Nasjonale møter og høringer

I dette vedlegget beskrives prosessen som er gjennomført i det enkelte land i forbindelse med møte- eller høringsprosessen om skatterapporten. Fire land har hatt fysiske møter, som ble arrangert av det aktuelle landets representant i Grensehinderrådet (Norge, Finland, Sverige og Danmark). Island, Åland og Grønland har hatt skriftlige høringer. På Færøyene har det ikke vært mulig å gjennomføre noen høringsprosess.

Prosjektgruppen ønsket bred representasjon fra det enkelte land, fra både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, slik at det ville være mulig å bekrefte om problemstillingene i rapporten var riktig fremstilt og at løsningsforslagene ville gjøre det enklere å jobbe hjemmefra i Norden.

De skriftlige høringene ble gjennomført ved at den nasjonale representanten for Grensehinderrådet sendte rapporten rundt til relevante interessenter og fikk tilbakemeldinger som er videreformidlet til prosjektgruppen.

Grensehindrerådets nasjonale medlemmer har selv plukket ut relevante møtedeltakere og invitert dem til møtene. Medlemmene har også arrangert møtene med hjelp fra prosjektgruppen, som presenterte problemstillingene og løsningsforslagene i rapportutkastet, før disse ble diskutert.

Nedenfor er det en oversikt over hvem som har deltatt i møter og høringer samt i eventuell etterfølgende skriftlig dialog i de enkelte landene.

Helnordiske problemstillinger

YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) og NFS (Nordens Fackliga Samorganisation) har etter de nasjonale dialogene løftet frem noen problemstillinger (via brev og e-post) som er helnordiske og derfor må behandles på vegne av alle land i Norden. Noen av disse problemstillingene dreier seg om risikoen for at borgere og bedrifter kan unnlate å betale skatt ved innføring av de nye løsningsforslagene. Andre dreier seg om bekymringer rundt trygdeforsikring og arbeidsvilkår ved hybrid arbeid og hjemmearbeid. Både spørsmål og svar for de helnordiske spørsmålene er gjengitt i detalj i dette vedlegget.

På overordnet nivå avviser prosjektgruppen i sitt svar at det er større mulighet til å unnlate å betale skatt hvis de nye forenklingene blir innført, enn hva som er tilfellet med dagens regler.

Når det gjelder spørsmål rundt trygdeforsikring og arbeidsvilkår ved hybrid arbeid og hjemmearbeid, er prosjektgruppens oppdrag kun å analysere skattemessige problemer og løsninger. Derfor er disse problemstillingene utenfor prosjektgruppens oppdrag.

NORGE

Dialogmøtet ble avholdt hos NHO i Oslo 19. desember 2022. Grensehinderrådets norske representant, Vibeke Hammer Madsen, var møteleder. Det var god og konstruktiv dialog på møtet. Det ble konkludert med at problemstillingene i rapporten ga en riktig fremstilling, og løsningsforslagene ble vurdert som gode tiltak for å forenkle regelverket på området.

Prosjektgruppen mottok i etterkant noen merknader om helnordiske problemstillinger fra YS og NFS. Det finnes mer informasjon om disse i slutten av dette vedlegget.

Møtedeltakere

Ellen Mulstad, NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon)
Anne-Lise Rolland, LO (Landsorganisasjonen i Norge)
Kjetil Staalesen, LO (Landsorganisasjonen i Norge)
Bengt Holmen, Akademikerne
Jon Olav Bjergene, Unio (Uovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede)
Morten Skauge, Virke (Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen)
Tore Eugen Kvalheim, Spekter (Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlige eide virksomheter)
Jakob Rasborg, Resonans Nordic
Fredrik Lundgren, KPMG Danmark
Håkon Rakkenes, KPMG Norge
Sandra Forsén, Nordisk ministerråd

Skriftlig tilbakemelding fra LO

Takk for godt møte før jul! Og det er korrekt at vi ga tilslutning til hvilke områder som oppleves som hindringer og forslag til forenklinger av reglene. Dette imidlertid med ett unntak: vi har ikke uttalt oss om hvor skatteplikten bør ligge ved hjemmekontor i ett land og arbeidsgiver et annet land.

