Bilde 19. Tre foran husfasade (foto: Benjamin Suomela).

5. Konklusjoner og anbefalinger

Sammenfatning av prosjektresultater

Yggdrasil – The Living Nordic city hadde som mål å:

Vurdere i hvilken grad 3+30+300-prinsippets fremmer folkehelse, klimatilpasningsevne og biologisk mangfold, med spesielt fokus på hjemmehørende treslag
Veilede de nordiske landene i gjennomføringen av Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework Mål 12 om grønne byer (Target 12 (cbd.int)), og støtte deres arbeid med Mål 8 og 11 om klimaendringer, naturbaserte løsninger og økosystemtjenester (Target 8 og 11 (cbd.int)).
Etablere et samarbeidsnettverk mellom nordiske byer, og fremme bevaring og utvidelse av lokale trebestander.
I land og områder der gjennomføring av 3+30+300-prinsippet kanskje ikke er relevant på grunn av mangel på hjemmehørende treslag og vanskeligheter med å nå høy grad av trekronedekning, er målet å vurdere realistiske steg mot 3+30+300 og anbefale alternative måter å gjøre byer grønnere, med utgangspunkt i for eksempel hjemmehørende vegetasjon.

Denne rapporten har presentert omfattende informasjon og analyser om den nåværende statusen for 3+30+300-prinsippet i Norden. Funnene inkluderer blant annet en oversikt over den generelle tilstanden til urbane trebestander og grøntområder alle nordiske land, i henhold til dette prinsippet. Oversikten viser at de fleste av de undersøkte landene og kommunene oppnår gode resultater når det gjelder etterlevelse av 3+30+300. Samtidig viser gapanalysen for de deltakende kommunene at det er muligheter for ytterligere forbedringer. Resultatene som presenteres i denne rapporten fremhever også koblingene mellom 3+30+300 og hensynet til folkehelse, klimaendringer og biologisk mangfold.

Arbeidet som er gjennomført av Yggdrasil-teamet gir et viktig bidrag til å oppnå målsetninger for grøntområder, biologisk mangfold og naturbaserte løsninger på ulike nivå, inkludert Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework Mål 11. I rapporten presenteres konkrete måter å integrere 3+30+300 i policyer og planer, basert på erfaringer fra nordiske land og byer, så vel som andre steder. Et eksempel på et relevant politisk rammeverk er oversiktsplaner for urban grøntstruktur, men som flere svenske byer viser, kan 3+30+300 også inkluderes på kommuneplannivå. Prinsippet har potensial til å være en viktig gjennomføringsmekanisme og målestokk for implementering av naturbaserte løsninger i en større utstrekning, og kan bidra til en mer rettferdig fordeling av disse løsningene.

Yggdrasil-prosjektet har skapt et nettverk av organisasjoner og kommuner som kan bidra til å drive implementeringen av 3+30+300 og styrke arbeidet med biologisk mangfold, folkehelse og klimatiltak, for eksempel gjennom bredere implementering av naturbaserte løsninger i nordiske kommuner. Viktig kunnskaps- og erfaringsdeling har funnet sted innenfor dette nettverket.

Selv om de fleste nordiske land og kommuner har gode forutsetninger for å gjennomføre 3+30+300, er det viktig å jobbe kontekstspesifikt og erkjenne at forutsetninger og behov vil variere. Trær og grøntområder er viktige for klimatilpasning og helsefremmende arbeid, og selv land og regioner med lavere tre- og skogdekning, slik som Færøyene og Island, viser at 3+30+300 kan være et nyttig verktøy for å forbedre byområder og andre bebygde områder. Men det er åpenbart at lokale landskaps- og biodiversitetsspørsmål må tas i betraktning. Denne rapporten viser også rollen som biologisk mangfold og hjemmehørende trær spiller for å oppfylle politiske mål om levelige og motstandsdyktige byer. Samtidig fremhever rapporten betydningen av en variert og robust urban trebestand som også inkluderer ikke-hjemmehørende arter.

Anbefalinger

Basert på arbeidet med Yggdrasil kan det gis flere anbefalinger, både for å fremme utvikling av grøntstrukturen i nordiske kommuner og implementering naturbaserte løsninger og spesifikt for anvendelsen av 3+30+300-prinsippet.

