Deklarasjon
om nordisk
språkpolitikk
Hvilket eller hvilke språk vi bruker, har stor betydning for hvordan vi forstår oss selv, hvordan andre mennesker forstår oss, og hvordan vi forstår dem. Sammen med kultur er språk også bærer av historie, og det er vår viktigste felles samfunnsinfrastruktur. Det er med på å skape fellesskap og tillit og å styrke demokrati og deltakelse. Det nordiske språkfellesskapet er derfor viktig for den fortsatte utviklingen av en fellesnordisk identitet og er på den måten med på å fremme Norden som verdens mest integrerte region.
I store deler av Norden snakkes et av de skandinaviske språkene, samtidig som flere andre språk også hører hjemme i den flerspråklige regionen vår. Og vi betrakter alle språk som likeverdige, selv om ikke alle har den samme rollen. De samfunnsbærende språkene i Norden, som kan brukes til offisielle formål, er dansk, finsk, færøysk, grønlandsk, islandsk, norsk (bokmål og nynorsk), de samiske språkene og svensk, der de samiske språkene og grønlandsk er definert som urfolksspråk. Følgende språk har dessuten i kraft av sin lange tilstedeværelse i Norden en særstilling som nasjonale minoritetsspråk: meänkieli, kvensk, finsk, de samiske språkene, romani (chib), romanes, jiddisk og tysk. I tillegg kommer de nordiske tegnspråkene. Dessuten har mange nye språk og dermed nye morsmål kommet til gjennom årene på grunn av innvandring fra andre språkområder. På skolen lærer alle barn og unge engelsk og i ulik utstrekning andre språk. Det er viktig at vi i Norden har veldig gode kunnskaper i språk med internasjonal rekkevidde. Denne flerspråkligheten og parallellspråkligheten bidrar til å styrke Nordens stilling i verden og vår felles visjon.
Som nordisk fellesskap ønsker vi å bevare og utvikle både alle språkene våre og språkfellesskapet vårt. I henhold til Helsingforsavtalen skal undervisning og utdanning i Norden omfatte undervisning i de andre nordiske landenes, herunder Færøyenes, Grønlands og Ålands, språk, kultur og samfunnsforhold. Vi ønsker å styrke den felles kunnskapen om og forståelsen av språkene som snakkes, spesielt forståelsen av de skandinaviske språkene. Interessen for nordiske språk og nordisk samarbeid skal styrkes hos barn og unge. Det er de som skal føre det nordiske fellesskapet videre.
Målet for denne deklarasjonen er at den skal utgjøre grunnlaget for en overordnet, samlet, langsiktig og effektiv språkpolitikk der:
- Nordens samfunnsbærende språk er og forblir sterke og levende
- de samfunnsbærende språkene forblir samfunnsbærende og fortsatt kan brukes som vitenskapelige språk
- det nordiske samarbeidet også i framtiden vil foregå på de skandinaviske språkene, det vil si dansk, norsk og svensk
- alle språkene som hører hjemme i Norden, lever videre og utvikles i en tid preget av digitalisering inklusive kunstig intelligens, internasjonalisering og migrasjon.
Den nordiske språkpolitikken komplementerer de nasjonale og har fokus på å sikre at alle nordboere:
- kan snakke, forstå, lese og skrive det eller de språkene som fungerer som samfunnsbærende i området der de bor, slik at de kan delta aktivt i samfunnslivet
- kan kommunisere på minst ett skandinavisk språk og har kunnskaper i de andre skandinaviske språkene, så de kan ta del i det nordiske språkfellesskapet
- har mulighet for å bevare og utvikle sitt morsmål, urfolksspråk, tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk
- har adgang til informasjon om språklige rettigheter og språksituasjonen i Norden
Målsetningene i denne deklarasjonen vil bli fulgt opp av arbeidsprogrammer som fornyes regelmessig. Nordisk ministerråd for utdanning og forskning og Nordisk ministerråd for kultur vil sikre at programmene utarbeides, vedtas og implementeres av relevante sektorer med henblikk på å nå målene i denne deklarasjonen.
