigs- og Socialministeriet.

Aronsson, P. (2009). Historia som förebild: Den gode, den onde och den fule. I: P. Aronsson (red.) Platser för en bättre värld: Auschwitz, Ruhr och röda stugor (9–44). Lund: Nordic Academic Press.

Ashworth, G. J. (2002). Conservation designation and the revaluation of property: The risk of heritage innovation. International Journal of Heritage Studies, 8(1), 9–23.

Bayliss, D. (2004). Creative planning in Ireland: The role of culture-led development in Irish planning. European Planning Studies, 12, 497–515.

Berg, F. (2018). Wear and tear of world heritage: Preventive conservation and tourism in Norway’s stave churches. Studies in Conservation, 63 (sup 1), 320–322.

Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative research in psychology, 3(2), 77-101

Braun, V., Clarke, V., Hayfield, N. and Terry, G. (2019). Thematic Analysis, Chapter 48 in P. Liamputtong (ed.), Handbook of Research Methods in Health Social Sciences

Cogger, R. (2016). Tuning in and out of place. I: R. Freestone & E. Liu (red.) Place and placelessness revisited (pp. 120–137). New York: Routledge.

Comer, D. C. (2014). Threats to the archaeological heritage in the laissez-faire world of tourism: The need for global standards as a global public good. Public Archaeology, 13(1–3), 123–134.

Cope, M. (2016). Organizing and Analyzing Qualitative Data. Chapter 18 in Hay, I. (2016). Qualitative Research Methods in Human Geography. Fourth edition. Oxford University Press, Canada

Dann, G. & Jacobsen, J. K. S. (2003). Tourism smellscapes. Tourism Geographies, 5(1), 3–25.

Dansk Bygningsarv A/S (2010). 6 gode grunde til at bruge bygningskulturarven i kommunen. København: Kulturarvsstyrelsen & Realdania.

Davenport, B., Newman, A., & Moffatt, S. (2021). The Impact on Older People’s Wellbeing of Leaving Heritage Volunteering and the Challenges of Managing this Process. The Qualitative Report, 26(2), 334-351.

Dunn, K. (2016). Interviewing. Chapter 8 in Hay, I. (2016). Qualitative Research Methods in Human Geography. Fourth edition. Oxford University Press, Canada

Environments: a case study of Edinburgh. PhD thesis.

Evans, G. (2002). Living in a World Heritage City: stakeholders in the dialectic of the universal and particular. International Journal of Heritage Studies, 8(2), 117–135.

Falk, M. T. & Hagsten. E. (2021). Visitor flows to World Heritage Sites in the era of Instagram. Journal of Sustainable Tourism, 29(10), 1547–1564.

Featherstone, M. (1991). Consumer culture and postmodernism. London: Sage.

Featherstone, M. (1992). Postmodernism and the aestheticization of everyday life. I: S. Lash & J. Friedman (red.) Modernity and identity. Oxford: Blackwell.

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland (2015)

Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland (2018)

Fredrikstad kommune. (2018). Fredrikstad mot 2030. Kommuneplanens samfunnsdel. Vedtatt av bystyret 26. April 2018

Fujiwara, D., Kudrna, L. and Dolan, P. (2014) Quantifying and Valuing the Wellbeing Impacts of Culture and Sport, Department for culture, media and sport, Govt. of UK, available at: Quantifying and Valuing the Wellbeing Impacts of Culture and Sport - GOV.UK (www.gov.uk)

Gartner, W. C. (1993). Image formation process. Journal of Travel and Tourism Marketing, 2 (2/3):191–215.

Giddens, A. (1991). Modernity and self-identity. London: Polity.

Graham, B., Ashworth, G., & Tunbridge, J. (2000). A geography of heritage: Power, culture and economy. London: Arnold.

Gundersen, F., Holmen, R. B. og Hansen, W. (2019). Inndeling i BA-regioner 2020, TØI rapport 1713/2019

Halewood, C., & Hannam, K. (2001). Viking heritage tourism: Authenticity and commodification. Annals of Tourism Research, 28, 565–580.

Hansen, C. J. (2021). Planlægning i kystområder i Danmark – kampen mellem beskyttelse og benyttelse. I: Hauge, K. B. & Stokke, K. B. (red.) Integrert kystsoneforvaltning: Planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv (pp. 185–205). Oslo: Universitetsforlaget.

Hansen, C. J., Laursen, L. L. H., & Møller, J. (2014). Erhvervsmæssige muligheder og stedbundne regionale styrkepositioner. Notat. Aalborg: Aalborg Universitet.

