Gå til innhold
PROBLEMOMRÅDE 4

Beskatning av pensjon m.m. ved arbeid i et annet nordisk land

Den skattemessige behandlingen av pensjon og trygdeytelser er en av barrierene som nevnes oftest i rapportene som er analysert. Den nåværende praksisen betyr for eksempel at borgere som sparer opp pensjon i et annet nordisk land, risikerer å betale mer skatt enn kolleger som bor og sparer opp pensjon i det samme landet. Dette kan medføre mer administrasjonsarbeid for mange ansatte som jobber på tvers av en landegrense, ettersom de selv må avregne eventuell avkastningsskatt på pensjonsordningen deres i bostedslandet.
Det anbefales å fjerne denne barrieren med en avtale om gjensidig anerkjennelse av alle pensjonsordninger som er opprettet i et nordisk land, og at løpende avkastning og utbetaling utelukkende beskattes i landet der pensjonsordningen er opprettet. På samme måte skal utbetaling av trygdeytelser kun beskattes i utbetalingslandet. Kort sagt er anbefalingen å gå tilbake til ordningen som gjaldt før 2009.

Barrieren for mobilitet

De enkelte landene i Norden har ulike regler og praksiser for beskatning av pensjon og trygdeytelser. Det betyr for eksempel at nordiske borgere som sparer opp pensjon i et annet nordisk land, risikerer å betale mer skatt enn andre med lignende pensjonsordninger. Barrierene kan oppstå i flere sammenhenger, og særlig i forbindelse med
  • pensjonsutbetaling
  • pensjonsinnskudd
  • avkastningsskatt på pensjonsordninger
  • utbetalinger av trygdeytelser
De nevnte hovedutfordringene beskrives nærmere nedenfor. Det bør imidlertid nevnes at det også kan oppstå mindre barrierer i forbindelse med AM-bidrag i Danmark. Les mer om denne problematikken i fotnotene
Med virkning fra inntektsåret 2008 ble arbeidsmarkedsbidraget (AM-bidraget) på 8 % endret fra å være et ansattinnskudd til trygdeordningen til å bli en inntektsskatt på linje med annen inntektsskatt. Ved innbetaling til en dansk pensjonsordning trekker pensjonsselskapet et AM-bidrag på 8 % fra innbetalingen. Som følge av dette er pensjonsutbetalingen fritatt fra AM-bidrag. Dette er uproblematisk så lenge man er bosatt i Danmark. Hvis man derimot er bosatt i et annet nordisk land, vil man få fratrekk for skatten som betales i Danmark på utbetalingstidspunktet. Ettersom AM-bidraget betales ved innbetaling og ikke utbetaling, er det ikke inkludert i fratrekket på utbetalingstidspunktet. Over tid kan dette derfor medføre høyere skatt, tilsvarende AM-bidraget, for ansatte som jobber på tvers av nordiske landegrenser, sammenlignet med fastboende danske pensjonister.
.

Pensjonsutbetaling

Fokuset i tidligere barriererapporter har i første omgang vært på utbetaling av pensjon, nærmere bestemt tilfeller der en person som har jobbet i et annet nordisk land, mottar en pensjon som samlet sett blir høyere beskattet enn hvis personen utelukkende ble beskattet i kildelandet (landet pensjonen utbetales fra), ettersom det kreves ytterligere skatt på utbetalingen i vedkommendes bostedsland.
Ofte fører denne problematikken til en asymmetri, ettersom fradragsretten på innbetalingen er lavere enn skatten på utbetalingstidspunktet.
Hvis en ansatt som er bosatt i Danmark, har en svensk arbeidsgiver som innbetaler til en svensk ITP-tjenestepensjonsforsikring, vil innbetalingen være fritatt for beskatning på innbetalingstidspunktet. Den skattemessige verdien av skattefritaket tilsvarer SINK-skatten, dvs. 25 %, mens skattesatsen på utbetalingstidspunktet er minst ca. 44 %. Det er nok de færreste som frivillig vil velge pensjonssparing med disse betingelsene. Grunntanken er at det skal være et insentiv til å spare til pensjon snarere enn å få alt som lønnsinntekt.
Det ovenstående var ikke et problem før endringen av lempningsmetoden for pensjon osv. i artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen. Les mer om endringsprotokollen og bakgrunnen for denne nedenfor.     

