4. Kartlegging av diversitet i tre­bestanden i nordiske byer

Fordelingen og diversiteten av treslag er et avgjørende spørsmål for byene våre. Særlig gjelder dette for å skape sunne bymiljøer, som ikke bare gir økosystemtjenester i dag, men som også er robuste nok til å tåle fremtidige utfordringer, som klimaendringer og nye plantesykdommer, noe som ofte henger sammen. Ettersom diversitet i treslag også er nært knyttet til implementeringen av 3+30+300-prinsippet, for eksempel gjennom å utvikle en mangfoldig og motstandsdyktig trebestand, og sikre trekronedekke på lang sikt, ble aspektet gitt særlig fokus i Yggdrasil-prosjektet.

Studien var tredelt. Den første delen hadde til formål å få et bilde av dagens situasjon gjennom å kartlegge fordelingen av treslag i fem nordiske byer, basert på deres eksisterende tredatabaser. Den andre delen var en casestudie som undersøkte hvilke treslag som plantes i Sverige i dag, og i hvilke proporsjoner, ved hjelp av salgsdata fra fire av de største svenske planteskolene. Ved å analysere både dagens tilstand og aktuelle trender i artsvalg, har vi fått innsikt i hvordan fremtidens urbane trebestand kan utvikle seg. Den tredje og siste delen fokuserte på å utforske effektene av klimatilpasning, inkludert biologisk mangfold, gjennom å lage prognoser for klimapåvirkning for en rekke ulike treslag. Dette arbeidet henger også tett sammen med klimaanalysene som presenteres i kapittel 3.

Fem av de deltakende byene leverte data fra sine tredatabaser, som viser fordelingen av treslag på offentlig grunn i byene (Tabell 9). Analysen baseres kun på tilgjengelige data, og kvaliteten og mengden data varierer svært mye mellom byene. Derfor bør resultatene kun sees på som foreløpige.

Resultatene viser betydelig variasjon i fordelingen av treslag mellom de ulike byene. Malmø, for eksempel, har en svært bred artsfordeling, med totalt 1 036 forskjellige taxa (arter og varianter) av trær. Dette er et bemerkelsesverdig høyt artsmangfold, selv i en global skala. En årsak til Malmøs store artsdiversitet er byens erfaring med almesyke, som førte til tap av en betydelig andel av Malmøs urbane trebestand på grunn av almens dominans. Mellom 1980- og 2000-tallet ble det felt rundt 45 000 almetrær på både offentlig og privat grunn i byen. For å sette dette i perspektiv har Malmø i dag 91 079 trær i sin database. Hvis almesyke skulle ramme Malmø i dag, og almen var like vanlig som den en gang var, ville nesten halvparten av byens trær gå tapt. Denne krisen har ført til at Malmø har satt klare mål for å opprettholde en stor variasjon i treslag, og øke byens motstandskraft.

Viktigheten av en god artsfordeling for å redusere risikoen for omfattende tap av trebestand ved sykdomsutbrudd, er noe som har vært diskutert lenge. Barker (1975) var en av de første som foreslo bruk av et bredt utvalg av arter. Han anbefalte at ingen enkeltarter skulle utgjøre mer enn 5 % av den totale trebestanden. Smiley et al. (1986) og Miller og Miller (1991) foreslo at den maksimale andelen av en enkeltart bør være mindre enn 10 % av trebestanden. Grey og Deneke (1986) delte denne oppfatningen, og foreslo at en enkeltart ikke bør utgjøre mer enn 10–15 % av den totale trebestanden. Moll (1989) videreutviklet dette gjennom å anbefale at ingen arter skulle overstige 5 % av en bys trebestand og at ingen slekt skulle overstige 10 %. Santamour (1990) utvidet anbefalingene ytterligere til å inkludere en anbefalt maksimal bruk av arter og slekter fra samme familie, og foreslo at ingen arter skulle utgjøre mer enn 10 %, ingen slekt mer enn 20 % og ingen familie mer enn 30 % av trebestanden. Slike strategiske anbefalinger for artsvalg er viktige føringer for å øke diversiteten i bruk av treslag i urbane områder. Selv om Santamours tommelfingerregel har vært i bruk i over 30 år, er den fortsatt den mest anerkjente og anvendte anbefalingen for artsfordeling.

Når vi analyserer på Malmøs artsfordeling etter Santamour-modellen ser vi at byen ligger utenfor faresonen, med tall på 6-10-26 (sammenlignet med Santamours grenseverdier på 10-20-30). Det betyr at den vanligste arten, svensk asal (Sorbus intermedia), kun utgjør 3 % av bestanden, mens den vanligste slekten, lønn (Acer), står for 10 %, og den vanligste familien, rosefamilien (Rosaceae), omfatter 26 %. Ingen av de andre analyserte byene oppfyller Santamour-modellens anbefalinger.

* Fra WIkipedia “City” eller “Urban”

Den eneste deltakende byen som ikke overskrider de anbefalte terskelverdiene i Santamour-modellen (10-20-30), er Malmø. Alle øvrige deltakende byer overskrider minst én av de maksimale grenseverdiene for andel arter, slekt og/eller familie. Bergen ligger langt over grenseverdiene, men den begrensede mengden trær i deres database, 1 779 stk., tilsier at usikkerheten er stor. Når det gjelder Umeå ser vi at databasen deres inneholder mange trær, noe som gjør at dataene deres kan betraktes som mer pålitelige, enn dataene fra Bergen. Umeå, med sitt resultat på 56-60-62, har ifølge Santamour-modellen en urban trebestand med høy risiko. Dersom en ny sykdom som rammer bjørk kommer til byen, vil konsekvensene være katastrofale. Enda verre enn da almesyken kom til Malmø på begynnelsen av 1980-tallet.

