Hovedkonklusjoner

Skatteområdet er komplekst, og de ulike problemstillingene har viktige nyanser, som beskrives under de sentrale problemstillingene senere i rapporten. På overordnet nivå kan de eksisterende barrierene imidlertid sammenfattes i to hovedkonklusjoner:

For borgere som arbeider i et annet nordisk land, kan det være uforutsigbart hvilke registrerings- og innberetningsforpliktelser man har, hvor skatten skal avregnes og hva den endelige skatten faktisk blir.

Blant annet lempes det ulikt ved dobbeltbeskatning, avhengig av hvilken inntektstype det er snakk om. Se forklaringen på de ulike lempningsmetodene sist i avsnittet.

Lovverket er komplekst og har mange særregler som gjør det vanskelig å navigere, og dette fører til uhensiktsmessig skattemessig behandling av bestemte grupper.

Bedriftene risikerer mye administrativt arbeid hvis ansatte fra et annet nordisk land jobber hjemmefra, selv om registreringen ikke er avgjørende for om landene får en andel av skatteinntektene, da dette bestemmes gjennom borgerens selvangivelse og den nordiske trekkavtalen.

For den ansatte kan det bety at en for stor andel av lønnen trekkes i skatt i løpet av året. Dette refunderes gjennom selvangivelsen, men forsinkelsen kan medføre likviditetsproblemer i løpet av året, og endringer i valutakurser kan skape stor usikkerhet.

I tilfeller der en borger blir skattepliktig i både arbeidsgiverlandet og bostedslandet, kan bostedslandet beskatte hele borgerens globale inntekt. Bostedslandet skal imidlertid kompensere for den skatten som allerede er betalt i forbindelse med lønnsutbetalinger i arbeidsgiverlandet, med en såkalt lempning.

Hvilken lempningsmetode bostedslandet benytter, varierer avhengig av den enkeltes situasjon. I noen tilfeller benyttes den såkalte exemption-metoden, der det ikke skal betales skatt i bostedslandet av lønnsinntekter som beskattes i arbeidslandet. Andre ganger benyttes den såkalte credit-metoden, der bostedslandet beskatter hele inntekten, men trekker fra det minste av følgende to beløp: 1) den innbetalte skatten i arbeidslandet eller 2) den i bostedslandet beregnede skatten av inntekten i arbeidslandet.

For den enkelte har credit-metoden altså negative økonomiske konsekvenser hvis bostedslandet har en høyere skattesats enn arbeidsgiverlandet. Med andre ord beskattes noen borgere hardere enn andre, noe som fører til at mobiliteten for disse gruppene svekkes.