Barrierens omfang
Det ovenstående utgjør et stort problem for svært mange borgere som jobber i et annet nordisk land, da utfordringene kan ha store konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi. Dette gjelder spesielt for grupper som primært lever av offentlig pensjon, sykepenger eller lignende.
Særlig har mange fått problemer etter at lempningsmetoden for pensjon osv. i artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen ble endret i 2009.
Løsning
De nasjonale pensjonsreglene er omfattende og ofte ganske kompliserte. Dette gjør det vanskelig for nordiske borgere å ha oversikt. I den forbindelse anbefales det å utarbeide en enkel løsning på et komplisert problemområde, for å unngå problemer for ansatte som jobber i Norden. Her er de konkrete anbefalingene:
Pensjonsinnskudd til pensjonsordninger opprettet i et annet nordisk land anerkjennes gjensidig som fradragsberettigede.
Løpende avkastning beskattes kun i henhold til lovverket i landet der pensjonsordningen er opprettet.
Kildelandet beskatter pensjonsutbetalingene, mens bostedslandet fritar disse for beskatning (lempning med exemption-metoden). Dette gjelder selv om et annet nordisk land har gitt fradrag. Ettersom beskatningen alltid skjer i kildelandet, er det ikke risiko for «dobbel ikke-beskatning».
Samme prinsipp som ovenfor skal også gjelde utbetalinger i henhold til trygdereglene. Det vil si at utbetalingene kun bør beskattes i landet som utbetaler ytelsen.
Fordelene for borgere/bedrifter
Fordelene for nordiske borgere er at man ikke lenger risikerer å betale høyere skatt enn kolleger som bor og jobber i samme land. Det vil bety at landenes ulike lovverk ikke lenger risikerer å fjerne insentivet til å spare til pensjon i stedet for å få utbetalt alt som lønnsinntekt. Samtidig vil det bli enklere for borgere som bor og jobber i ulike nordiske land, å holde oversikt over lovverket og få større sikkerhet i egen økonomi.
Hvis landet der pensjonsordningen er opprettet, får rett til å kreve avkastningsskatt, vil dette innebære en høyere beskatning av avkastningen for borgere som har danske ordninger og er bosatt utenfor Danmark, ettersom Danmark i dag ikke har hjemmel til å kreve avkastningsskatt av personer med bosted i et annet nordisk land. På den annen side blir beskatningen lik som for personer som er bosatt i Danmark.
I tillegg til de ovennevnte fordelene med tanke på pensjonsordninger vil løsningsforslaget også fjerne utfordringen med at utbetalinger av trygdeytelser blir høyere beskattet hvis skatteyteren bor i et annet nordisk land enn utbetalingslandet.
Løsningsforslaget fjerner dessuten ulempen med pensjonsordninger som er opprettet i Danmark, der det på innbetalingstidspunktet trekkes skatt av AM-bidrag, som ikke blir avregnet som skatt på utbetalingstidspunktet i den ansattes bostedsland.
Konsekvenser for de nordiske landene
I merknadene til lovforslaget til endringsprotokollen av 4. april 2008, som ble utarbeidet på dansk initiativ, fremgår det at endringen til at pensjon osv. også kan beskattes i landet der mottakeren er hjemmehørende, på sikt vil medføre en inntektsgevinst som avhenger av antallet personer som blir hjemmehørende i Danmark eller begynner å motta pensjon fra et annet nordisk land, samt forskjellen mellom beskatningen i Danmark og beskatningen i det andre nordiske landet. Det anslås imidlertid at denne gevinsten blir liten. Går man, jf. løsningsforslaget, tilbake til en modell med beskatning utelukkende i kildelandet, vil dette også innebære et svært lite inntektstap.
Når det gjelder den skisserte dobbeltbeskatningen over tid, dvs. situasjoner der en pensjonsoppsparing beskattes både på innbetalings- og utbetalingstidspunktet, burde det ikke være relevant å diskutere skatteinntekt, da det neppe er hensikten å finansiere velferdssystemene med en dobbeltbeskatning av grensependlernes pensjon.
Det kan heller ikke være skatteinntekter som er grunnen til at trygdeytelser i et nordisk land skal beskattes hardere fordi man er bosatt i et annet nordisk land.
Kort sagt har endringen i 2009 medført en uhensiktsmessig beskatning som har vært til ulempe og har skapt mer administrasjon for både skatteytere og myndigheter.
En gjensidig anerkjennelse av pensjon m.m. og en ordning der beskatningen utelukkende skjer i kildelandet, vil gi vesentlig mindre administrasjon for skattemyndighetene, ettersom det ikke lenger vil være nødvendig å kvalifisere den utenlandske ordningen i henhold til det nasjonale lovverket, vurdere om betingelsene for unntak er oppfylt osv.