Forord

Kulturmiljøer er spor etter mennesker og forteller oss på mange måter historien om oss selv. Men vi vet svært lite om hvor viktig dette er for oss – hva slags følelse av tilknytning det gir, ønske om å flytte til et sted, eller hvordan vi bruker disse kulturmiljøene i krisetid, som når det er en pandemi.

Det er viktig for oss å høre til. Men å vite hva det er som gjør at vi føler at vi hører til, og hva som skaper sosial bærekraft, er noe mer diffust. Det er viktig å finne ut av dette, slik at vi har flere verktøy når vi skal planlegge og utvikle gode lokalsamfunn og regioner, både for at folk skal få økt bolyst, så vi kan tiltrekke arbeidskraft, og for at både barn og eldre kan trives i lokalsamfunnene sine.

Kulturminner og kulturmiljøer har for det meste vært forsket på fra et byggeteknisk, kunsthistorisk, arkitektonisk eller arkeologisk perspektiv. Mens de mer samfunnsvitenskapelige disiplinene har vært mer fraværende. De senere årene har det imidlertid vært rettet mer fokus mot feltet. Kulturmiljøer finnes alle steder der det har vært folk før oss, og det er stort sett overalt der vi er nå.

Vi vil takke Nordisk Ministerråd ved den nordiske biologisk mangfold-gruppen, som har finansiert dette prosjektet. Vi vil også takke referansegruppen vår, Terje Nypan (konsulent/pensjonist), Eske Møller (Realdania), Margareta Dalstrøm (professor Karlstad Universitet), Charlott Hamilton (Riksantikvarämbetet Sverige), Jørn Holme (Generalsekretær Kulturvernforbundet) og Lediulf Mydland (Riksantikvaren, Norge).

Videre vil vi særlig rette en takk til Karl-Johan Bruun-Olsen og Oluffa Undir Kletti for hjelp til å tilrettelegge for casestudiene på Færøyene. Og til Christina Djurhuus Christiansen på Nasjonalmuseet Færøyene.