Generelle anbefalinger

Policy og planlegging

Nordiske byer og kommuner har en lang tradisjon for grøntstrukturplanlegging. I møte med fortetting, klimaendringer og tap av biologisk mangfold er imidlertid denne tradisjonen truet. Det er en risiko for at byområder blir mindre grønne, og dermed også mer sårbare og mindre levelige og helsefremmende. Bevisstheten om denne risikoen må heves og det må iverksettes tiltak for å motvirke den.
Knyttet til punktet over er det viktig å sikre at grøntområder og trær ikke fjernes i byutviklingsprosjekter eller fortettingsstrategier som har mål om å øke attraktiviteten og tryggheten i sosioøkonomisk utsatte områder.
Det må sikres tilstrekkelig trekronedekning og grøntområder i nye utbyggingsprosjekter for å unngå å skape fremtidig utsatte nabolag. Et varmere, tørrere og våtere klima, med flere ekstreme værhendelser, vil påvirke våre nordiske byer, og områder uten trær og grøntområder vil bli mer utsatt og sårbare.

For å maksimere de sosioøkonomiske fordelene ved trær, må de integreres i overordnet byplanlegging og strategier for byutvikling. Treplantingsinitiativer bør samordnes med bolig-, transport- og folkehelsestrategier for å oppnå større effekt.
Barn, eldre, syke eller på annen måte sårbare personer er spesielt avhengige av grønn infrastruktur og nærhet til offentlige grøntområder av høy kvalitet. Dels fordi de er mer følsomme for effektene av luftforurensning og varme, og dels fordi de ofte tilbringer en stor del av tiden i nærheten av hjemmet eller ulike institusjoner.
Implementering av 3+30+300-prinsippet bør ses i en større internasjonal og nasjonal politisk kontekst. EUs Forordning om naturrestaurering setter for eksempel minimumskrav til trekronedekning og andel offentlig grøntareal i byene (Kommisjonen har markert regelverket som EØS-relevant. Dette er ved tidspunktet for denne rapportens publisering til vurdering på norsk side).

Finansiering og investering

Offentlige investeringer i forvaltning av den urbane skogen, samt insentiver for private grunneiere til å plante og vedlikeholde trær, er avgjørende. Bykommuner kan implementere skattelettelser eller tilskudd til grønne initiativer. Selv om finansiering og investeringer ikke ble spesifikt adressert av Yggdrasil-prosjektet, er det ingen tvil om at forsvarlige program for urbane trær og grøntområder krever tilstrekkelige midler, ikke minst for å sikre langsiktig forvaltning.

Forvaltning og beskyttelse av trær

Vi må bevare og skjøtte eksisterende trær i bylandskapet. Dette er spesielt viktig for eldre trær siden disse gir flere økosystemtjenester enn unge trær.
Det bør iverksettes beskyttelsestiltak for gate- og bytrær i nærheten av byggeprosjekter, både over og under bakken, slik at trærne kan bli eldre og gi flere økosystemtjenester.
Viktige trær, som har behov for, og egner seg for renovering av rotsonen bør identifiseres og ivaretas på riktig måte.
Nordiske kommuner bør sette av mer ressurser til å kartlegge og overvåke sine trebestander. Jo mere data som samles inn, desto bedre retningslinjer kan utformes og implementeres for å sikre et mangfold av trær

Valg av treslag og planting

Å plante trær uten hensyn til artsvalg og plassering bør unngås. Det er viktig å ta hensyn til fremtidige klimaforhold og biologisk mangfold.
Treplanting er langsiktig. Plant trær som har plass til å vokse seg store. Det er bedre med færre og godt planlagte trær som har en reell sjanse til å vokse seg eldre og større, enn til mange mindre som ikke får mulighet til å utvikle seg.
Sørg for at det plantes en variasjon av arter for en bærekraftig og motstandsdyktig urban trebestand.

Artsfordeling, inkludert bruk av hjemmehørende og eksotiske arter

Å tilstrebe større artsmangfold i trebestanden er viktig for å tilpasse seg og dempe risiko ved klimaendringer. Ikke alle nordiske kommuner har i dag tilstrekkelig diversitet i sin urbane trebestand. De blir dermed sårbare for klimaendringer og for nåværende og fremtidige skadedyr og sykdommer. Diversiteten kan økes ved å plante nye treslag i stedet for de mer vanlige artene i byen. Dette kan for eksempel baseres på artenes tilpasningsevne for fremtidige klimascenarier. Diversitet innen samme treslag, bidrar til å gjøre populasjonene mindre sårbare for endringer i miljøet og øker deres potensial for tilpasning. Diversitet er også knyttet til en god aldersfordeling, slik at en tilstrekkelig trekronedekning kan opprettholdes over tid. I parker og skogsområder kan forekomsten av død ved også fremme biodiversitet.
Diversitet er viktig for dempe ulemper ved noen trær, slik som pollenallergener. Variasjon i valg av treslag er også positivt for mangfoldet av flora, fauna og sopp som er avhengig av ulike arter. Valg av ulike trær bør gi rom for både positive og mer utfordrende egenskaper ved trær, også på lang sikt.
Det bør sikres at nye trær ikke bare velges for det nåværende klimaet, men også tilpasses fremtidig klima.
Andelen trær som plantes for pryd alene, bør i mange tilfelle reduseres til fordel for trær som kan bli større og gi skygge, ettersom temperaturregulering og andre klimamessige fordeler ved trær prioriteres.
Bruk av eksotiske trær bør skje med stor forsiktighet. Det er nødvendig å være forsiktig når det gjelder risikoen for at invasive arter introduseres der de kan spre seg og konkurrere med lokal flora og habitater. Bruk av eksotiske planter kan også påvirke pollinator populasjoner negativt. Det er derfor viktig å følge det enkelte lands anbefalinger for å unngå bruk av invasive arter.

