Go to content

3. Spørre­under­søkelse

I forbindelse med prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse i Norge, Sverige og Danmark for å fange opp befolkningens kjennskap og holdninger til kulturminner/-miljøer. Etter det vi kjenner til, er det ikke gjort noen representativ undersøkelse om befolkningens kunnskap om kulturmiljøer i noen av de nordiske landene tidligere.
De tre viktigste funnene i dette kapittelet:
  1. De aller fleste i alle de tre landene kjenner til kulturmiljøer i nærmiljøet sitt.
  2. Når vi får besøk av mennesker som bor et annet sted, viser vi frem kulturmiljøer i nærmiljøet vårt. Dette tyder på at vi er stolte av kulturmiljøene i nærmiljøet.
  3. Under pandemien økte bruken av kulturmiljøene i nærmiljøene markant i alle de tre landene, men mest i Danmark. Dette viser at det er behov for diversitet i tilbudet til befolkningen også i krisetid.
I de følgende kapitlene skal vi gjennomgå metodene, analysene og funnene fra spørreundersøkelsen som ble sendt ut i de skandinaviske landene.

3.1. Metode

Spørreundersøkelsen ble utarbeidet på bakgrunn av litteratur gjennomgått av forskerne, og i samarbeid med spørrebyrået Opinion AS, som gjennomførte spørreundersøkelsen i de tre skandinaviske landene Norge, Sverige og Danmark. Spørreskjemaet ble utarbeidet i mai/juni 2022 og ble lagt frem for referansegruppen i SKUL under et referansegruppemøte. Et av medlem­mene var ikke til stede, men fikk mulighet til å spille inn svarene sine per e-post og i eget møte med forskerne via Teams. Møtet i referansegruppen foregikk også via Teams.
Skjemaet ble utarbeidet på norsk, og så oversatt til svensk og dansk. Oversettelsene ble kon­trol­lert av referansegruppens medlemmer i de ulike landene samt underleverandørene for å sikre at nyansene med hensyn til tematikken i prosjektet hadde  blitt fanget opp i spørreskjemaet.
Spørreskjemaet i norsk versjon ligger som vedlegg nr. 3 til denne rapporten.
Utvalget ble trukket fra Opinions panel, og undersøkelsen ble gjennomført på Omnibus sommeren 2022. Representativitet ble sikret gjennom kvotering av utvalget på alder, kjønn og geografisk område. Svardatasettet ble i tillegg vektet for frafallsskjevheter innenfor hvert land. Undersøkelsen var nettbasert, slik at respondentene kunne svare på spørre­skjemaet enten på pc, nettbrett eller mobiltelefon. Undersøkelsen var aktiv frem til det hadde kommet inn svar fra minst 500 respondenter i hvert land, og innen medio august var undersøkelsen slutt­ført.
Filen med alle grunnlagsdata, heretter kalt datasettet, ble deretter oversendt til TØI for vasking og analyser­ing i SPSS.  
Datasettet gjør det mulig å analysere data på tvers av landene, innenfor hvert av de enkelte landene og se på kjønnsforskjeller, aldersforskjeller og inntektsforskjeller. Innenfor hvert enkelt land­ er det også mulig å analysere datasettet på tvers av regioner.
Det finnes likevel en grense for hvor langt ned man kan gå når man analyserer denne typen data, før det ikke lenger gir mening og ikke lenger er representativt. Videre er det selvsagt også en grense for hvor mye det er mulig å analysere innenfor rammen av et slikt prosjekt, og hva som vil være interessant både for beslutningstakere og fra et forskningsperspektiv.
Opinion AS har informasjon om respondentenes bakgrunnsdemografi i de lands­dekkende panelene, det vil si kjønn, alder, bosted og inntekt. før vi går videre til å spørre dem om kultur­minner/miljøer. Dette trenger man derfor ikke spørre om. Men vi kartlegger andre forhold som kan ha betydning, som hvor lenge respon­denten har bodd på stedet, om ved­kom­men­de har vokst opp der, og i hvilken grad ved­kom­men­de føler tilhørighet til stedet. I tillegg spør vi dem som i meget eller noen grad svarer at de har tilhørighet til stedet, om følelsen av tilhørighet henger sammen med konkrete forhold, som familie, natur, kultur – og også kulturmiljøet på stedet.
Vi har brukt en rund formulering av sted i hele skjemaet. Vi spør om «stedet der du bor» og definerer det som «byen, tettstedet, kommunen eller området du bor i». Det gir en tolkningsutfordring ettersom samme bosted og kulturminne kan bli definert ulikt av to forskjel­lige personer. Samtidig ønsket vi å ikke være for konkrete – hvis vi avgrenset området for mye, kunne kulturmiljøer som for respondenten var viktige å bo i nærheten av, bli definert ut. Og tilsvarende kunne kulturmiljøer som ikke betydde noe for hverdagslivet, bli definert inn. 
Når det gjelder om respondentene kjenner til noen kulturminner/-miljøer der de bor, hjelper vi respondenten litt på vei ved å gi eksempler. I det norske spørreskjemaet er dette forklart slik:
«Med kulturminner menes spor etter menneskers liv og levemåte, for eksempel bygninger, minnesmerker, bergkunst eller båter. Et kulturmiljø er et område der kulturminnene inngår som del av en større enhet, og kan for eksempel være byområder, seterområder eller industri­områder.» Dersom respondenten ikke kjenner til noen slike i nærmiljøet sitt, er det en rekke spørs­mål som faller ut for denne respondenten, ettersom disse spørsmålene forutsetter at respondenten kjenner til kulturminner i nærmiljøet. Vi kommer tilbake til dette i neste kapittel.