Endringsprotokoll av 4. april 2008 for artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen

Ifølge endringsprotokollen av 4. april 2008 ble lempningsmetoden for pensjon osv. i artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen endret fra exemption- til credit-metoden. Det betyr at før endringen var det kun landet der pensjonen ble utbetalt, som kunne beskatte pensjonsutbetalingen (exemption-lempning). Som følge av endringen kan bostedslandet også beskatte en persons pensjon fra et annet nordisk land, men på en slik måte at bostedslandets skatt av pensjonen reduseres tilsvarende det andre landets skatt av pensjonsutbetalingen.
Endringen skjedde på dansk initiativ, og ifølge merknadene til lovforslaget begrunnes endringen med at den daværende bestemmelsen ga «mulighet for uhensiktsmessige konsekvenser hvis det andre landet beskatter pensjonen, men med en lav skattesats».
Sannsynligvis var det den svenske SINK-skatten på 25 % for pensjonsutbetalinger fra Sverige den danske lovgiveren hadde i tankene med «mulighet for uhensiktsmessige konsekvenser».
I denne sammenhengen ses det bort fra de uhensiktsmessige konsekvensene for den enkelte grensearbeider, der fradraget/fradragsretten på tidspunktet for pensjonsutbetalingen hadde en skattemessig verdi på 25 % (svensk SINK-skatt), mens den samlede skatten på utbetalingstidspunktet kan være så høy som 50 %.
Dette innebærer for eksempel at sykehusansatte som er bosatt i Danmark, pendler til jobb i Sverige og er omfattet av en pensjonsordning tilsvarende en inngått kollektiv avtale, blir utsatt for den ovennevnte asymmetrien, med lav fradragsrett på innbetalingstidspunktet og en potensielt vesentlig høyere beskatning på utbetalingstidspunktet.

Pensjonsinnskudd

Det er imidlertid ikke bare beskatning av pensjonsutbetalinger som er problematisk i en nordisk kontekst, men også innbetaling til pensjonsordninger.
En pensjonsordning med skattefritak/fradragsrett ved innbetaling i henhold til lovverket i arbeidslandet, kan bli skattepliktig som lønnsinntekt på innbetalingstidspunktet i den ansattes bostedsland. Dette innebærer at pensjonen over tid de facto beskattes dobbelt – i bostedslandet på innbetalingstidspunktet og i det tidligere arbeidslandet i forbindelse med utbetalingen.

Eksempel

En ansatt bor i Sverige og jobber 45 % av arbeidstiden i Danmark for en dansk arbeidsgiver. De resterende 55 % av arbeidet utføres fra hjemmekontor i Sverige. Den ansatte har en dansk pensjonsordning via arbeidsgiver (i eksempelet en såkalt rateoppsparing i pensjonsøyemed).
Av Skatteverkets ställningstagande af 2011-07-07 fremgår det at
«Arbetsgivarens inbetalning på arbetstagarens opsparelskonto är enligt svensk rätt att jämställa med en löneutbetalning.»
Skatteverkets vurdering får den konsekvens at 55 % av pensjonsinnbetalingen beskattes som lønnsinntekt i Sverige.
Når den oppsparte pensjonen skal utbetales, beskattes utbetalingen i sin helhet i Danmark.
Konsekvensen av den nåværende bestemmelsen i artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen er altså, som eksempelet ovenfor viser, at grensependlerne kan bli beskattet dobbelt over tid.
Selv om det i eksempelet skulle tegnes en svensk pensjonsforsikring for den svenske ansatte, ville det medføre dobbeltbeskatning over tid med omvendt fortegn, ettersom Danmark ikke skattemessig anerkjenner svenske pensjonsordninger som fradragsberettigede. I dette tilfellet ville 45 % av pensjonsinnbetalingen bli beskattet i Danmark på innbetalingstidspunktet, hvorpå utbetalingen til slutt ville bli beskattet i Sverige. En tilsvarende problemstilling kan også gjøre seg gjeldende i situasjoner der en borger bor i Finland eller Norge og sparer pensjon i et annet nordisk land, eller i situasjoner der borgeren har sin pensjonssparing i Finland eller Norge, men bor i et annet nordisk land.

