Eksempler på tverrsektorielle samarbeid
Green Transition (2023–2027)
Grønn omstilling av de nordiske samfunnene er essensielt for å lykkes med å møte klima- og miljøendringer. Høsten 2023 lyser NordForsk ut NOK 137 millioner til grønn omstilling i Norden og Baltikum. Utlysningen dekker tre temaer som alle er viktige i å skape bærekraftig omstilling for samfunnet som helhet: energieffektive, robuste og bærekraftige matsystemer, kjønnsperspektiver i den grønne omstillingen, og demokratisk engasjement og borgerinvolvering. Prosjekter vil kunne søke om inntil NOK 15 millioner og varer 3–4 år. Utlysningen finansieres fra de nordiske samarbeidsministrenes innsatspuljer for visjon 2030, NordForsk og forskningsfinansiører fra Norden og Baltikum.
BALTic One Health One Plan – BALTOHOP (2022–2025)
På verdensbasis bidrar motstandsdyktighet mot antibiotika til over 1 millioner dødsfall årlig. Prosjektet BALTOHOP er et samarbeid mellom folkehelse- og næringsmiddelmyndigheter i Norden og Baltikum, og forvaltes av NordForsk på oppdrag av Nordisk Ministerråd. Jordbruksverket og Folkhälso-myndigheten i Sverige, har ansvaret for den faglige prosjektledelsen. Målet er å bidra til å styrke arbeidet mot antimikrobiell resistens (AMR) i Norden og Baltikum, både gjennom erfaringsutveksling og kompetansebygging. Budsjettet er på 4 millioner DKK, og prosjektet har også delfinansiering fra budsjettkompromisset mellom Nordisk ministerråd og Nordisk råd for budsjettåret 2023.
Det nordiske samarbeidet om forskning, innovasjon og næringsliv fordeler seg politisk på henholdsvis Ministerrådet for Utdanning og forskning, Ministerrådet for bæredyktig vekst (MR-Vekst), og tre nordiske institusjoner: Nordic Innovation (NI) som finansieres av næringslivssektoren, Nordisk energiforskning, som finansieres av energisektoren, samt NordForsk. Institusjonene er samlokalisert i Oslo og har felles administrasjon, men egne mandater og budsjetter. Utlysningen «Green transition» er et eksempel på godt samarbeid mellom NordForsk og Nordisk Energiforskning.
Sammenliknet med nasjonale investeringer i forskning er de nordiske forskningsmidlene små – det er derfor viktig at bruken av midlene forankres nasjonalt og kompletterer, ikke dupliserer, nasjonale forskningsmidler. NordForsk samarbeidet derfor tett med de nasjonale forskningsfinansiørene (forskningsråd, innovasjonsfond og andre) om utlysninger av forskningsmidler, for å finne frem til felles temaer for utlysninger.
Å finne frem til prioriterte temaer for forskning: Open Invitation-modellen
Målet med Open Invitation-modellen er å sikre nasjonal forankring og medfinansiering fra de nordiske landene. Hovedandelen av forskningsutlysningene skjer derfor ved at de nordiske forskningsrådene foreslår temaer med nasjonal interesse og hvor landene ser behovet for nordisk forskning. Forslaget (expression of interest) blir diskutert blant forskningsfinansiørene som deretter bidrar med nasjonale midler. For å skape volum på forskningssamarbeidet forplikter landene seg til å bidra med en sum som er minimum dobbelt så stor som summen som kommer fra NordForsks budsjett (1/3 NordForsk og 2/3 nasjonal finansiering).
Figuren viser hvordan temaer for utlysninger blir utviklet i dialog mellom nasjonale forskningsfinansiørene, NordForsk og Nordisk ministerråd.
Midler blir tildelt gjennom åpne utlysninger hvor prosjektresultater vurderes av uavhengige fageksperter for å sikre at forskningen er av høy kvalitet.
De nasjonale forskningsfinansiørene har ulike profiler – fra innovasjon til grunnforskning – og ulike ambisjoner, målsetninger og mandat. Dette kan gjøre det utfordrende å finne felles temaer. Ser man på antall expression of interest siden 2018 varierer antallet fra 1 til 9.
Alle nordiske land deltar dermed ikke alltid i alle utlysninger. Figuren nedenfor gir et overblikk på hvilke nasjonale finansiører som kan bidra med nasjonale medfinansiering. Bildet gir et forenklet bilde over hvilken type forskning finansiørene i hovedsak finansierer.
 |   |  | ||
 | ||||
 | ||||
 |  | |||
 |  | |||
Nasjonale forskningsfinansiører som bidrar med medfinansiering i utlysninger gjennom NordForsk
Evaluering av NordForsk
Danish Technological Institute (DTI) evaluerte NordForsk i 2022. En hovedkonklusjon er at NordForsk er relevant og profesjonell aktør for finansiering av nordisk forskning.
DTIs evalueringsrapport peker på at det er høye søkertall til NordForsks utlysninger –tilbakemeldinger fra deltakere peker på at samarbeidene bidrar til merverdi på flere måter, inkludert å bidra til ny forskning og kunnskap, skape nettverk, og videreutvikle virksomheten.
Oppfølging av anbefalinger i DTIs evaluering
I 2023 har en arbeidsgruppe under embetsmannskomiteen for utdanning og forskning vurdert oppfølging av anbefalingene i DTIs rapport – særlig gjelder dette anbefalinger knyttet til å tydeliggjøre roller og ansvar, å styrke arbeidet med nordisk merverdi og strategisk kommunikasjon.
Gruppen deler DTIs vurdering av NordForsk som en relevant aktør. Når det gjelder oppfølging av DTIs anbefalinger ser gruppen det som naturlig å følge opp flere av disse i den normale dialogen mellom Nordisk ministerråds sekretariat og NordForsk. Særlig gjelder dette hvordan Open Invitation-modellen kan styrkes.
Siden 2018 har både graden av nasjonal medfinansiering i utlysninger og returraten for landene – at landene får tilbake midlene de legger i utlysninger ved at nasjonale forskningsmiljøer får tilslag i utlysninger – økt.
Dette er en positiv utvikling. Ministrene ser positivt på de gode resultatene og ser frem til videre fremgang.
Danmark | 114,5 | 160,4 | 140 % |
Færøyene | 0,5 | 0,5 | 100 % |
Finland | 41,5 | 91,8 | 221 % |
Grønland | 0,0 | 5,0 | - |
Island | 16,0 | 16,7 | 104 % |
Norge | 116,5 | 160,3 | 138 % |
Sverige | 164,0 | 212,9 | 130 % |
Totalt | 453 | 647,6 | 143 % |
Returrate i NordForsk sine utlysninger 2018–2020 i millioner NOK