Det er åpenbart at reglene bør være klare og det bør være minst mulig administrasjon rundt det. Eksemplene som ble gitt i rapporten og i møtet, viste jo med all tydelighet at det er en god del unødvendig dobbeltarbeid og usikkerhet forbundet med arbeid og bosted i forskjellige land.

Men hverken Kjetil eller jeg hadde nok forutsetninger til å kunne uttale oss på vegne av LO om eksempelvis løsningsforslaget: beskatning i arbeidsgiverlandet.

Med vennlig hilsen
Anne-Lise H. Rolland
Advokatene i LO
Landsorganisasjonen i Norge
Torggata 12, 0181 Oslo
LO-advokatenes Facebookgruppe

Tilbakemelding fra VIRKE

SVERIGE

Dialogmøtet ble avholdt hos Utrikesdepartementet i Stockholm 14. februar 2023. Grensehinderrådets svenske representant, Sven-Erik Bucht, var møteleder. Det var god og konstruktiv dialog på møtet. Det ble konkludert med at problemstillingene i rapporten ga en riktig fremstilling, og løsningsforslagene ble vurdert som gode tiltak for å forenkle regelverket på området.

Prosjektgruppen mottok i etterkant noen merknader om helnordiske problemstillinger fra YS og NFS. Det finnes mer informasjon om disse i slutten av dette vedlegget.

Møtedeltakere:

Sven-Erik Bucht, Grensehinderrådet
Carina Mårtensson, Utrikesdepartementet Sverige
Ellen Dahl, Sydsvenska Industri- och Handelskammaren
Pål M. Jebsen, Norsk-Svenska Handelskammaren Stockholm
Claes Hammarstedt, Svenskt Näringsliv
Sabrina Suikki, Norrbottens Handelskammare
Jenny Rydstedt, Saco (Sveriges akademiker)
Fredrik Lundgren, KPMG Danmark
Johan Rova, KPMG Sverige
Petri Suopanki, Nordisk ministerrådet

DANMARK

Dialogmøtet ble avholdt i Folketinget i København 2. mars 2023. Grensehinderrådets danske representant, Annette Lind, var møteleder. Det var god og konstruktiv dialog på møtet. Det ble konkludert med at problemstillingene i rapporten ga en riktig fremstilling, og løsningsforslagene ble vurdert som gode tiltak for å forenkle regelverket på området.

DI ønsket tilbakemeldinger fra medlemmene med tanke på merknader til rapporten, som ble sendt på e-post til prosjektgruppen i etterkant.

Merknadene dreide seg om begrensninger i arbeidstakernes mobilitet, problemer ved kortvarig arbeid i et annet nordisk land (hybrid arbeid), at «shadow payroll» er ressurskrevende, uklarheter ved tolkning av fast driftssted og problemer med å låne ut ansatte på korte arbeidsopphold i eget konsern. Merknadene er gjengitt i detalj nedenfor.

Møtedeltakere:

Annette Lind, Grensehinderrådet og folketingsmedlem
Søren Kjærsggard Høfler, Dansk Industri
Lene Nielsen, Dansk Industri
Jens Heinrich, Grensehinderrådet og Grønlands representant i København
Stina Saxbøl, Dansk Metal
Jacob Ravn, Dansk Erhverv
Birgitte Nymark, Dansk Arbejdsgiverforening
Tobias Vestergaard Christensen, Fagbevægelsens Hovedorganisation
Jakob Rasborg, Resonans Nordic
Fredrik Lundgren, KPMG Sverige
Petri Suopanki, Nordisk ministerrådet

Tilbakemelding fra Dansk Industri

Mange takk for et godt møte 2. des. om arbeidsmarkedet etter korona i forbindelse med den nordiske skatteavtalen. Vi setter stor pris på innsatsen for å gjøre noe med (bl.a.) de skattemessige hindringene for arbeid på tvers av grensene i Norden.

Som lovet på møtet har DI spurt medlemmene om de har merknader til det gode utkastet til rapporten.

