1. Innledning

Denne rapporten er et prosjekt ledet av Transportøkonomisk institutt, med bistand fra Implement Consulting Group (Sverige) og konsulentbyrået Is it a Bird (Danmark). I tillegg har det vært en referansegruppe bestående av Terje Nypan (konsulent og pensjonist), Leidulf Mydland fra den norske Riksantikvaren, Charlotte Hamilton, som både har deltatt i prosjektet og deltatt i referansegruppen, Margaretha Dahlstrøm fra Karlstads Universitet og Eske Møller fra Realdania. Den danske statspart valgte å ikke stille med representant i referansegruppen.

Formålet har vært å gjennomføre en kunnskapsinnsamling om kulturmiljøers innvirkning på sosial velferd – et av FNs bærekraftsmål. Blant annet har man gjennom prosjektet ønsket å undersøke om kulturmiljøer har innvirkning på barns, unges og nytilflyttedes velferd, og om kulturmiljøer er viktig for folks trivsel og valg av bosted, for å nevne noen faktorer som inngår i velferdsbegrepet.

Prosjektet har vært finansiert av Nordisk Ministerråd og har løpt gjennom 2022.

I denne rapporten er ordene kulturminner, kulturmiljø og materiell kulturarv brukt om hverandre. I 2019 vedtok det norske Stortinget å bruke ordet «kulturmiljø» som et felles begrep. Utenfor byråkratiet og forskerverdenen er dette imidlertid ikke så godt kjent, og vi måtte derfor benytte andre ord når vi eksempelvis gjennomførte spørreundersøkelser og casestudiene. I Sverige og Danmark har vi brukt de begrepene som forvaltningen bruker, og både intervjuguider og spørreskjemaer har vært til kvalitetssikring i referansegruppen og hos spørreundersøkelsesbyrået før de ble sendt ut.

Når det gjelder sosial bærekraft eller sosialt velvære, har vi valgt å legge OECDs definisjon av sosialt velvære til grunn (OECD, 2022). I denne definisjonen består sosial velferd av en rekke aspekter: inntekt, arbeid og jobbkvalitet, bolig, helse, kunnskap og ferdigheter, miljø­kvali­tet, subjektiv velferd, sikkerhet, balanse mellom arbeid og privatliv, sosiale relasjoner og sivilt engasjement. Definisjonen av sosial bærekraft (velvære) har i tillegg en tidsdimensjon og skiller mellom nåværende velvære, der de ovennevnte aspektene inngår, og framtidig velvære, basert på natur- og humankapital, økonomisk kapital og sosial kapital. Denne forståelsen har preget forberedelsen, gjennomføringen og analysen av intervjuene uten å sette for strenge rammer. Vi var opptatt av å gi rom for ulike forståelser av sosial bærekraft.

Rapporten består for det første av en litteraturgjennomgang i et eget kapitel. I kapittel to presenterer vi spørreundersøkelsen. Denne ble gjennomført i Norge, Sverige og Danmark av Opinion AS. I alle landene er det et representativt utvalg som har svart på spørreundersøkelsen. Til slutt ble det gjennomført to casestudier i henholdsvis Norge, Sverige, Danmark og på Færøyene. Casestudiene har vært omfattende og grundige og kunne derfor vært presentert som selvstendige rapporter. Valg av caser var nøye gjennomtenkt både innenfor hvert land og på tvers av landene for å få en helhet. Dette ble også diskutert med referansegruppen. Vi har lagt opp rapporten slik at noen kan lese hele om de ønsker, mens andre kan lese funn fra sine respektive land og få like stort utbytte. Derfor har casene fra de ulike landene fått hvert sitt kapittel. Metodebeskrivelser for henholdsvis litteraturstudien, spørreundersøkelsen og casestudiene finnes som underkapitler til hver studie.

Det siste kapittelet er en oppsummering av funnene der vi konkluderer og kommer med anbefalinger.