De nordiske landene ønsker at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Et integrert nordisk arbeidsmarked for bedrifter og borgere er en naturlig del av denne ambisiøse visjonen. Her spiller den nordiske skatteavtalen og administrasjonen av denne en avgjørende rolle.
Covid-19-pandemien viste imidlertid at det er åpenbare utfordringer med anvendelsen av den nordiske skatteavtalen, andre bilaterale avtaler og nasjonalt lovverk. Under pandemien risikerte ansatte med arbeidssted på den andre siden av en nordisk grense, skatteproblemer hvis de fulgte anbefalingene om å jobbe hjemmefra. Disse utfordringene ble påpekt av Grensehinderrådet, som ved flere anledninger oppfordret de nordiske regjeringene til å innføre unntak for alle som ufrivillig måtte jobbe hjemmefra under pandemien.
Pandemien er forbi, men ønsket om å jobbe hybrid eller hjemmefra er kommet for å bli. En undersøkelse foretatt av KPMG, viser at nesten 90 % av 530 selskaper har eller vurderer å innføre en policy som tillater de ansatte å jobbe hjemmefra. Dette er et ønske fra eksisterende ansatte, og en betingelse for å kunne konkurrere om de største talentene i verden, eller i dette tilfellet i Norden.
Det er imidlertid ikke bare beskatning av lønnsinntekt i forbindelse med hjemmearbeid som skaper problemer for ansatte og bedrifter. For eksempel viser undersøkelser at det kan oppstå usikkerhet, høyere beskatning og ekstra administrasjon i forbindelse med inn- og utbetaling av pensjon, og i tilfeller der den samme arbeidsgiveren skal registrere og forholde seg til beskatningsregler, beskatningstidspunkter og lønnsadministrasjon i flere land.
Hvis Norden skal utvikle seg til en vekstregion med et integrert arbeidsmarked med mobilitet for borgere og bedrifter, krever det et større fokus på nettopp borgerne og bedriftene, slik at lovverk og administrasjon støtter opp om deres muligheter. Dette løftes også frem i en av de elleve anbefalingene som den tidligere finske ministeren Jan-Erik Enestam presenterte i sin strategiske analyse av den nordiske kriseberedskapen, som ble gjennomført på oppdrag fra de nordiske samarbeidsministrene i 2021.
De nordiske landene har i dag flere avtaler som regulerer arbeid hjemmefra og på tvers av landegrenser. Felles for disse avtalene er at de tar utgangspunkt i landenes behov for å sikre skattegrunnlaget. I dette perspektivet fungerer avtalene godt, men i praksis er det tydelig at de ikke fremmer Norden som et integrert arbeidsmarked. Mobiliteten i Norden er truet hvis vi ikke justerer de eksisterende beskatningsavtalene for ansatte som bor i et nordisk land og jobber i et annet. Det har imidlertid manglet et felles og verifisert kunnskapsgrunnlag for politisk debatt og handling når det gjelder skattespørsmål.
I 2022 satte derfor Nordisk Ministerråd og Grensehinderrådet – i samarbeid med Nordisk Råd – i gang et prosjekt som skal identifisere de sentrale problemstillingene og anbefale mulige løsninger. Formålet med rapporten er å gi et best mulig grunnlag for videre politisk arbeid samt å løse problemene med de nordiske beskatningsreglene i forbindelse med hybrid arbeid og hjemmearbeid.
I første omgang har KPMG og Resonans Nordic gjort en analyse av området og anbefalt løsninger på de sentrale problemstillingene som ble identifisert i analysen, som primært er basert på skrivebordsanalyse i tillegg til eksisterende kunnskap og ekspertise hos KPMGs eksperter.
Deretter har prosjektgruppens rapportutkast blitt fremlagt på dialogmøter og høringer i alle de nordiske landene. Formålet med dette var å verifisere problemstillinger og løsningsforslag, i alle fall fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
Vi kan på dette grunnlaget bekrefte at rapporten har bred støtte blant arbeidsgiverorganisasjoner og fagforeninger i hele Norden. Beskrivelsen av problemstillingene er riktig, og det er en oppfattelse av at de foreslåtte løsningene vil skape forbedringer. Det har vært viktig for oss å levere en rapport der beslutningstakerne kan være trygge på at løsningene er etterspurt blant en stor andel av fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene i Norden.
Etter dialog- og høringsprosessen (desember 2022 – april 2023) har prosjektgruppen revidert rapportutkastet, slik at tilbakemeldinger fra dialogmøter og høringer nå er en del av vedleggene til den endelige rapporten. Rapporten danner derfor et verifisert grunnlag for den videre politiske debatten om oppdatering av den nordiske skatteavtalen, med fokus på problemstillinger rundt hybrid arbeid og hjemmearbeid.
Vi har i denne rapporten jobbet med en oppdateringsfrist med tanke på løpende endringer av skattelovene i de nordiske landene. Fristen var 1. desember 2022, ettersom vi i desember begynte med dialogmøter og derfor «låste» innholdet, slik at alle møter og høringer kunne gjennomføres på grunnlag av samme rapport.