PROBLEMOMRÅDE 2

Arbeidsgivere i et annet nordisk land risikerer i flere tilfeller å måtte trekke skatt og rapportere lønnsutbetalinger i flere land for den samme ansattes lønn. Det betyr at bedriften risikerer å måtte registrere seg som arbeidsgiver i det aktuelle landet, noe som medfører mye ekstra administrasjon. Dette ekstra administrasjonsarbeidet kan gjøre det mindre attraktivt å ansette en borger fra et annet nordisk land og la vedkommende jobbe hjemmefra. Barrieren begrenser dermed nordiske borgeres mobilitet og muligheter samt bedriftenes tilgang til kompetanse.

En ansatt som er bosatt i Sverige, jobber delvis fra boligen i Sverige, men også i Danmark, for sin danske (formelle) arbeidsgiver. Ettersom Norge også inngår i den ansattes ansvarsområde, krever jobben at han delvis utfører arbeid hos konsernselskapet i Oslo. Konsernselskapet vurderes etter norsk lov å være den økonomiske arbeidsgiveren.

Konklusjon: Danske formelle arbeidsgivere må, i tillegg til arbeidsgiverforpliktelsene i Danmark, registrere seg som arbeidsgiver i Norge og Sverige, trekke skatt og rapportere lønnsinntekt for den delen av inntekten som gjelder arbeid som er fysisk utført i henholdsvis Norge og Sverige.

Arbeidsgivere i et annet nordisk land risikerer i flere tilfeller å måtte trekke skatt og rapportere lønnsutbetalinger i flere land for den samme ansatte. Dette kan bedriften kun gjøre hvis den registrerer seg som arbeidsgiver i den ansattes bostedsland, noe som medfører mye ekstra administrasjon.

I Danmark inntrer arbeidsgiverforpliktelser for bedrifter fra andre nordiske land dersom bedriften vurderes å ha et fast driftssted i Danmark, jf. avsnittet om fast driftssted ovenfor.

Sverige og Norge har imidlertid en mer omfattende lovgivning. Her får utenlandske bedrifter registreringsplikt så snart de ansetter en borger med bosted i Sverige/Norge og vedkommende utfører en del av jobben sin fra hjemmekontor. I Finland må en utenlandsk arbeidsgiver innberette lønn til det finske inntektsregisteret på månedsbasis.

Nederst i avsnittet er det mer detaljerte beskrivelser av lovverk og praksis i de enkelte nordiske landene.

Registreringsforpliktelsen utgjør en hindring for fleksible, virtuelle arbeidsplasser der det ikke er avgjørende å være fysisk tilstede på kontoret. Lovverket er også en alvorlig hindring for et integrert arbeidsmarked, ettersom nordiske arbeidsgivere kan komme til å unngå å ansette personer som er bosatt i et annet nordisk land. Dette gjelder spesielt for mindre bedrifter som ikke har et økonomisystem eller ressurser til å administrere de ekstra forpliktelsene i forbindelse med føring av lønn og ytelser i henhold til utenlandsk lovverk.

Ettersom det ikke finnes tall på hvor mange ansatte som jobber på tvers av landegrenser, for eksempel hjemmefra, eller også er tilknyttet et konsernselskap i et annet nordisk land, er det vanskelig å vurdere omfanget av barrieren.

Det anbefales at det fremover kun skal innberettes og trekkes forskuddsskatt i arbeidsgiverlandet, slik at arbeidsgiverne ikke lenger risikerer å måtte forholde seg til flere lands lovverk for den samme lønnsinntekten, blant annet i forbindelse med ulike beskatningstidspunkter, skattemessige verdier av ytelser, innberetningsplikt, skattetrekk osv.

Formålet med den nordiske trekkavtalen, som trådte i kraft 1. januar 1998, var nettopp at det kun skal trekkes forskuddsskatt i ett land. Til dette formålet er det utstedt to skjema, NT1 og NT2. En ansatt og en arbeidsgiver som er hjemmehørende i forskjellige land, kan bruke disse skjemaene til å anmode om at all skatt skal trekkes enten i bostedslandet eller i arbeidslandet (ved arbeid i et annet nordisk land).

Det foreslås at trekkavtalen suppleres med et utvidet NT3-skjema til situasjoner der arbeidsgiveren er hjemmehørende i et annet nordisk land enn den ansatte. En nordisk arbeidsgiver med en ansatt med bosted i et annet nordisk land kan bruke NT3-skjemaet til å anmode om at all lønn skal innberettes og all skatt trekkes i arbeidsgiverlandet. Når året er omme, avregnes eventuell skatt til den ansattes bostedsland. Dette vil forenkle administrasjonen for arbeidsgiverne og sikre at det ikke forekommer løpende dobbelt skattetrekk. Samtidig vil det sikre at arbeidsgiverlandet og bostedslandet får de riktige skatteinntektene. Med et godkjent NT3-skjema unngår arbeidsgiveren også registrerings- og rapporteringsforpliktelser i medarbeiderens bostedsland.