Involvering av lokalsamfunnet

Å engasjere lokalsamfunnet i urbane initiativ for trær, fremmer en følelse av eierskap og sikrer at treplantingsprosjekter er i tråd med behov i lokalmiljøet. Deltakelse i lokale grønne prosjekter kan gi beboere kunnskap og mestring og derigjennom sikre langsiktig suksess.

Spesifikke anbefalinger for 3+30+300- prinsippet

Overordnet tilnærming og implementering av 3+30+300

Det er viktig å formulere en klar, langsiktig visjon for trærne og grøntområdene i kommunen (eller på et annet nivå) og deretter vurdere hvordan 3+30+300 kan anvendes som et verktøy for å realisere denne visjonen.
3+30+300-prinsippet er et godt utgangspunkt, siden det har et godt evidensgrunnlag. Det blir stadig mer testet og iverksatt, og det fungerer som et internasjonalt referansepunkt. Prinsippet fastsetter et enkelt måltall eller rettesnor som kombinerer viktigheten av grøntområder som er synlige, jevnt fordelt og tilgjengelige for rekreasjon.
3+30+300 må alltid integreres i en større policy- og planleggingskontekst, sammen med andre retningslinjer, måltall osv. 3+30+300 gjelder ikke bare for planer eller policyer for trær og grøntstruktur, men bør integreres i planer og strategier for folkehelse, klimatiltak, biologisk mangfold, sosial rettferdighet, utdanning, osv. Tilpass arbeidet til den lokale konteksten og hva som er realistisk og ønskelig.
Vurder hvor hensiktsmessig det er å implementere 3+30+300 i den lokale konteksten. I noen tilfeller kan det å plante flere trær i området være mindre hensiktsmessig og i strid med for eksempel hensynet til lokale habitater.
Ikke glem lokalmiljøene og deres ønsker. Finn måter å engasjere dem i implementeringen av 3+30+300.
Ikke forvent at et nytt utbyggingsområde eller prosjekt skal være 3+30+300-kompatibel fra starten. Dette er umulig, med mindre utbyggingen er i et område der betydelig eksisterende vegetasjon kan bevares. Trær trenger tid for å vokse. Et alternativ kan være å be om at området skal være i tråd med 3+30+300-prinsippet om for eksempel 20 år.
Lær av andre, etter hvert som flere kommuner – også i Norden – gjør seg erfaringer med å implementere prinsippet.
Gjennomfør gap-analyser og prioriter implementering av 3+30+300 der behovene er størst, for eksempel i nærheten av barnehager, skoler, omsorgsinstitusjoner og andre typer sosiale institusjoner, samt i områder med høy andel barn og eldre.

Vurdering og oppfølging

Det er viktig å foreta en innledende 3+30+300-vurdering av kommunen, bydelen eller en annen aktuell områdeavgrensning.
3+30+300-analyser kan sammenstilles med andre relevante kart, for eksempel sosiodemografiske analyser og klimakart som vises i denne rapporten. Det er også mulig å inkludere for eksempel mobilitetskart, kart over infrastruktur i bakken og lignende.
En gap-analyse forteller hvor tiltak bør prioriteres og påbegynnes først. Denne kan se ulik ut avhengig av om fokus er kommunen som helhet, eller spesifikke nabolag, type arealbruk eller bygningstyper (for eksempel skoler, sykehus og eldreboliger).
De individuelle 3-, 30- og 300-komponentene avslører om innsatsen bør rettes mot å etablere parkområder, plante flere gatetrær eller utforme bedre støtte eller policyer for trær på privat eiendom.
Som oppfølging kan innsatsens effekt overvåkes over tid. Overvåkingen av 3+30+300-status kan videre knyttes til (endringer i) forskjellige økosystemtjenester, som temperaturregulering og folkehelsegevinster. Ulike vurderingsverktøy, inkludert i-Tree, kan hjelpe med dette og noen ganger gi innsikt i økonomiske kostnader og fordeler.
Det er viktig å merke seg at 3+30+300 bør sees på som et minimumsnivå. Dette er spesielt viktig i nordisk sammenheng ettersom byene her generelt skårer høyt på en eller flere av komponentene. De gode forutsetningene og den lange historien med å bevare og ivareta urbane grøntområder er en styrke som ikke må tas for gitt.
Ikke bli motløs av en nedgang i en av de tre komponentene. Det kan være gode grunner til det, for eksempel utskifting av enkelte treslag med andre som er mer klimatilpassede eller funksjonelle (og som kan føre til for eksempel et midlertidig fall i trekronedekningen).