Det har vært positive tilbakemeldinger på rapporten. To bedrifter har kommet med konkrete merknader på grunnlag av deres aktuelle situasjon. Disse merknadene beskrives her:

Én bedrift opplyser at rapporten om «Behov og muligheter for oppdatering av den nordiske skatteavtalen med fokus på arbeidskraftens mobilitet» synes å fokusere mest på pendlere, noe som opplagt er relevant.

Bedriften har imidlertid svært mange ansatte som sendes på kortvarige oppdrag/reiser til bl.a. Norge og Sverige. Typisk arbeidsutleie. Det vil derfor være svært relevant dersom en forenkling av reglene (bl.a. om avregning av skatt) også vil gjelde slike situasjoner, herunder bl.a. at det eventuelt ikke skal gjøres løpende innberetning og avregning andre steder enn i hjemlandet.

Bedriften bruker store ressurser på å kjøre «shadow payroll» i Norge og Sverige, noe som blant annet omfatter å skaffe skattenummer og sikre riktig betaling av skatt i henhold til årsoppgjør. Bedriften har i Danmark en svært presis deling av lønnsdata, som også deles med Skattestyrelsen. Det vil derfor være helt ideelt om plikten til løpende innberetning og trekk av skatt i Norge og Sverige kan erstattes med å kun innberette og trekke skatt i Danmark (med dansk skattetrykk), før det naturligvis gis opplysninger om deling av lønn mellom Danmark/Norge og Danmark/Sverige.

Hvis det jobbes med en felles nordisk kalender, mener bedriften at det også kan være relevant å vurdere å gi arbeidsgiver/ansatte muligheten til å laste opp data fra egne systemer. Mange har enten tidsregistrering eller kalender i andre sammenhenger, og derfor vil automatisk opplasting/synkronisering være verdt å se på.

En annen bedrift opplyser at den på generelt grunnlag opplever de samme utfordringene som er omtalt i rapporten, og støtter en forenkling mot et mer felles regelsett med hensyn til

når det etableres et fast driftssted
færre registreringer i arbeidslandene
beskatning av den ansatte utelukkende i ansettelseslandet
skatteutjevning mellom myndighetene i de respektive landene

Her er bedriftens konkrete merknader om hvilke som er de viktigste hindringene for ansatte som jobber på tvers av grensene i de nordiske landene:

Risiko for fast driftssted

Det er meget komplisert å undersøke risikoen for å få et fast driftssted når ansatte arbeider hjemmefra i et annet land. Selv om det hentes inn en ekstern rådgiver, er det ikke alltid klart når det anses at et fast driftssted er etablert. Dette er spesielt vanskelig å vurdere når det gjelder Norge og Finland.

Registrering i flere land

Hvis bedriften har ansatte som jobber i andre skandinaviske land i et par dager (utlånt eller hjemmearbeid), må den utenlandske bedriften registreres i landet der arbeidet utføres.

Det er dyrt og medfører mye administrasjon for bedriften å registrere seg i andre land. I Norge er det obligatorisk å registrere danske bedrifter dersom de har ansatte som jobber i Norge. Sverige har tatt i bruk lignende regler, og der er det nå obligatorisk å registrere den utenlandske virksomheten hvis det utstedes fakturaer til et svensk datterselskap eller en kunde i Sverige. Dette gjelder selv om de ansatte ikke blir skattepliktige.

Beskatningen av en ansatt fra dag én i Norge og etter 45 dager i Sverige medfører en del administrasjon og ekstra kostnader for bedriften:

Bedriften må trekke personlig inntektsskatt av samme inntekt hver måned i både bostedslandet og arbeidslandet.
Bedriften må opprette en «shadow payroll» i vertslandet:
a. Hvis listen utarbeides internt i bedriften, medfører dette mye administrasjon.
b. Hvis den utarbeides av en ekstern tilbyder, medfører dette ekstra kostnader.
Dette påvirker den ansattes likviditet, med mindre bedriften betaler utenlandsk skatt på vegne av de ansatte og får beløpet tilbakebetalt i forbindelse med selvangivelsen.
Det trengs bistand til utfylling av selvangivelsen i både bosteds- og arbeidsland for å sikre overholdelse av alle regler og utjevning av skatten.

Beskatning av lønnsinntekt ved arbeid i et annet nordisk land

De fleste av bedriftens ansatte som jobber i andre nordiske land, er danske ansatte som jobber i Norge eller Sverige. For disse ansatte er den samlede lønnen skattepliktig i Danmark, og kun inntekt opptjent i Sverige og Norge er skattepliktig i disse landene. De får lempninger i Danmark for skatt betalt i Sverige og Norge. Beskatningen i både bosteds- og vertslandet er for det meste en administrativ byrde, som beskrevet ovenfor under overskriften «Registrering i flere land».

For ansatte som bor i ett nordisk land og jobber i et annet, er det flere kompliserte regelverk som gjelder for beskatningen av den enkelte, f.eks. bilaterale avtaler, ulike måter å unngå dobbeltbeskatning på og innvirkningen av i hvilket land den ansatte omfattes av trygdesystemet. Den aktuelle bedriften har opplevd at det kompliserte regelverket i de nordiske landene har medført at enkelte har takket nei til jobbtilbud (overflytting fra Sverige til Danmark), da det var vanskelig å få full oversikt over de økonomiske konsekvensene.

Beskatning av pensjon

Pensjon er et generelt problem når det gjelder fradrag for utenlandske pensjonsinnskudd og beskatning av utenlandsk pensjon ved utbetaling. Anerkjennelse av de øvrige nordiske landenes pensjonsordninger kan være en god måte å løse problemet på.

Utover dette kan jeg opplyse om at DIs bransjedirektør for DI Transport, Karsten Lauritzen, i dag i Berlingske setter fokus på at fradraget for passering av Øresundsbroen bør justeres (1. avsnitt, side 6 – for å unngå å bryte opphavsrettigheter legger jeg ikke ved artikkelen). En justering av fradraget vil også kunne bidra til å øke arbeidstakernes mobilitet i Norden – i alle fall i Øresund-regionen. Slik reglene er i dag, reguleres fradraget ikke.

Du må gjerne si ifra hvis du har spørsmål om det ovenstående, eller hvis jeg på annen måte kan være til hjelp i prosessen videre. DI er meget interessert i å få til et mer velfungerende nordisk arbeidsmarked.

Med vennlig hilsen
Lene Nielsen
Chefkonsulent

Svar til Danmark (DI) fra prosjektgruppen

Kjære Lene Nielsen

Tusen takk for de detaljerte merknadene til rapporten. Vi leser av merknadene at dere i det store og hele er enige i rapportens løsninger. Løsningene omfatter de aller fleste av problemene dere beskriver. Vi er enige i at et større fokus på «kortvarige turer til Sverige og Norge» og å gi «arbeidsgivere/ansatte muligheten til å laste opp data fra egne systemer i forbindelse med et felles kalendersystem» vil bidra til å lette administrasjonsbyrden for bedrifter i Norden

FINLAND

Dialogmøtet ble avholdt hos KPMG i Helsingfors 1. februar 2023.

Grensehinderrådets finske representant, Kimmo Sasi, var møteleder. Det var god og konstruktiv dialog på møtet. Det ble konkludert med at problemstillingene i rapporten ga en riktig fremstilling, og løsningsforslagene ble generelt vurdert som gode tiltak for å forenkle regelverket på området. Det ble imidlertid uttrykt en viss bekymring for hvordan skatteinntektene skulle fordeles mellom landene etter reformen.

Mødedeltagere:

Niko Pankka, SAK (Finlands Fackförbunds Centralorganisation)
Elena Gorschkow, STTK (Tjänstemannacentralorganisationen)
Pasi Sorjonen, Akava (Centralorganisationen för högutbildade)
Lauri Lehmusoja, EK (Finlands näringsliv)
Jukka-Pekka Hellman, SY (Finlands Företagare)
Emmiliina Kujanpää, EVA (Finnish Business and Policy Forum)
Minna Ojala, Finansministeriet
Ann-Sofie Stude, Utrikesministeriet
Anna-Leena Rautajuuri, VH (Skattemyndigheterna)
Paula Holmström, KPMG Finland
Fredrik Lundgren, KPMG Danmark
Petri Suopanki, Nordisk ministerrådet

ISLAND

Grensehinderrådets islandske representant, Siv Friåleifsdottir, hadde ansvar for høringsprosessen. Hun sendte rapporten medio februar, med frist til 10. mars, til arbeidsgiverorganisasjonen Samtök atvinnulifsins (SA) og arbeidstakerorganisasjonene Alþyåusamband Islands (ASI) og BSRB, Bandalag haskolamanna BHM og Kennarasamband Islands KI (lærerorganisasjon).

Tilbakemeldingen var at problemstillingene i rapporten ga en riktig fremstilling, og løsningsforslagene ble generelt vurdert som gode tiltak for å forenkle regelverket på området.

Tilbakemelding fra Island (lærerforeningen):

(maskinoversatt fra islandsk til dansk, og deretter oversatt til norsk)

Nedenfor er våre svar og generelle begrunnelser.

a) Er du enig i at situasjonen som er beskrevet, har eller kan ha en negativ effekt på dine medlemmer/bedrifter? Ja

b) Er forslagene egnet til å forbedre dine medlemmers/bedrifters mobilitet og/eller arbeidsmiljø? Ja

c) Har du andre forslag? Nei, ikke på det nåværende tidspunkt.

Øvrige kommentarer (maskinoversatt fra islandsk til dansk, og deretter oversatt til norsk):

Enkeltpersoner og/eller familier velger å bo i to eller flere land og/eller flytte mellom land i lengre eller kortere tid. For eksempel kan en lærer ha hatt permisjon for å studere i et annet land, og ektefellen flyttet sammen med vedkommende og jobbet hjemmefra mens læreren studerte, eller personen har hatt to boliger, én i studielandet og en annen på Island. I noen tilfeller jobber ektefellen i to eller flere land. Hvis skattereglene er for kompliserte i landet der læreren ønsker å ta etterutdanning, kan dette føre til at ektefellens arbeidsgiver ikke godtar at ektefellen jobber hjemmefra, f.eks. på grunn av de økte kostnadene forbundet med innkjøp av tjenester i forbindelse med lønnsbehandling eller på grunn av risikoen det vil kunne medføre for arbeidsgiveren at dette arbeidet medfører etablering av et fast driftssted i utlandet. Hvis ektefellens arbeidsgiver ikke godtar hjemmearbeid på grunn av de kompliserte skattereglene og de medfølgende kostnadene, kan dette føre til at den aktuelle læreren velger bort utenlandsstudier.
Det er også eksempler på at læreres ektefeller har valgt å studere i utlandet, og at de aktuelle lærerne har valgt å flytte til utlandet sammen med dem og gi fjernundervisning midlertidig, f.eks. i videregående skole, mens ektefellen studerer. Dette vil være en fordel for arbeidsgiveren (islandsk skole), ettersom læreren ville lære seg et nytt språk og en ny kultur, noe som kan komme skolen til gode. Hvis skattereglene er kompliserte og skolen får behov for å kjøpe lønnsbehandlingstjenester i utlandet, kan dette stå i veien for at hjemmearbeidet/fjernundervisningen blir godkjent.
Kompliserte, flernasjonale skatteregler avskrekker både ansatte, deres familier og arbeidsgivere fra å flytte og studere på tvers av landegrenser, og dette motarbeider formålet med EØS-avtalen.
Det er viktig å legge til rette for at lærere, rektorer og andre kan søke videreutdanning i andre land, blant annet for å øke mangfoldet av utdanning og bakgrunn blant ansatte på Island. Muligheten for studentenes ektefeller til å jobbe hjemmefra kan være avgjørende for om det lar seg gjøre å ta utdanning i utlandet.
Fordelene ved å øke strømmen av arbeidskraft mellom landene, inkludert skoleadministratorer, lærere og studenter, er blant annet et økt mangfold blant ansatte og studenter på arbeidsplasser, også på skolene. Økt mangfold samler mennesker med ulik bakgrunn, for eksempel ulik utdanning og erfaring, noe som kan føre med seg nye, forskjellige og mer gjennomtenkte ideer og beslutninger, da man får flere ulike perspektiver og muligheten til å finne bedre løsninger. Man kan anta at større mangfold kan føre til økt innovasjon og konkurranseevne, noe som kommer hele samfunnet til gode.
Vi kan tilføye at ved å forenkle skattereglene kan det bli enklere for islandske bedrifter å selge varer og tjenester i utlandet, og det kan være en insentiv for utenlandske bedrifter til å starte virksomhet på Island. Kompliserte skatteregler kan også føre til skatteunndragelse og at skatt innberettes i feil land, ettersom det blir for komplisert for arbeidsgivere og lønnsmottakere å innberette inntekter, betale kildeskatt og lønnsrelaterte gebyrer i riktig land.