Kva for språk me brukar, har mykje å seia for korleis me forstår oss sjølve, korleis andre menneske forstår oss, og korleis me forstår dei. Saman med kultur er språk også ein berar av historie, og det er den viktigaste felles samfunnsinfrastrukturen vår. Det er med på å skapa fellesskap og tillit og å styrkja demokrati og deltaking. Det nordiske språkfellesskapet er difor viktig for den vedvarande utviklinga av ein fellesnordisk identitet, og er på den måten med på å fremja Norden som verdas mest integrerte region.
I store delar av Norden snakkar ein eit av dei skandinaviske språka, samstundes som fleire andre språk også høyrer heime i den fleirspråklege regionen vår. Og me ser på alle språk som likeverdige, sjølv om ikkje alle har den same rolla. Dei samfunnsberande språka i Norden, som kan brukast til offisielle formål, er dansk, finsk, færøysk, grønlandsk, islandsk, norsk (bokmål og nynorsk), dei samiske språka og svensk, der dei samiske språka og grønlandsk er definert som urfolksspråk. Følgjande språk har dessutan ei særstilling som nasjonale minoritetsspråk, grunna sitt lange nærvær i Norden: meänkieli, kvensk, finsk, dei samiske språka, romani (chib), romanes, jiddisk og tysk. I tillegg kjem dei nordiske teiknspråka. Dessutan har mange nye språk og dermed nye morsmål kome til gjennom åra på grunn av innvandring frå andre språkområde. På skulen lærer alle barn og unge engelsk, og i ulik utstrekning andre språk. Det er viktig at me i Norden har veldig gode kunnskapar i språk med internasjonal rekkjevidde. Denne fleirspråklegheita og parallellspråklegheita bidreg til å styrkja Norden si stilling i verda og den felles visjonen vår.
Som nordisk fellesskap ynskjer me å bevara og utvikla alle språka våre og språkfellesskapet vårt. I samsvar med Helsingforsavtalen skal undervisning og utdanning i Norden omfatta undervisning i språka, kulturane og samfunnsforholda i dei andre nordiske landa, medrekna Færøyane, Grønland og Åland. Me ynskjer å styrkja den felles kunnskapen om og forståinga av språka som blir snakka, spesielt forståinga av dei skandinaviske språka. Interessa for nordiske språk og nordisk samarbeid skal styrkjast hjå barn og unge. Det er dei som skal føra det nordiske fellesskapet vidare.
Målet for denne deklarasjonen er at han skal utgjera grunnlaget for ein overordna, samla, langsiktig og effektiv språkpolitikk der:
- Norden sine samfunnsberande språk er og held fram med å vera sterke og levande
- dei samfunnsberande språka held fram med å vera samfunnsberande og framleis kan brukast som vitskapelege språk
- det nordiske samarbeidet også i framtida vil føregå på dei skandinaviske språka, det vil seia dansk, norsk og svensk
- alle språka som høyrer heime i Norden, lever vidare og blir utvikla i ei tid prega av digitalisering, medrekna kunstig intelligens, internasjonalisering og migrasjon.
Den nordiske språkpolitikken komplementerer dei nasjonale og har fokus på å sikra at alle nordbuarar:
- kan snakka, forstå, lesa og skriva det eller dei språka som fungerer som samfunnsberande i området der dei bur, slik at dei kan delta aktivt i samfunnslivet
- kan kommunisera på minst eitt skandinavisk språk og har kunnskapar i dei andre skandinaviske språka, så dei kan ta del i det nordiske språkfellesskapet
- har moglegheit til å bevara og utvikla morsmålet, urfolksspråket, teiknspråket og det nasjonale minoritetsspråket sitt
- har tilgang til informasjon om språklege rettar og språksituasjonen i Norden
Målsetningene i denne deklarasjonen vil bli fulgt opp av arbeidsprogrammer som fornyes regelmessig. Nordisk ministerråd for utdanning og forskning og Nordisk ministerråd for kultur vil sikre at programmene utarbeides, vedtas og implementeres av relevante sektorer med henblikk på å nå målene i denne deklarasjonen.