Hovedbudskap

Fire hovedbudskap er identifisert fra prosjektet og sammenstiller de viktigste funnene og anbefalingene. Disse budskapene kan anvendes ved implementeringen av 3+30+300-prinsippet og utviklingen av grønnere kommuner i hele Norden, i samarbeid med ulike aktører.

La oss beholde våre nordiske byer grønne mens de vokser og utvikles.

Selv om nordiske byer er små og grønne, er det en risiko for at dette endres på grunn av manglende verktøy og policyer for å bevare eksisterende og utvikle nye grøntområder etter hvert som byer vokser og fortettes.

De nordiske byene skårer generelt høyt på 3+30+300-prinsippet, men jo lenger nord vi kommer, desto færre trær kan vokse (selv om klimaendringer kan føre til et større utvalg av trær som kan trives). Vi har naturen rett rundt hjørnet, men vi kan ikke ta trærne og grøntområdene våre for gitt. Når nye byområder planlegges og utvikles, og eksisterende byområder transformeres, bør trær og grøntområder være en integrert del slik at områdene blir helsefremmende, motstandsdyktige og ha høyt biologisk mangfold.
Menneskeskapte klimaendringer skaper utfordrende forhold for både mennesker og trær. Trær, busker og grøntområder er avgjørende for å tilpasse seg og dempe effektene av et våtere, tørrere og varmere klima.

Bruk 3+30+300 til å vurdere, fremme og feire mulighetene med trær i byen.

Narrativet om trær og urbane grøntområder må flyttes fra en todimensjonal, abstrakt og stedløs forståelse av grøntstruktur, til et narrativ som løfter trær og annen vegetasjon som levende, fysisk og flerdimensjonal.
Trær må sees på både som individer og som viktige komponenter i grønne nettverk for mennesker og dyr. På grunn av den spesifikke nordiske konteksten, bør busker og bakkevegetasjon også inkluderes i en helhetlig forståelse av urbane grøntområder.
3+30+300-prinsippet er et virkningsfullt kommunikasjonsverktøy for beslutningstakere, offentlig ansatte, ulike yrkesgrupper og innbyggere å samle seg om.

Byen er et unaturlig habitat for trær - og dermed er det nødvendig med spesifikke tiltak for å få trær til å trives og bidra til å forbedre byene.

Å forstå egenskapene, behovene og karakteristikkene til både hjemmehørende og introduserte (eksotiske) arter er avgjørende i et nordisk klima i endring. Klimaendringer flytter klimasoner og endrer forutsetningene for både eksisterende bytrær og trær som plantes i dag.
Bruken av hjemmehørende arter påvirker lesbarhet, stedsidentitet og bidrar til det lokale genforrådet. Derfor er hjemmehørende arter viktige, men det er også viktig å innse at trærne ikke er naturlig tilpasset vokseforholdene i bymiljø.
De urbane forholdene for trær er ofte utfordrende, og påvirker trærnes levetid og vitalitet og understreker kompleksiteten i valg og utvalg av treslag.

Sammenhenger mellom sosioøkonomisk sårbarhet, trær og grøntområder har en egen nordisk dimensjon.

Forholdet mellom trekronedekning, tilgang til grøntområder og sosioøkonomisk status i nordiske byer skiller seg fra det litteraturen fra Nord-Amerika og deler av verden antyder. I nordiske byer er områder med mer utsatt sosioøkonomisk sammensetning ikke nødvendigvis mindre grønne. Hva som defineres som sosioøkonomiske sårbare områder varierer også mye mellom nordiske byer.
Tilgang til grøntområder og tilstedeværelse av trær i tilknytning til sårbare grupper, som barn, eldre og helseutfordringer, er fortsatt en viktig planleggingsutfordring.
Selv om grønne områder ofte er tilgjengelige, må trygghet og sesongbaserte utfordringer adresseres i områder med sosioøkonomisk sårbarhet.