Svar til Island

Vi takker for refleksjonene og tilbakemeldingene med utgangspunkt i lærerområdet. Vi er overbevist om at dette området representerer lignende problemstillinger på andre fagområder. Vi forstår det slik at dere er enige i våre problemstillinger og løsninger. Takk for tilbakemeldingen.

GRØNLAND

Grensehinderrådets grønlandske representant, Jens Heinrich, hadde ansvar for høringsprosessen. Utkastet til rapporten ble sendt ut medio februar 2023, med svarfrist til 10. mars 2023. Rapporten ble sendt til Skattestyrelsen i Grønland og fagforeningene SIK (Grønlands Arbejdersammenslutning), ASG (Akademikernes Sammenslutning) og IMAK (Lærernes Fagforening).

Tilbakemelding fra Grønland:
Her er en oppsummering av tilbakemeldingene på presentasjonen av skatterapporten, fra Skattestyrelsen i Nuuk ved leder Kim Neumann og juridisk rådgiver Morten Selvejer:

Problemområde 1 – fast driftssted ved hjemmekontor:
- Vi ser den samme økningen i hjemmearbeid, men det er basert på et tynt grunnlag på Grønland, da det er få ansatte fra de andre nordiske landene.
- Mange av folkene fra de andre nordiske landene jobber på trålere, i gruveindustrien og på store anleggsprosjekter samt som konsulenter i byggebransjen.
- Forventningen er at mer hjemmearbeid vil føre til lavere skatteinntekter.
Problemområde 2 – arbeidsgiverens registreringsplikt i flere enn ett land:
- Det finnes allerede en avtale med Danmark, der de fleste kommer fra.
- Det er en forventning om at det er vanskelig å lykkes, da det vil være tilfeller hvor man faller mellom to stoler.
Problemområde 3 – beskatning av lønnsinntekt ved arbeid i et annet nordisk land:
- I praksis er systemet ikke satt opp for å utbetale lønn uten CPR-nr. Det vil gjøre det vanskelig med nordiske ansatte.
- Det må etableres et slags ekstra registreringsnummer for ansatte
- Det forventes at Grønland vil tape penger.
- Det er derfor behov for skatteavtaler med de andre nordiske landene (avtaler med Sverige og Finland mangler).
Problemområde 4 – beskatning av pensjon m.m. ved arbeid i et annet nordisk land
- Grønland har en avtale med Danmark på pensjonsområdet (siden 2017).
- Den nåværende ordningen, der beskatningen skjer på innbetalingstidspunktet, fungerer for Grønland.
- Grønland vil miste skatteinntekter hvis beskatningen skjer på utbetalingstidspunktet.

Svar til Grønland

Kjære Kim Neumann og Morten Selvejer

Takk for tilbakemeldingen på rapport og løsninger.

Angående problemområde 1 i forbindelse med skatteinntekter legger vi opp til at inntektene i utgangspunktet skal fordeles som i dag, basert på hvor arbeidet er utført (jf. artikkel 15 i den nordiske overenskomsten for å unngå dobbeltbeskatning), men det kan utvilsomt være andre forhold som bør vektlegges i en utjevningsordning.

Når det gjelder de resterende problemområdene, anbefaler vi at Danmark ivaretar deres hensyn i forbindelse med skatteproblemer ved hjemmearbeid. Kommentarene deres er derfor tatt med i rapporten.

