Gå til innhold

Norden som fremragende forsknings­region

Gjennom Visjon 2030 har Nordisk ministerråd en ambisjon om at Norden skal bli verdens mest integrerte region, og en frem­ragende forsknings­region.
Nordisk minister­råds ambisjoner er høye. Allerede er det mye som ligger til rette for et godt forsknings­samarbeid på tvers av Norden.
Spørsmålet blir dermed hvordan vi sammen kan jobbe for å bevare og foredle sam­arbeidet: hvilke premisser må ligge til grunn for at Norden skal bli verdens mest bære­kraftige region?
Som nordiske ministre mener vi at lang­siktig investering i forskning og utvikling er essensielt om vi skal nå våre mål. Forskning er meget ressurs­krevende, både når det gjelder tid og penger. Dette inne­bærer både at landene satser nasjonalt på forsknings­finansiering, og at det nordiske sam­arbeidet prioriteres også på forsknings­området, så det har et nødvendig volum. På denne måten kan landene og minister­rådet tilrette­legge for å styrke profilen og kompetansen til nordiske forsknings­miljøer, som igjen kan styrke Norden på strategisk viktige områder.
Dette gjelder både oppdrags­forskning på strategisk viktige områder, men også nys­gjerrig­hets­dreven, og fri forskning. Begge deler er viktig for å skape gjennom­brudd og løsninger for utviklingen av de nordiske sam­funnene og Norden som forsknings­region.
Midler til forskning gjennom Nordisk minister­råds budsjetter til Nord­Forsk er på DKK 105 500 millioner. De sam­nordiske midlene er derfor små sammen­liknet med de samlede offentlige forsknings­midlene, og de er også små sammen­liknet med hva landene bruker på internasjonalt forsk­nings­samarbeid i EU. Samtidig er finansieringen fra Nordisk minister­råd viktig for å kunne tiltrekke seg med­finansiering fra landene.
De nordiske ministrene oppfordrer derfor til at nordisk forsknings­finansiering prioriteres og holdes stabilt for å kunne oppnå målene i Vår visjon 2030.
Ministrene ønsker også å frem­heve viktigheten av å investere i at Norden er en god og attraktiv forsknings­region med gode ramme­vilkår for å utøve forskning, også for yngre forskere. Vi trenger menneskene som er villige til å utøve forskningen, enten de har en lang karriere som forskere, eller på sikt ønsker å bruke forsker­kompe­tan­sen sin i andre deler av sam­funnet.
Innen Nordisk ministerråd, bør det være god kunnskap om Nord­Forsk sin rolle, samt om mulig­hetene som finnes innenfor modellen for forsknings­finansiering. Nord­Forsk bidrar til forskning til en bredde av temaer på tvers av hele det nordiske samarbeidet.
Utlysninger er på temaer som hav og land­bruk, arbeids­liv, helse og velferd og samfunns­sikkerhet. Dette gjør forskning til noe som har merverdi for hele det nordiske sam­arbeidet.
Ministrene ser det også som viktig med god kunnskap om forskning som prosess, og forsknings­finansie­ring generelt, og tror dette bidrar til bedre dialog om bruk av forskning og kunnskap i samfunnet.
Til sist, alle land i Norden deltar i internasjonalt forsknings­sam­arbeid, og jobber kontinuerlig med å videreutvikle bilaterale og multi­laterale relasjoner. For å styrke vår politikk forsøker vi å samarbeide i flere fora, som EU og OECD. Målet er å bli hørt, på den europeiske og globale scenen.
Et felles forsknings­samarbeid mellom de nordiske landene er essensielt som bidrag til å styrke felles-nordiske posisjoner i inter­nasjonal politikk. Felles posisjoner på strategisk viktige områder gir ikke bare viten­skapelige, men også politiske fordeler, og bidrar til å styrke Norden som en felles stemme og som et eksempel på internasjonalt viten­skaps­diplomati.
Denne muligheten for samarbeid og påvirkning må vi styrke videre. Behovet for samarbeid er viktig, ikke minst i lys av frem­veksten av nye problem­stillinger internasjo­nalt, som bevissthet rundt internasjonalt ansvarlig sam­arbeid med land utenfor Europa.