3.2. Funn fra spørreundersøkelsen

3.2.1. Sammenligning mellom landene

Det første spørsmålet vi stilte direkte om kulturminner var: Kjenner du til noen kultur­min­ner eller kulturmiljøer på stedet der du bor? Dersom respondenten ikke svarte «ja» eller «ja, jeg tror det», falt en rekke spørsmål ut for denne respondenten.
Figur 3.1: Kjenner du til noen kulturminner eller kulturmiljøer på stedet der du bor?
Som vi ser av grafene, er det danskene som tilsynelatende har lavest kjennskap til kulturminner eller -miljøer i nærområdet. Hvis vi slår sammen dem som med sikkerhet vet at det er kulturminner i nærmiljøet, og dem som tror det er kulturminner der, finner vi at til sammen 67 % av danskene kjenner til kulturminner i nærmiljøet sitt. Nordmenn kommer på andreplass med 79 %, og svenskene troner øverst med 89 %.
Under kartleggingen av respondentenes botid osv., det vil si før de fikk direkte spørsmål om kunn­skap om kulturminner, hadde vi et spørsmål om hvorvidt man følte tilhørighet til stedet. Hvis respondenten følte tilhørighet til stedet, fikk han opp en liste over mange forskjellige forhold denne tilhørig­heten kunne knyttes opp mot, og ble bedt om å krysse av for inntil tre alterna­tiver. Dette spørsmålet ble altså stilt før respondentene fikk forklaring med eksempler på hva kulturminner og -miljøer er.
I tabell 3.1 har vi satt opp svarene fra tre av svaralternativene på listen. 
Kulturarv / kulturmiljø i området
Min familie / slekt er herfra
Naturen
Danmark
8 %
22 %
47 %
Norge
8 %
34 %
46 %
Sverige
8 %
34 %
52 %
Tabell 3.1: Hvilke av følgende forhold er det som gjør at du føler tilhørighet til stedet der du bor?
Ikke overraskende kommer natur høyt i alle de tre landene. Slekt skårer likt i Norge og Sverige, men noe lavere i Danmark. Det kan skyldes at avstand ikke er tatt med i undersøkelsen, og at avstandene i Danmark er mindre enn i Sverige og Norge. Kulturmiljøer i området skårer helt likt i alle land. Selv om det tilsynelatende skårer lavt, er funnet likevel interessant, siden kulturmiljøer som har forfalt, er enklere å sette i stand enn natur. Dermed er ikke åtte prosent så lavt i denne sammenhengen.
Senere i undersøkelsen spurte vi om kulturminner/kulturmiljøer har gjort det attraktivt å bosette seg her. Her ser vi imidlertid at svarene fordeler seg annerledes.
Figur 3.2: Kulturminner/kulturmiljøet har gjort det attraktivt å bosette seg her.
Vi ser da at selv om spørsmålet ikke er helt det samme (dette er et mer generelt spørsmål om stedsattraktivitet), så endrer bildet seg. I Danmark er 21 % helt enig, og legger vi det sammen med dem som er litt enig, får vi til sammen 46 %. For Norge blir det 25 %, mens for Sverige blir det 33 %.
Nå kan frafallet i antall respondenter som får dette spørsmålet, ha betydning for at danskene kommer ut som mer enige her. For å få stilt dette spørsmålet – samt de neste spørsmålene – må respondenten ha svart at han kjenner til, eller tror han kjenner til, kulturmiljøer i nærområdet. Hvis respondenten ikke kjenner til kulturmiljøer i nærområdet, blir disse spørsmålene irrele­vante. Det betyr at det er betydelig færre danske respondenter som har blitt stilt dette spørs­målet, jf. figur 3.1 med oversikt over om respondentene kjenner til kulturminner i nærområdet. Det kan da være en seleksjonsskjevhet. Det er kanskje de som er mest interesserte i historie og kultur, som har svart på disse spørsmålene, og disse er sannsynligvis også mest positive til kulturmin­nenes betydning, mens dem som er mindre interesserte i historie, har falt fra. 