Avkastningsskatt på pensjonsordninger

Sverige og Danmark har avkastningsskatt på pensjonsordninger, som vanligvis avregnes via pensjonsselskapet. I Norge og Finland er det i utgangspunktet ikke løpende avkastningsskatt på pensjonsordninger.
I den forbindelse kan det oppstå et problem hvis man bor i Sverige og dagpendler til jobb i Danmark (som begrenset skattepliktig til Danmark). I slike tilfeller er man ikke skattepliktig til Danmark av avkastningen på den danske pensjonsordningen. Til gjengjeld må man betale skatt av avkastningen på den danske pensjonsordningen i Sverige.
Samlet sett medfører ikke dette høyere skatt, men det gjør administrasjonen mye vanskeligere for grensependleren, ettersom det ikke administreres av det danske pensjonsselskapet. Den ansatte må i stedet føre avkastningen i sin svenske selvangivelse.
Dette medfører samtidig en likviditetsbelastning, ettersom skatten ikke blir avregnet av pensjonssparingen, som den gjør nasjonalt i Danmark og Sverige, men skal finansieres av grensependlerne med frie midler.

Utbetalinger av trygdeytelser

Når en borger får utbetalinger av trygdeytelser, for eksempel sykepenger, er beløpet vanligvis tilpasset utbetalingslandets skatteregler.
Utfordringen for denne gruppen oppstår når borgeren for eksempel får en utbetaling fra arbeidslandet i forbindelse med sykdom eller lignende.
Mens lønnsinntekten i utgangspunktet kun beskattes i arbeidsgiverlandet, beskattes utbetalinger i henhold til trygdereglene også i bostedslandet, hvor de lempes etter credit-metoden. Dermed betaler man mer i skatt hvis bostedslandet har en høyere skattesats enn landet der trygdeytelsen utbetales.

Eksempel beregnet med Skatteberegner-funksjonen på Øresunddirekts hjemmeside

Gunnar bor i Danmark, men jobber vanligvis i Sverige. Han er 100 % sykemeldt. Han betaler skatt av arbeidsinntekten i Sverige og har trygdeforsikring der. Han betaler skatt i både Sverige og Danmark av de svenske sykepengene på 26 000 SEK per måned. Den svenske SINK-skatten på 20 % (siden økt til 25 %) trekkes fra den danske skatten på 44 %. Ettersom den danske skatten er høyere enn den svenske, er nettobeløpet han får utbetalt hver måned 5300 SEK lavere enn hvis sykepengene kun ble beskattet i Sverige.

Barrierens omfang

Det ovenstående utgjør et stort problem for svært mange borgere som jobber i et annet nordisk land, da utfordringene kan ha store konsekvenser for den enkeltes privatøkonomi. Dette gjelder spesielt for grupper som primært lever av offentlig pensjon, sykepenger eller lignende.
Særlig har mange fått problemer etter at lempningsmetoden for pensjon osv. i artikkel 18 i den nordiske skatteavtalen ble endret i 2009.