Hansen, C. J., Steffansen, R. N., Bodum, L., & Christensen, J. L. (2018). Stedsudviklingens udfordringer og muligheder: Innovation, samarbejde og planlægning. Aalborg: Center for Regional Udvikling (CRU), Aalborg Universitet.

Hart, C., Stachow, G., & Cadogan, J. W. (2013). Conceptualising town centre image and the customer experience. Journal of Marketing Management, 29, 1753–1781.

Haukeland, J. V. (2001). Turisme og byenes kultur. I: A. Viken (red.) Turisme: Tradisjoner og trender. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hernández, B., Carmen Hidalgo, M., Salazar-Laplace, M. E., & Hess, S. (2007). Place attachment and place identity in natives and non-natives. Journal of Environmental Psychology, 27(4), 310–319.

Herzog, T. R., Black, A. M., Fountaine, K. A., & Knotts, D. J. (1997). Reflection and attentional recovery as distinctive benefits of restorative environments. Journal of Environmental Psychology, 17, 165–170.

Holm, A. (2016). Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen: Suksessfaktorene i by- og tettstedsutviklingsprosjekter med fokus på vern og ny bruk av eldre bygninger. Oslo: NIBR.

Huse, N. (1997). Unbequeme Baudenkmale. Entsorgen? Schützen? Pflegen? München: C. H. Beck.

Hvaler kommune. (2018). Hvaler kommune Kommunedelplan for kulturminner 2018-2030. Vedtatt i kommunestyret 22.03.2018

ISarpsborg og Viken fylkeskommune. (udatert). Markedsundersøkelse for bruken og opplevelsen av tilrettelagte helleristninger i Østfold

Isholm, E. (2017) Søga 4 Nàm

Isholm, E. (2018) Søga 5 Nàm

Jackson, J. B. (1984). Discovering the vernacular landscape. New Haven: Yale University Press.

Jacobsen, J. K. S., Iversen, N. M., & Hem, L. E. (2019). Hotspot crowding and over-tourism: Antecedents of destination attractiveness. Annals of Tourism Research, 76, 53–66.

Jensen, Ø. (1999). Destinasjonsmarkedsføring. I: J. K. S. Jacobsen & A. Viken (red.) Turisme: Stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Jimura, T. (2011). The impact of world heritage site inscription on local communities. Tourism Management, 32(2), 288–296.

Karmøy kommune. (2021). Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030. Sammen skaper vi en bærekraftig og inkluderende kommune

Kragh, G., Stafford, R., Curtin, S., & Diaz, A. (2016). Environmental volunteer well-being: Managers’ perception and actual well-being of volunteers. F1000Research, 5, 2679.

Kile Vesik, J. (2020). Kvalitetsheving av bergkunst i Askeladden. Digitalisering av dokumentasjon og kontrollregistrering av helleristninger i Østfold. Prosjektrapport. Viken fylkeskommune

Kittang, D. & Bye, M. (2019). Managing urban heritage: A case study of the warehouses in Kjøpmannsgata, Trondheim, Norway. Planning Practice & Research, 1–18.

Kjellgren, S. (2022). Kulturmiljö, hälsa och platsanknytning: En studie bland boende i Munkedals kommun. Alnarp: Sveriges lantbruksuniversitet.

Klepp, I. G. (1999). Stier, fortidens fotefar. I: J. K. S. Jacobsen & A. Viken (red.) Turisme: Stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Korpela, K. M. (1989). Place-identity as a product of environmental self-regulation. Journal of Environmental Psychology, 9, 241–256.

Korpela, K. M., Ylen, M., Tyrväinen, L. & Silvennoinen, H. (2009). Stability of self-reported favorite places and place attachment over a 10-month period. Journal of Environmental Psychology, 29, 95–100.

Kragh, G., Stafford, R., Curtin, S., & Diaz, A. (2016). Environmental volunteer well-being: Managers’ perception and actual well-being of volunteers. F1000Research, 5, 2679.

Krippendorf, J. (1980). Marketing im Fremdenverkehr (2. utg.). Bern: Peter Lang.

Lange, M. A. (2006). Bleeding history: Attitudes toward heritage and tourism in Orkney. Anatolia, 17(2), 139–154.

Lew, A. (1987). A framework of tourist attraction research. Annals of Tourism Research, 14, 553–575.

Lillevold, K., & Haarstad, H. (2019). The deep city: Cultural heritage as a resource for sustainable local transformation. Local Environment, 24(4), 329–341.

Malm, C. J., Wollentz, G., & Petersson, B. (2022). The difficult heritage of Sandby borg: Exploring memories, ideas and narratives of a 1500 year old massacre. International Journal of Heritage Studies.

