Generelle anbefalinger

Som beskrevet inneholder konklusjonene ovenfor en rekke viktige nyanser innenfor de sentrale problemområdene. I avsnittene nedenfor om de sentrale problemområdene har vi derfor anbefalt noen løsninger for de enkelte områdene. Her vurderer vi også hvilke konsekvenser de ulike anbefalingene vil få for de nordiske landene, blant annet i form av endrede skatteinntekter. På overordnet nivå kan vi imidlertid oppsummere med to generelle anbefalinger:

Gjør reglene enklere

Et enklere regelverk vil gjøre det mer forutsigbart hvor inntekten beskattes og hvor mye skatt borgerne skal betale. Dette skal samtidig sikre at ingen grupper behandles skattemessig urettferdig sammenlignet med andre som jobber og/eller bor i samme land.

Anbefalingen er at all inntekt i utgangspunktet bør beskattes i arbeidsgiverlandet. Dette gjelder også dersom en del av arbeidet for eksempel utføres fra hjemmekontor. Dette vil redusere usikkerheten og sikre den ansatte mot skatteproblemer hvis vedkommende plutselig skal arbeide mer hjemmefra, som tilfellet var i forbindelse med covid-19-pandemien.
Skatteutjevningen bør flyttes fra den enkelte og heller ivaretas mellom landene i henhold til en revidert trekkavtale
Trekkavtalen: C.F.9.2.14.8.3 Norden - Bistandskonvention og trækaftale - info.skat.dk
basert på hvor arbeidet er utført.

Fjern unødig administrasjon

Bedriftene bør kun forholde seg til reglene i sitt eget land. Det anbefales å forenkle reglene slik at forskuddsskatt kun skal innberettes og trekkes i arbeidsgiverlandet. Dette vil redusere den administrative byrden for arbeidsgiverne. Samtidig vil landene fortsatt få skatteinntektene de skal ha, via skatteutjevningen mellom landene.

Formålet med den nordiske trekkavtalen, som trådte i kraft 1. januar 1998, var at det kun skal trekkes forskuddsskatt i ett land. Til dette formålet er det utstedt såkalte NT-skjema. En ansatt og en arbeidsgiver som er hjemmehørende i forskjellige land, kan bruke disse skjemaene til å anmode om at all skatt skal trekkes enten i bostedslandet eller i arbeidslandet (ved arbeid i et annet nordisk land). Trekkavtalen kunne i denne delen utvides med et NT3-skjema i situasjoner der arbeidsgiveren er hjemmehørende i et annet nordisk land enn den ansatte, samt til å dekke innberetning, slik at denne kun gjøres i arbeidsgiverlandet.
En nordisk arbeidsgiver med en ansatt med bosted i et annet nordisk land kan bruke skjemaet til å anmode om at all skatt skal trekkes og innberettes i arbeidsgiverlandet. Når året er omme, avregnes eventuell skatt fra arbeidsgiverlandet til den ansattes bostedsland. Dette vil forenkle administrasjonen for arbeidsgiverne og utgjøre en sikkerhet mot løpende dobbelt skattetrekk. Samtidig vil det sikre at arbeidsgiverlandet og bostedslandet får de riktige skatteinntektene.
Det ovenstående krever en styrking av den nåværende administrasjonen av trekkavtalen, da det i mange tilfeller tar altfor lang tid før selvangivelsene er lignet og skatten overført. En mulighet kan være at skattemyndighetene i Norden tar i bruk en felles elektronisk kalender, der den ansatte kan registrere i hvilket land arbeidet er utført. Via arbeidsgiverens innberetning har skattemyndighetene dermed i prinsippet alle opplysninger – inntektsopplysninger m.m. – som trengs til ligningen.

Et typisk eksempel

Slik er det i dag	Slik bør det være fremover
En bedrift vurderer å ansette en borger fra et annet nordisk land og gi vedkommende muligheten til å jobbe hjemmefra.	En bedrift vurderer å ansette en borger fra et annet nordisk land og gi vedkommende muligheten til å jobbe hjemmefra.
Bedriften må bruke store ressurser på å undersøke reglene for når hjemmearbeid utgjør et fast driftssted i den ansattes bostedsland. Eventuelt må bedriften unnlate å ansette vedkommende med mulighet for hjemmearbeid, eller registrere et fast driftssted, noe som får store administrative og økonomiske konsekvenser.	Bedriften ber om forhåndsgodkjenning av at dette lar seg gjøre uten at hjemmekontoret utgjør et fast driftssted.
Uansett om hjemmekontoret utgjør et fast driftssted, risikerer bedriften å måtte trekke skatt og innberette lønnsutbetalinger i både arbeidsgiverlandet og den ansattes bostedsland. Dette gir store administrative utfordringer for bedriften, selv om registreringen ikke er avgjørende for om landene får skatteinntektene sine, da dette skjer gjennom borgerens selvangivelse og den nordiske trekkavtalen.	Arbeidsgiveren sender inn et NT3-skjema til skattemyndigheten i arbeidsgiverlandet, som deretter opplyser skattemyndigheten i bostedslandet om at det blir innberettet og trukket skatt i arbeidsgiverlandet.
Når året er omme, må borgeren innberette hvor mye arbeid som er utført i de enkelte landene, i selvangivelsen(e) sin(e). Dette betyr mye administrativt arbeid som kan gi borgerne likviditetsutfordringer, fordi det enten blir trukket for mye skatt i løpet av året, hvis arbeidsgiveren har plikt til å trekke skatt i flere land, eller fordi det kommer uventet restskatt.	Via den felles digitale kalenderløsningen kan den ansatte innberette når vedkommende eventuelt har jobbet i andre nordiske land enn arbeidslandet. Dette utgjør, sammen med de innberettede opplysningene, grunnlaget for ligningen av den ansattes skatt i de ulike landene, og dermed en eventuell utveksling av skatteinntekter mellom landene.