ÅLAND

Grensehinderrådets representant, Max Andersson, hadde ansvar for høringsprosessen. Rapporten ble sendt ut medio februar, med svarfrist til 15. mars. Rapporten ble sendt til utvalgte personer i Ålands landskapsregering, samt til fagforeningene, arbeidsgiverorganisasjonene, de største bedriftene og universitetet.

Tilbakemelding fra Mathias Brink, Ålands landskapsregering

For de som har Sverige som bosättningsland och har Finland som arbetsgivarland genom sitt arbete på Åland, ar det viktigt att få till sarskilt två forenklingar av regleringen.
Det ena losningsforslaget ar att hemarbete i bosättningslandet ska jämställas med arbete i arbetsgivarlandet. Det är ett väldigt viktigt forslag som skulle få en stor praktisk betydelse for den enskilde som arbetar på Åland, men har Sverige som bosattningsland.
Det andra losningsforslaget ar att oavsett om man ar privat- eller offentliganställd tillämpas exemptionsmetoden på tjänsteinkomsten. Det skulle kunna göra Ålands arbetsmarknad mer attraktiv, då Ålands skattekvot ar betydligt lagre an Sveriges.

Tilbakemelding fra Sofia Higson, Ålands landskapsregering

Min generella observation ar att forslagen i rapporten bidrar till ett mer hanterligt skattesystem for skattskyldiga och därmed ligger i linje med landskapsregeringens budgetmål om att det ska vara lätt att jobba på distans från Åland. Nar det galler inverkan på skatteintäkterna skulle vi nog behova analysera de faktiska effekterna som forslagen skulle innebära. I nulaget har jag inte haft tid att göra en sådan analys.
I allmänhet anser jag att rapporten är inriktad på och baserad på gränssituationen i Oresund. Det ar val en naturlig effekt på att de fiesta granspendlarna befinner sig dar, men det gor det lite svårare att utlasa konsekvenserna for vår granssituation Sverige-Finland.
Problemområde 2 och 3 foreslås losningar om att en gemensam elektronisk kalender ska inforas och ett utjamningssystem for de arbetare som valjer beskattning i arbetslandet. Sådana losningar torde krava systemandringar eller upprattande av nya gransoverskridande system. Det kan vara tidskravande och kostsamt och torde utgora en konsekvens for de nordiska landerna, men det namns inte under respektive problemområde.

Svar til Åland

Kjære Sofia og Mathias

Takk for deres positive svar på rapporten. Vi er glade for at rapporten tar for seg noen relevante problemstillinger og at dere opplever løsningene som relevante. Vi vil imidlertid påpeke at løsningene er tenkt som felles nordiske problemstillinger med fokus på alle land og nordiske grenser, ikke med spesielt fokus på enkelte grenseregioner.

FÆRØYENE

Det har ikke vært mulig å gjennomføre noen høringsprosess på Færøyene.

Helnordiske spørsmål
NFS (Nordisk Faglig Samling)

Tilbakemelding fra NFS

Til Grensehinderrådet, Nordisk ministerråd

Kjære nordiske kolleger

Jag vill forst tacka for konstruktivt och givande dialogmote i Stockholm den 14 februari rorande nordiska skatteavtal med koppling till arbete i ett gransoverskridande perspektiv. Det var ett mycket bra samtal och dialog och vi fick en god presentation over såval utmaningar som de mojliga losningar som konsulterna pekar på.

Vid motet kom vi overens om mojligheten att lamna kompletterande synpunkter infor det avslutande arbetet kring uppdraget. Som vi från NFS sida framhållit vid flera tillfallen ar vi i grunden positiva till okad mobilitet och integration på den gemensamma nordiska arbetsmarknaden. Det ar viktigt att det regelverken inte hammar mobiliteten.

Samtidigt så har vi också pekat på att regelverk och mojliga forenklingar av existerande regleringar och rutiner inte får forandras eller forenklas i en sådan utstrackning att det kan anvandas for dumping av villkor i olika lander eller så att man valjer etableringar, driftstallen och skattefordelar i syfte att kringgå existerande regler eller dra fordelar av ett forenklat regelverk som leder till osunda konkurrensfordelar eller urholkar definierade villkor och/eller socialt skydd.

