Gå til innhold

Forskning og det politiske nivået

Det kan være krevende å måle langsiktig effekt av forskning. Forskning egner seg derfor ikke alltid som instrument for hurtige prioriteringer og der man trenger raske svar.
Et viktig spørs­mål i utvalgets rekommandasjon handler om balansen mellom arm­lengdes avstand og ønske om påvirkning på forskningen som gjennom­føres.
Alle de nordiske landene og Nordisk minister­råd har tydelige strategier og visjoner for forsknings­politikken – og dermed ønsker for hva politikken skal bidra til.
En fordel ved politisk besluttede mål og tematiske prioriteringer er at det sikrer relevans for policy-nivået. Samtidig vil internasjonale krav til kvalitet og verifiser­bar­het gjøre at både utvelgelses­prosessen og selve forskningen tar lang tid. Innen Nordisk minister­råds Open Invitation-modell vil krav om forankring hos de nasjonale forsknings­rådene også bidra til at prosessene fra idé til resultat tar tid.
Prinsippet om armlengdes avstand skal i tillegg bidra til å sikre forskningens uavhengig­het og mang­fold. Det er viktig at prinsippet også er en del av grunn­laget for det nordiske forsknings­samarbeidet. Når det gjelder NordForsks ordinære utlysninger, bidrar landenes forsknings­politiske prioriteringer allerede til å forme det nordiske samarbeidet på forsknings­området gjennom Open Invitation-modellen.
Dette betyr likevel ikke at det er stor avstand mellom det nordiske forsknings­samarbeidet innen Nordisk ministerråd og det politiske nivået. I tillegg til tradisjonelle utlysninger forvalter NordForsk også prosjekter som enten er initiert av eller som har blitt til i en tett dialog mellom NordForsk og Nordisk minister­råds sekretariat, og som er finansiert helt eller delvis av Nordisk ministerråd. Dette er innsats­områder som står høyt på den politiske dags­orden, både i minister­rådet og Nordisk råd.
Eksempler på prosjekter og utlysninger med finansiering fra Nordisk ministerråd

Eksemplene viser at det kan la seg gjøre å forvalte innsatser av høy kvalitet som også svarer ut ønsker fra det politiske nivået, uten at dette går på bekostning av arm­lengdes avstand og nasjonale prioriteringer. Det viser også at Nord­Forsk sin administrasjon kan bidra på en fleksibel måte til å oppnå felles mål på tvers av Norden. Det er likevel viktig at dette skjer i tett dialog med Nord­Forsk sin administrasjon, for nett­opp å sikre at initiativer er i tråd med landenes nasjonale prioriteringer, og for at Nord­Forsk har kapasitet til å til å følge opp initiativer på en god måte.
Nordisk-baltisk forsker­nett­verk for kunn­skaps­basert gjen­opp­bygging av Ukraina (2022–2024)
Nettverket administreres av NordForsk og består av forskere ved universiteter, forsknings­institusjoner og tenke­tanker i de nordiske og baltiske landene. Nett­verket samarbeider med forskere i Ukraina om å hvordan Ukraina kan bygges opp igjen på en bære­kraftig måte. Målet er å skape en platt­form for samarbeid og utveksling, med særlig fokus på å produsere og formidle policy-relevant kunnskap til beslutnings­takere fra kommune­nivå til Nordisk Minister­råd, Nordisk råd og Baltisk forsamling. Temaer er bl.a. flyktninger og migrasjon, grønn økonomi og klima­forvalt­ning, sam­arbeid mellom Norden og Ukraina innen frivillig sektor, demokrati, institusjoner og anti­korrupsjon. Nettverket finansieres med midler fra de nordiske sam­arbeids­ministrene.