I neste spørsmål fremmet vi denne påstanden: I min kommune tar vi kulturminner i bruk som en ressurs i utviklingen av lokalsamfunnet.
Figur 3.3: I min kommune tar vi kulturminner i bruk som en ressurs i utviklingen av samfunnet.
Som vi ser, er de danske respondentene her mer enige med påstanden enn i nabolandene. Til sammen utgjør de to venstre kolonnene 49 % for Danmark. For Norge utgjør de 42 %, mens de for Sverige utgjør 35 %.
I alle landene er det en stor andel som ikke vet hva kommunene eventuelt gjør, ettersom over 18 prosent i Danmark, 20 prosent i Norge og 28 prosent i Sverige svarer «Vet ikke / ikke relevant» på denne påstanden.  
Vi fremmet også følgende påstand: Når jeg har besøk av gjester utenfra, liker jeg å vise frem kultur­minner/-miljøer her jeg bor.
Figur 3.4: Når jeg har besøk av gjester utenfra, liker jeg å vise frem kulturminner/-miljøer her jeg bor.
I Danmark svarer 64 % av respondentene at de liker å vise frem kulturminner i nærmiljøet sitt, mens i Norge svarer 56 % det samme, og tall i Sverige 54 %.
Deretter stilte vi spørsmålet: Jeg har gode minner fra å ferdes ved kulturminner/-miljøer her (på stedet der jeg bor).
Figur 3.5: Jeg har gode minner fra å ferdes ved kulturminner/-miljøer her.
Vi ser at det er omtrent likt fordelt mellom landene på venstre side av grafen, og at det summerer seg til litt over 50 % for alle land på de to venstre svaralternativene. Det vil si At ca. 50 prosent i alle de tre landene er litt eller helt enig i at de har gode minner fra å ferdes ved kulturminner på stedet der de bor.
Vi har med ett pandemispørsmål i undersøkelsen. Påstanden var som følger: Under pandemien har jeg oppholdt meg oftere i/ved kulturminner/-miljøer enn jeg gjorde tidligere. Dette gikk ut til alle respondentene uavhengig av om de kjente til kulturminner og -miljøer i nærområdene sine.
Figur 3.6: Under pandemien har jeg oppholdt meg oftere i/ved kulturminner/-miljøer enn jeg gjorde tidligere.
I Danmark utgjør den venstre siden av grafen 24 %, mens i Norge og Sverige utgjør den henholdsvis 15 % og 13 %. Dette kan virke lite, men det skal nevnes at dette er en økning i bruken av kulturminner og -miljøer fra tidligere. Danmark ligger klart høyest av de tre landene. Det er vanskelig å si hva dette skyldes, ettersom restriksjonene i Norge og Danmark har vært relativt like gjennom hele pandemien. Videre kunne man tenke seg at naturen og friluftslivet som blomstret opp under pandemien, var bakgrunnen for forskjellen, men skal vi tro tabellen tidligere, kan ikke dette alene være årsaken. Danmark og Norge skårer nemlig likt her, mens Sverige skiller seg vesentlig fra de to andre landene. Opplevelsen av plass og det å oppsøke steder der det ikke er så mange andre mennesker, kan derfor være en forklaring på den markante forskjellen mellom Danmark og de to nabolandene. Dette må imidlertid undersøkes nærmere.