Margaritis, E., & Kang, J. (2017). Soundscape mapping in environmental noise management and urban planning: Case studies in two UK cities. Noise Mapping, 4, 87–103

National Trust (2017) Places that Make Us—Research Report; National Trust: Swindon, UK.

OECD. (2022). Home Centre on Well-being, Inclusion, Sustainability and Equal Opportunity (WISE)Measuring Well-being and Progress: Well-being Research, https://www.oecd.org/wise/measuring-well-being-and-progress.htm

Olsen, K. (1999). Reiser til fortiden. I: J. K. S. Jacobsen & A. Viken (red.) Turisme: Stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Olsson, K. (1997). Kultur som strategi i lokalt och regionalt utvecklingsarbete. NUTEK 1997:25. Stockholm: Närings- och teknikutvecklingsverket.

Østfold fylkeskommune. (2010). Kulturminneplan med handlingsprogram

Patton, M. Q. (2002). “Qualitative interviewing”. Qualitative research and evaluation methods. Sage, Newbury Park

Pedersen, S. O. & Morgen, M. A. (red.) (2018). Screening af kulturmiljøer: Metodevejledning. Aarhus: Arkitektskolen Aarhus.

Post, H. C. (2016). Hvor bor lykken i dag? Kultur og klasse, 44(121), 187–204.

Proshanky, H. M., Fabian, A., Kaminoff, F., & Kaminoff, R. (1983). Place-identity: Physical world socialisation of the self. Journal of Environmental Psychology, 3, 57–83.

RA (2018b). Foreningen Gamle Skudeneshavn får Riksantikvarens kulturminnepris 2018. Pressemelding, Published in 2018, October, 31st, retrieved from https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/foreningen-gamle-skudeneshavn-far-riksantikvarens-kulturminnepris-2018/  

RA. (2015a). Deler av Skudeneshavn – kulturmiljøfredning – forslag til fredning – offentlig ettersyn – lokal høring. Riksantikvaren

RA. (2015b). Forslag til forvaltningsplan for Skudeneshavn. Riksantikvaren

RA. (2017). Evaluering av kulturmiljøer. Rapport 2017. Riksantikvaren

RA. (2018a). Faktaark. Skudeneshavn kulturmiljøfredning. Riksantikvaren

RA. (2019). Forvaltningsplan for Skudeneshavn. Riksantikvaren

RA. (2020). Søragadå 61 – 57/37 – 39 – klage over avslag på dispensasjon for oppføring av vindehus – Rogaland fylkeskommunes vedtak opprettholdes. Riksantikvaren

RA. (2022). Skudeneshavn kulturmiljø – Avgjørelse av klage på avslag på søknad om dispensasjon for rehabilitering av våningshus. Riksantikvaren

Ram, Y., Björk, P., & Weidenfeld, A. (2016). Authenticity and place attachment of major visitor attractions. Tourism Management, 52, 110–122.

Riesto, S., & Tietjen, A. (2016). Doing heritage together: New heritage frontiers in collaborative planning. I: T. S. Guttormsen & G. Swensen (red.) Heritage, democracy and the public: Nordic approaches (pp. 159–174). London: Routledge.

Rosenzweig, R., & Thelen, D. (1998). The presence of the past: Popular uses of history in American life. New York: Columbia University Press.

Røyneberg, S. (2021). Development of shore power for cruise ships: Case study of the port of Stavanger, Norway. Masteroppgave, Universitetet i Stavanger.

Rubenowitz, S., & Rubenowitz, U. (1990). Kultur som attraktion: Vilken roll spelar kulturen för valet av bostadsort. ERU-rapport 65. Stockholm: Regeringskansliets offsetcentral.

Sarpsborg kommune. (2022). Sarpsborg kulturminneplan, kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2022-2034. Vedtatt av bystyret 19.05.2022

Sarpsborg kommune. (udatert). Sarpsborg Samfunnfsplan 2018-2030. Sammen skaper vi Sarpsborg

Scannell, L., & Gifford, R. (2017). Place attachment enhances psychological need satisfaction. Environment and Behavior, 49(4), 359–389.

Scopelliti, M., Carrus, G., & Bonaiuto, M. (2019). Is it really nature that restores people? A comparison with historical sites with high restorative potential. Frontiers in Psychology, 9, 2742.

Seamon D. (1979). A geography of the lifeworld: Movement, rest, and encounter. New York: St Martin's Press.

Sepe, M. (2013a). Places and perceptions in contemporary city. Urban Design International, 18, 111–113.