Det ovenstående krever imidlertid en styrking av den nåværende administrasjonen av trekkavtalen, da det i mange tilfeller tar alt for lang tid før selvangivelsene er lignet, skatten er fordelt mellom landene og eventuell overskytende skatt eller restskatt for den ansatte er beregnet. En mulighet kan være at skattemyndighetene i Norden tar i bruk en felles elektronisk kalender, der den ansatte kan registrere i hvilke land arbeidet er utført. Dermed har skattemyndighetene alle opplysninger som trengs til ligningen.

Det foreslås at samme prosess brukes i tilfeller der en ansatt er skattepliktig for lønnsinntekten sin i flere enn to nordiske land. Skatteplikt i flere enn to land er ikke uvanlig for personer som har en nordisk stillingsfunksjon eller f.eks. bor i Sverige og har dansk (formell) arbeidsgiver, men utfører en del av jobben sin for et konsernselskap i Norge (økonomisk arbeidsgiver). Når arbeidsgiveren sender inn det foreslåtte NT3-skjemaet, varsles myndighetene i Norge og Sverige om at lønn blir innberettet og kildeskatt trukket for hele lønnsinntekten i Danmark. Lønnsinntekten fordeles deretter for beskatning basert på de innberettede opplysningene om den ansattes arbeidsmønster via den elektroniske kalenderen.

Løsningsforslaget bør, i tillegg til privatansatte, også dekke ansatte kunstnere og idrettsutøvere

Forslaget tar ikke høyde for tilfeller der betalingen går til et selskap opprettet av artisten, eller hvis den går til en agent. Fokuset er på artister og idrettsutøvere som er tilknyttet en privat aktør i et annet nordisk land, for eksempel en opera eller en fotballklubb.

samt offentlig ansatte.

For nordiske bedrifter blir det enklere og mer attraktivt å ansette på tvers av de nordiske landene, fordi de ikke lenger risikerer å måtte forholde seg til to eller flere lands lovverk for den samme lønnsinntekten, blant annet i forbindelse med ulike beskatningstidspunkter, skattemessige verdier av ytelser, innberetningsplikt, skattetrekk osv.

Den anbefalte løsningen vil også styrke mobiliteten for arbeidstakerne i Norden, da de i større grad vil ha mulighet til å jobbe i de andre nordiske landene (også hvis de f.eks. ønsker å gjøre en del av arbeidet hjemmefra).

I et nordisk perspektiv kan de nåværende registreringsforpliktelsene ikke begrunnes med hensynet til skatteinntekter fra ansatte som jobber hjemmefra eller i andre nordiske land. Landene får nemlig skatteinntektene de skal ha i henhold til den nordiske skatteavtalen, via den ansattes selvangivelse og den nordiske trekkavtalen. Så lenge overskytende skatt i arbeidsgiverlandet ikke utbetales før eventuell restskatt er avstemt med bostedslandet, sikres det samtidig mot skatteunndragelse. Den anbefalte løsningen vil med andre ord ikke få konsekvenser for de enkelte landenes skatteinntekter.

Hvis den nordiske trekkavtalen endres som beskrevet ovenfor, vil dette lette myndighetenes administrasjonsarbeid i forbindelse med ansatte som jobber på tvers av nordiske landegrenser.

Nedenfor følger en beskrivelse av de nordiske landenes lovverk og praksis i forbindelse med krav om registrering av lønnsutbetaling til ansatte med bosted i det aktuelle landet.

Sverige innførte fra og med 1. januar 2021 begrepet «økonomisk arbeidsgiver» i det svenske lovverket. Lovverket er ikke problematisk i seg selv. På ett område har det imidlertid fått omfattende konsekvenser for nordiske arbeidsgivere.

Den problematiske delen av det nye lovverket innebærer at utenlandske – herunder nordiske – arbeidsgivere som på månedsbasis utbetaler lønn til en ansatt bosatt i Sverige, må rapportere og trekke skatt i Sverige for lønnsinntekter for arbeid utført fra vedkommendes svenske hjemmekontor. For å kunne håndheve dette må den danske, norske eller finske bedriften registrere seg som arbeidsgiver hos Skatteverket i Sverige. Lønn og ytelser skal føres etter det svenske lovverket, basert på hvor mange dager den ansatte jobber i Sverige i den aktuelle måneden.

Norge har tilsvarende bestemmelser som Sverige. Det innebærer at en utenlandsk bedrift som har en ansatt som delvis jobber fra hjemmekontor i Norge, har plikt til å registrere seg i Norge og innberette lønn og betale forskuddsskatt til skattemyndighetene i Norge.

Per i dag har utenlandske arbeidsgivere rapporteringsplikt i Finland hvis de har ansatte som jobber fra hjemmekontor i landet.

I Danmark avhenger den utenlandske arbeidsgiverens forpliktelser av hvorvidt den har et skattemessig fast driftssted i landet, for eksempel på grunn av et hjemmekontor. Hvis den utenlandske arbeidsgiveren ikke har et skattemessig fast driftssted i Danmark, har den ingen forpliktelse til å rapportere eller trekke skatt av lønnsinntektene. Den ansatte må likevel, via selvangivelsen, angi hvilken del av lønnsinntektene som er skattepliktige i Danmark.