En stor andel av offentlige bevilgninger til forskning til å finansiere universiteter og andre forskningsinstitusjoner i offentlig sektor, men det er også betydelige beløp som tildeles etter konkurranse gjennom landenes forskningsråd, samt også forskningsfinansiering fra andre finansieringskilder.
Alle de nordiske landene deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og majoriteten har egne strategier for hvordan å tilrettelegge for best mulig avkastning på deltakelsen. Dette har gitt resultater. Landene har sterke forskningsmiljøer som gjør det bra innen deler av rammeprogrammet: Danmark og Norge har f.eks. meget gode miljøer innen klima, energi og miljø, Sverige innen klima, helse og transport, Finland har gode miljøer på klimaforskning og IKT, og Island på energi og helseforskning/biomedisin.
Norden scorer også høyt på innovasjon. EUs European Innovation Scoreboard utgis årlig og sammenlikner vilkårene for innovasjon på tvers av de europeiske landene. Danmark, Finland og Sverige er alle rangert som innovasjonsledere i Europa (Innovation leaders). Island og Norge er rangert som sterke innovatører (Strong innovators). Alle de nordiske landene har hatt en positiv utvikling siden 2015.
De siste ti årene har det vært omtrent like mange kvinner og menn som fullfører en doktorgrad i Norden, men det er klar overvekt av menn som er professorer, selv om det har vært en jevn og positiv utvikling i kvinneandelen i akademia, særlig for Norge, Sverige og Island.
De nordiske landene har en betydelig vitenskapelig produksjon og mange større universiteter. Flere nordiske universiteter er aktive deltakere i europeisk universitetssamarbeid gjennom f.eks. Nordplus og Erasmus+. På nordisk nivå er det et aktivt og bredt universitetssamarbeid gjennom Nordisk Universitetssamarbeid (NUS) og/eller mindre allianser mellom fagmiljøer, som Nordic Five Tech eller NordTek.
Flere nordiske universiteter er aktive deltakere i europeisk universitetssamarbeid. Fra starten i 2019 har rundt 40 nordiske universiteter fått gjennomslag for å delta i EUs flaggskipsinitiativ European University Alliances.
En stor del av det nordiske forskningssamarbeidet er basert på uformelle kontakter og nettverk og forskerinitierte prosjekter. Samarbeidet finansieres fra ulike kilder samtidig. Det finnes et stort antall nordiske forskningsnettverk eller organisasjoner innen ulike temaområder.
I tillegg til forskningssamarbeidet som foregår i Norden, finansieres nordisk forskning også gjennom Nordisk ministerråd. Forskningssamarbeidet innen Nordisk ministerråd er ett av de tyngste og eldste innen Nordisk ministerråd.