Sepe, M. (2013b). Place and planning in the city: Mapping place identity. London: Routledge.

Silberberg, T. (1995). Cultural tourism and business opportunities for museums and heritage sites. Tourism Management, 16, 361–365.

Silva, L. (2014). The two opposing impacts of heritage making on local communities: Residents’ perceptions. International Journal of Heritage Studies, 20, 616–633.

Skogheim, R., & Dietze-Schirdewahn, A. (2019). Hvorfor skaper hensynssoner debatt? Eksempler fra Austrått. Plan, 51(2), 14–17.

Skogheim, R., & Vestby, G. M. (2010). Kulturarv og stedsidentitet: Kulturarvens betydning for identitetsbygging, profilering og næringsutvikling. NIBR-rapport 2010:14. Oslo: NIBR.

Skogheim, R., Simon, V. K., Gao, L., & Dietze-Schirdewahn, A. (2018). Place identity with a historic landscape: An interview-based case study of local residents’ relationship with the Austrått landscape in Norway. Heritage & Society, 11(1), 1–18.

Sletvold, O. (1999). Destinasjonsutvikling: Stedsendring i turismens navn. I: J. K. S. Jacobsen & A. Viken (red.) Turisme: Stedet i en bevegelig verden. Oslo: Universitetsforlaget.

SSB. (2022a). Statistisk sentralbyrå, Tabell 11342: Areal og befolkning, etter region, statistikkvariabel og år, https://www.ssb.no/statbank/table/11342  

SSB. (2022b). Statistisk sentralbyrå, Klassifikasjoner og kodelister, Standard for sentralitet, https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/128

St.Meld. 16 (2018-2019) Nye mål i kulturmiljøpolitikken- Engasjement, bærekraft og mangfold

Strøm, E. E. B. (2019). «Dette her – det er min oppvekst!»: En studie om kulturminners betydning for stedstilhørighet og identitet hos innbyggerne i Eidsberg. Mastergradsavhandling. Notodden: Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.

Tacon, P.S.C and Baker, S. (2019) New and Emerging Challenges to Heritage and Well-Being: A Critical Review, Heritage 2(2), 1300 - 1315; https://doi.org/10.3390/heritage2020084

Tangen, M., Fjeld, T. og Klavestad, L. (2021). Antallet helleristningsfelt i Østfold doblet. I Primitive Tider, 2021 23. årgang

Tunbridge, J. E., & Ashworth, G. J. (1996). Dissonant heritage: The management of the past as a resource in conflict. Chichester: Wiley.

U4SSC. (2020). Verification Report. Karmøy, Norway. United 4 Smart Sustainable Cities. Geneva: September 2020

Ulrich, R. S., Simons, R. F., Losito, B. D., Fiorito, E., Miles, M. A., & Zelson M. (1991). Stress recovery during exposure to natural and urban environments. Journal of Environmental Psychology, 11, 201–230.

Urry, J. (1995). Consuming places. London: Routledge.

van de Kamp, L. (2019). The heritagization of post-industrial re-development and social inclusion in Amsterdam. Journal of Urban Cultural Studies, 6(2), 199–218.

Viken fylkeskommne (utdatert). Handlingsprogram for kulturarv 2022-2023

Viken fylkeskommune (2022). Tjenester, Kulturminner, Opplev kulturarven, Les om kulturminner, Hekta på helleristninger, https://viken.no/tjenester/kulturminner/opplev-kulturarven/les-om-kulturminner/hekta-pa-helleristninger.92586.aspx

Vill. (2021). Mulighetsstudie for bærekraft utvikling av Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. Mars 2021

Wang, Yang (2021) Mapping urban residents’ place attachment to historic

Weissglas, G., Paju, M., Westin, L., & Danell, T. (2002). Kulturarvet som resurs för regional utveckling: En kunskapsöversikt. Rapport från Riksantikvarembetet, 2002:1. Stockholm: Riksantikvarembetets förlag.

Weltevreden, J. W. J., & Van Rietbergen, T. (2007). E-shopping versus city centre shopping: The role of perceived city centre attractiveness. Tijdschrift voor Economische en Sociale Geografie, 98(1), 68–85.

Williams, D. R., Patterson, M. E., Roggenbuck, J. W., & Watson, A. E. (1992). Beyond the commodity metaphor: Examining emotional and symbolic attachment to place. Leisure Sciences, 14, 29–46.

Yazdani Mehr, S., & Wilkinson, S. (2020). The importance of place and authenticity in adaptive reuse of heritage buildings. International Journal of Building Pathology and Adaptation, 38, 689–701.