Løsning

De nasjonale pensjonsreglene er omfattende og ofte ganske kompliserte. Dette gjør det vanskelig for nordiske borgere å ha oversikt. I den forbindelse anbefales det å utarbeide en enkel løsning på et komplisert problemområde, for å unngå problemer for ansatte som jobber i Norden. Her er de konkrete anbefalingene:
  • Pensjonsinnskudd til pensjonsordninger opprettet i et annet nordisk land anerkjennes gjensidig som fradragsberettigede.
  • Løpende avkastning beskattes kun i henhold til lovverket i landet der pensjonsordningen er opprettet.
  • Kildelandet beskatter pensjonsutbetalingene, mens bostedslandet fritar disse for beskatning (lempning med exemption-metoden). Dette gjelder selv om et annet nordisk land har gitt fradrag. Ettersom beskatningen alltid skjer i kildelandet, er det ikke risiko for «dobbel ikke-beskatning».
  • Samme prinsipp som ovenfor skal også gjelde utbetalinger i henhold til trygdereglene. Det vil si at utbetalingene kun bør beskattes i landet som utbetaler ytelsen.

Fordelene for borgere/bedrifter

Fordelene for nordiske borgere er at man ikke lenger risikerer å betale høyere skatt enn kolleger som bor og jobber i samme land. Det vil bety at landenes ulike lovverk ikke lenger risikerer å fjerne insentivet til å spare til pensjon i stedet for å få utbetalt alt som lønnsinntekt. Samtidig vil det bli enklere for borgere som bor og jobber i ulike nordiske land, å holde oversikt over lovverket og få større sikkerhet i egen økonomi.
Hvis landet der pensjonsordningen er opprettet, får rett til å kreve avkastningsskatt, vil dette innebære en høyere beskatning av avkastningen for borgere som har danske ordninger og er bosatt utenfor Danmark, ettersom Danmark i dag ikke har hjemmel til å kreve avkastningsskatt av personer med bosted i et annet nordisk land. På den annen side blir beskatningen lik som for personer som er bosatt i Danmark.
I tillegg til de ovennevnte fordelene med tanke på pensjonsordninger vil løsningsforslaget også fjerne utfordringen med at utbetalinger av trygdeytelser blir høyere beskattet hvis skatteyteren bor i et annet nordisk land enn utbetalingslandet.
Løsningsforslaget fjerner dessuten ulempen med pensjonsordninger som er opprettet i Danmark, der det på innbetalingstidspunktet trekkes skatt av AM-bidrag, som ikke blir avregnet som skatt på utbetalingstidspunktet i den ansattes bostedsland.

Konsekvenser for de nordiske landene

I merknadene til lovforslaget til endringsprotokollen av 4. april 2008, som ble utarbeidet på dansk initiativ, fremgår det at endringen til at pensjon osv. også kan beskattes i landet der mottakeren er hjemmehørende, på sikt vil medføre en inntektsgevinst som avhenger av antallet personer som blir hjemmehørende i Danmark eller begynner å motta pensjon fra et annet nordisk land, samt forskjellen mellom beskatningen i Danmark og beskatningen i det andre nordiske landet. Det anslås imidlertid at denne gevinsten blir liten. Går man, jf. løsningsforslaget, tilbake til en modell med beskatning utelukkende i kildelandet, vil dette også innebære et svært lite inntektstap.
Når det gjelder den skisserte dobbeltbeskatningen over tid, dvs. situasjoner der en pensjonsoppsparing beskattes både på innbetalings- og utbetalingstidspunktet, burde det ikke være relevant å diskutere skatteinntekt, da det neppe er hensikten å finansiere velferdssystemene med en dobbeltbeskatning av grensependlernes pensjon.
Det kan heller ikke være skatteinntekter som er grunnen til at trygdeytelser i et nordisk land skal beskattes hardere fordi man er bosatt i et annet nordisk land.
Kort sagt har endringen i 2009 medført en uhensiktsmessig beskatning som har vært til ulempe og har skapt mer administrasjon for både skatteytere og myndigheter.
En gjensidig anerkjennelse av pensjon m.m. og en ordning der beskatningen utelukkende skjer i kildelandet, vil gi vesentlig mindre administrasjon for skattemyndighetene, ettersom det ikke lenger vil være nødvendig å kvalifisere den utenlandske ordningen i henhold til det nasjonale lovverket, vurdere om betingelsene for unntak er oppfylt osv.
Nordisk ministerråd I www.norden.org/publikationer I pub@norden.org