Kritiske råmaterialer (CRM) defineres av EU som råmaterialer som både har høy økonomisk nytteverdi og samtidig er forbundet med en betydelig forsyningsrisiko. At denne forsyningsrisikoen øker skyldes blant annet økende CRM-forbruk som følge av voksende befolkningspopulasjoner og økonomier, samt grønt skifte og digitale omstillinger som i mange tilfeller krever langt større mengder CRM enn teknologiplattformene som erstattes.
Samtidig reduseres gehalter i gjenværende mineralmalmer som primære CRM-er utvinnes fra, noe som fører til at fremtidig CRM-produksjon blir forbundet med større produksjonskostnader og miljømessige fotavtrykk enn tidligere utvinning. Disse forholdene bidrar også til den fallende sosiale aksepten for mineralutvinning som vi ser i mange områder hvor CRM-utvinning finner sted. Økende forsyningsrisiko er også et resultat av økende geopolitiske spenninger som har ført til økende proteksjonisme og restriksjoner på handel og distribusjon av CRM-er.
For å redusere fremtidig CRM-forsyningsrisiko har EU lansert Critical Raw Materials Act (CRMA) som blant annet inneholder bestemmelser for å styrke europeisk utvinnings- og raffinerikapasitet for kritiske råmaterialer. Økt gjenvinning og etablering av et marked for sekundære CRM-er er også en viktig del av denne strategien. Denne rapporten er den andre av tre rapporter som drøfter hvordan Norden kan bidra til mer effektiv CRM-ressursutnyttelse. Mens den første rapporten presenterte en oversikt over utfordringer og mulighetsrom for Norden når det gjelder økt CRM-gjenvinning, inneholder denne rapporten en utvidet liste over mulige tiltak og virkemidler som kan øke nordisk CRM-resirkulering og gir en utfyllende beskrivelse av seksten utvalgte tiltak for dette. Siden den første rapporten ble publisert i februar 2024 har CRMA tredd i kraft, noe som betyr at Danmark, Finland og Sverige allerede er bundet av forordningen mens Norge og Island vurderer hvorvidt forordningen skal betraktes som EØS-relevant.
Artikkel 25 i CRMA krever at medlemsstater utarbeider nasjonale programmer som beskriver hvordan statene planlegger å øke innsamlingen av avfall med CRM-gjenvinningspotensial og sikre at disse avfallsstrømmene ledes til velfungerende gjenvinningssystemer. Tiltakene som er omtalt i denne rapporten representerer forslag som kan vurderes ved utforming av dette programmet.
Generelle betraktninger angående CRM-gjenvinning
CRM-er som inngår i produkter og materialer går løpende tapt gjennom alle stadier av produktenes levetid. Noe CRM går tapt på grunn av mangelfull innsamling av CRM-holdige avfallsstrømmer. Noe CRM går tapt på grunn av utilstrekkelig sortering og forbehandling før resirkulering, og noe CRM-tap er et resultat av termodynamiske og tekniske begrensninger i prosessene som brukes til å CRM-gjenvinning. Fordi dagens gjenvinningsordninger i noen tilfeller leverer produkter som har utfordringer når det gjelder å oppfylle kvalitetskrav som tilsvarende primære materialer må innfri vil også noe sekundært CRM ikke aksepteres av markedet, noe som reduserer resirkuleringsraten ytterligere.
I tillegg til å redusere forsyningsrisiko, gir økt CRM-gjenvinning også i mange tilfeller betydelige miljøfordeler. Sammenlignet med primære CRM-er som sekundære CRM-er erstatter vil det samlede miljøfotavtrykket i form av energiforbruk, arealbeslag, generte avfallsmengder og spredning av forurensning fra produksjonen normalt være betydelig lavere
Eksempelvis krever produksjon av sekundær aluminium bare en tiendedel av energien som er nødvendig for produksjon av en tilsvarende mengde primæraluminium, og unngår også at det genereres store mengder mineralavfall under gruvedrift og prosessering av bauxitt.
Status for europeisk CRM-resirkulering
CRMA introduserer et mål om at CRM-gjenvinning skal kunne dekke minimum 25 % av EUs eget konsum innen 2030. En gjennomgang av europeiske gjenvinningsrater for ulike CRM-er identifiserer tre ulike segmenter basert på hvor modne verdikjedene er per i dag. For noen CRM-er som wolfram, kobber, antimon og platinagruppemetaller oppfylles gjenvinningsmålet på 25 % allerede. For ni andre CRM-er er de sekundære verdikjedene tilstrekkelig modne til at 25 %-målet synes oppnåelig med begrenset innsats. Tiltak for å støtte og videreutvikle disse sekundære verdikjedene sammen med tiltak for å forbedre innsamling og sortering av avfallsstrømmer som i dag brukes eller kan brukes som råstoff for disse gjenvinningsprosessene anses for å være de viktigste hovedtiltakene for å bevege seg mot 25 % målet. Ut fra et industri- og miljøperspektiv vil det for mange CRM-er være fornuftig å sikte mot enda høyere gjenvinning enn 25 %.
For noen CRM-er som eksempelvis bor, flusspat, helium, vanadium, grafitt og REE er både europeisk og global gjenvinning mer marginal. Pilotering og demonstrasjon av tilgjengelige resirkuleringsteknologier anses derfor som viktigste tiltak for å bygge ut behandlingskapasiteten til disse sekundære verdikjedene.
Så langt finnes det ingen reell nordisk eller europeisk gjenvinning av avfall etter forbruk for beryllium, gallium, niob silisiummetall eller vismut. For noen av disse CRM-ene finnes det heller ikke tilgjengelige teknologier for muliggjør umiddelbar etablering av gjenvinningsoperasjoner. For å utvikle gjenvinningsteknologier som muliggjør etablering av sekundære verdikjeder for disse CRM-ene, vil det være nødvendig med massiv FoU-innsats. Utfra dagens markedsituasjon for disse CRM-ene synes det usannsynlig at dette kan oppnås uten store økonomiske støtteordninger.
Generelle hensyn ved etablering av et nasjonalt program for økt CRM-resirkulering
Ved utforming av strategier for økt nordisk CRM-resirkulering, er det vesentlig å ta hensyn til følgende faktorer:
Regelverkstilpasning: Tiltak bør være i overensstemmelse med både gjeldende og forventet nasjonal og europeisk lovgivning. Relevante EU direktiver og forordninger inkluderer: