8.1. Metode
På Færøyene ble det ikke gjennomført noen spørreundersøkelse. Dette skyldes for det første at Færøyene ikke var planlagt som case i prosjektet, og at Færøyene ble trukket inn som case i etterkant. Derfor var ikke spørreundersøkelse på Færøyene lagt inn i budsjettet. For det andre var det også uklart om befolkningsgrunnlaget var stort nok til at man ville kunne oppnå et representativt utvalg. Dermed har ikke denne casestudien kunnet støtte seg på de funnene som ble gjort i spørreundersøkelsen i forbindelse med casestudiene i de andre landene, eksempelvis spørsmålet om man som barn ble tatt med til kulturminner i nærmiljøet.
8.1.1. Gjennomgang av dokumenter
Før besøket til Færøyene var den delen av prosjektteamet som hadde ansvar for dette caset, i kontakt med Nasjonalmuseet på Færøyene for å identifisere aktuelle caser til dette prosjektet. I stedet for å falle ned på ett case ble det valgt to kulturmiljøer, ettersom man i gjennomgangen av casene så at informantene fra de offentlige virksomhetene likevel ville være de samme. Gitt temaet for prosjektet ville også følelsen av sosial bærekraft og stedstilhørighet for færøyingene antakelig være sterk for begge kulturmiljøene, som ikke ligger langt fra hverandre geografisk. Det har også vært utfordrende å skaffe tilstrekkelig antall informanter, ettersom nettverket på Færøyene ikke er så stort for forskerteamet. Forskerteamet anså derfor at det å belyse temaet fra en beboerforening og fra boende i de to ulike kulturmiljøene ville utfylle hverandre tilstrekkelig til å kunne gi et godt bilde for denne casestudien.
Man har også gjennomgått dokumenter i forkant, og det har blitt ettersendt dokumenter fra informanter i etterkant av casestudien, som også har blitt gjennomgått.
8.1.2. Intervjuer
Data brukt for å belyse undersøkelsesspørsmål, bygger hovedsakelig på intervjuer som ble gjennomført på Færøyene 17.–19. oktober 2022.
Personene som ble intervjuet, har enten tilknytning til kulturmiljøene eller jobber i offentlige virksomheter med arbeidsoppgaver som berører undersøkelsesspørsmålene i dette prosjektet. I tillegg ble det gjennomført to bakgrunnssamtaler for bedre å forstå kultur- og forvaltningssystemet på Færøyene, én i forkant av casebesøket og én i Torshavn. Den ene av disse hadde også tilknytning til et av kulturmiljøene som er del av studien, uten at det var tema for samtalen. To av intervjuene fant sted i kulturmiljøene, mens de andre fant sted i informantenes virksomhet.
I den ene virksomheten deltok to personer i intervjuet. Selv om deltakerne ga uttrykk for de profesjonelle holdningene sine til tematikken, kom det også frem at den ene hadde en personlig tilknytning til det ene kulturmiljøet. Det ble derfor også naturlig at noe av intervjuet dreide seg om noen av disse erfaringene. Gitt tematikken for prosjektet er det videre slik at også de andre ansatte i virksomhetene har sine personlige holdninger til kulturmiljøene, som kom til uttrykk underveis i intervjuene.
Intervjuguiden ble utviklet innenfor arbeidsgruppen for dette prosjektet, og den endelige intervjuguiden er gjengitt i Vedlegg 1. Vi valgte en strukturert intervjuguide (Dunn, 2016) for å sikre at intervjuer på tvers av casene dekket sentrale spørsmål til SKUL-prosjektet. Samtidig sto hver enkelt intervjuer fritt til å tilpasse ordbruk og valg av spørsmål til det konkrete caset og den enkelte informanten.
Informantene ble informert om formålet med prosjektet og intervjuet i forkant av samtalen. Informantene måtte også skrive under på en informert samtykkeerklæring, der deltakerne blant annet også ble informert om hvordan dataene skulle brukes, og hvilke rettigheter de hadde. Dette er gjengitt i Vedlegg 2.
I resultatdelen har vi brukt pseudonymer.
Intervjuene ble gjennomført av to forskere på norsk, og informantene svarte på dansk. Hvis det oppsto språkproblemer, ble det benyttet engelsk. Ideelt sett burde intervjuene vært gjennomført på morsmålet til informantene, men forskerne oppfattet det slik at informantene ikke opplevde noen store språkbarrierer.