Vi har nu diskuterat dessa aspekter narmare med några av medlemsorganisationerna i NFS och vill utifrån detta komplettera med att det också ar viktigt att såval rapporten som forslag på mojliga losningar också på ett mer tydligt satt an hittills fångar upp dessa utmaningar, så att nya forslag inte resulterar i oonskade konsekvenser, samtidigt som vi givetvis fortsatt delar ambitionen att underlatta for såval arbetstagares som seriosa verksamheter kring dessa frågor. For att belysa detta och ge några konkreta exempel på utmaningar och frågor som bor fångas upp och lyftas fram bifogar vi denna rapport utarbetad av våra kollegor på norska YS.

Vi står givetvis till forfogande for en fortsatt dialog och diskussion kring dessa frågor.

Med vanlig halsning
Magnus Gissler
Generalsekreterare / General Secretary

Svar til NFS (Magnus Gissler)

Vi henviser til samme svar som vi har gitt til YS nedenfor

YS
(Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)

Tilbakemelding fra YS

Svar på helnordiske spørsmål fra NFS og YS

Prosjektgruppen takker for den positive og imøtekommende dialogen vi har hatt på møtet, og vi er glade for at YS og NFS også mener at skatteproblemene vil bli løst for de som jobber hjemmefra på tvers av landegrenser, slik at lønnsmottakere og bedrifter opplever færre problemer og mindre administrasjon.

YS og NFS peker på tre overordnede problemområder:

det sosiale sikkerhetsnettet
hjemmekontor
bedriftsplanlegging for skatt og arbeidsvilkår

Punkt 1 og 2 dreier seg om arbeidsvilkår og retten til sosiale ytelser ved hybrid arbeid og hjemmearbeid, og er utenfor rapportens ansvarsområde. Det er ikke opp til prosjektgruppen å besvare disse problemstillingene.

Punkt 3 handler om risikoen for at en bedrift eller arbeidstaker kan utnytte de foreslåtte reglene til å få lavere beskatning ved å la seg registrere i et annet land. For enkelhets skyld har vi tatt med YS’ eksempel i svaret.

YS’ eksempel på evt. utnyttelse av skattereglene:

«Hvis en bedrift ikke skal ta hensyn til hvor de ansatte har bosted, og ikke skal etablere seg i samme land som de ansatte, kan bedriften velge å kun etablere seg i landet der bedriften får de beste vilkårene med tanke på selskapsskatt. En norsk IT-bedrift som har alle sine ansatte i Norge, kan for eksempel velge å etablere virksomheten sin i Sverige for å oppnå lavere selskapsskatt, samtidig som de beholder alle sine norske ansatte, men på hjemmekontor.»

Svar til YS og NFS:

Det ovenstående eksempelet er ikke en risiko med de foreslåtte løsningene i skatteanalysen.

For det første vil de ansatte bli beskattet i bostedslandet hvis arbeidet utelukkende utføres der. For det andre vil fordelingen av skatt skje mellom arbeidslandet og bostedslandet etter samme prinsipp som i dag, basert på hvor arbeidet er utført.

Det nye i prosjektgruppens forslag er at skatteinntektene fordeles mellom landenes skattemyndigheter, og ikke som i dag, basert på den enkelte ansattes selvangivelse. Dette vil gi mindre arbeid og administrasjon med å levere selvangivelse i to land, og dermed også redusere risikoen for feil.

Vi ser ingen risiko for at bedrifter vil etablere seg i landet med de beste skattemessige vilkårene, jf. deres eksempel der en bedrift etablerer seg i Sverige, mens alle ansatte jobber fra hjemmekontor i Norge.

I et slikt tilfelle måtte bedriften anmode skattemyndigheten i Norge om en bekreftelse på at de ikke får et skattemessig fast driftssted i Norge, noe den norske skattemyndigheten ville avslå. Derfor ville aktiviteten som den svenske bedriften utførte i Norge, bli selskapsskattepliktig etter de samme prinsippene som gjelder for norske bedrifter og faste driftssteder.

Ettersom satsene for selskapsskatt i de nordiske landene kun varierer mellom 20 og 22 %, ville en eventuell fortjeneste ved å innrette seg etter skattebetingelsene, bli svært liten.