Når vi ser på fordelingen mellom hjemmehørende og eksotiske trær, ser vi at Malmø har en stor andel eksotiske trær, med 51 % hjemmehørende og 49 % eksotiske trær. Andre deltakende byer som har en relativt stor andel eksotiske trær, er Bergen med 44 % og Stavanger med 40 % eksotiske trær. Umeå hadde den største andelen av hjemmehørende treslag med bare 8 % eksotiske trær.

I tillegg er det verdt å merke seg at antall registrerte trær per innbygger varierer betydelig mellom byene. For eksempel har Malmø 0,25 og Umeå 0,24 undersøkte trær per innbygger, mens Bergen bare har 0,006. Dette kan være en indikasjon på hvor mye ressurser hver by investerer i å analysere sin urbane trebestand per innbygger.

Mange nordiske byer sliter med lav diversitet i trebestanden, noe som gjør dem mer sårbare for klimaendringer og nye plantesykdommer – noe som også påvirker implementeringen av 3+30+300-prinsippet. Dette er spesielt tydelig når det gjelder byer i de nordlige delene av Norden, der dagens klima hemmer bruken av mange arter som ikke tåler de kalde vintrene. Med et klima i endring kommer nye utfordringer, og det er viktig at byene i de nordlige delene av Norden begynner å tilpasse seg det kommende klimaet på en proaktiv måte.

Ved å utvikle policyer og å lære av byer som allerede har vært rammet av plantesykdommer og klimaendringer, med Malmø som et tydelig eksempel, bør nordiske kommuner snarest begynne å plante mer variert i et forsøk på å nå, eller overgå anbefalingene i Santamour-modellen. Bruk av eksotiske trær er en del av løsningen, men det er avgjørende å bruke eksotiske treslag med forsiktighet og vurdere risiko for invasivitet før artene plantes i stor skala. Derfor er det viktig å følge det respektive lands anbefalinger for å unngå spredning av invasive arter.

Det er også behov for å bruke et bredere utvalg av hjemmehørende treslag. En by som Umeå har for eksempel mange hjemmehørende trær å velge mellom, som ikke allerede er overbrukt, for eksempel lind (Tilia sp.), spisslønn (Acer platanoides), sommereik (Quercus robur) og mange flere.

Konklusjonen er at mange byer er på riktig vei, men at det er fortsatt et betydelig behov for å jobbe mer strategisk, både med å kartlegge eksisterende trebestander, og med å sikre større diversitet i treslag ved fremtidig treplanting.

Bilde 17. Den Grønne Sti, København, Danmark (foto: Supercykelstisamarbejdet, hovedstadsregionen).

Den andre delen av studien undersøkte dagens trender i valg avtreslag, og ga et innblikk i den fremtidige trebestanden. For dette prosjektet ble det kun samlet inn og analysert salgsdata fra svenske planteskoler fra 2023. Totalt ble det solgt 29 707 oppstammede trær i den aktuelle perioden, med en fordeling på 53 % hjemmehørende og 39 % eksotiske arter (Tabell 10). De resterende 8 %, er trær som ikke kunne klassifiseres som hjemmehørende eller eksotiske på grunn av manglende data.

Den vanligste arten, hengebjørk (Betula pendula), med 2 819 solgte trær, står for knappe 9 % av totalen. Den vanligste slekten var kirsebær (Prunus), med 4 816 solgte trær (16 % av totalen), og den vanligste familien var rosefamilien (Rosaceae), som utgjorde 41 % av de solgte trærne. I følge Santamour-modellen vil dette resultere i prosentandeler på 9-16-41, noe som indikerer at dagens treplantingspraksis er relativt mangfoldig på arts- og slektsnivå, men alt for ensartet på familienivå.

*Trær som ikke kunne kategoriseres som hjemmehørende eller eksotiske på grunn av utilstrekkelige data, for eksempel "eik" (Quercus sp.) som kan være hvilken som helst eik, både hjemmehørende og eksotiske eikearter.

Forholdet mellom hjemmehørende og eksotiske treslag som selges (og dermed plantes) i Sverige i løpet av 2023 skiller seg fra det som kommer frem fra tredatabasene til de deltakende kommunene.

Om vi for eksempel ser på Malmø, kan vi se at Malmø har en større andel eksotiske trær (51 %), enn det som plantes i Sverige i dag (39 %). Dersom Malmø skulle plantet som den gjennomsnittlige svenske byen gjør for tiden (basert på salgsdata), ville andelen eksotiske trær i byen reduseres. På den annen side, hvis en by som Umeå plantet på samme måte, ville andelen eksotiske trær i denne byen øke. Artsdiversiteten deres ville også øke betydelig, sammenlignet med i dag.

Ved analysen av dataene, så vi også en trend der rundt 42 % av trærne som plantes er av arter som sjelden vil bli høyere enn 15 meter (Tabell 11). Disse treslagene omtales i denne rapporten som "prydtrær", mens trærne som under normale forhold blir høyere enn 15 meter, omtales som "skyggetrær". Prydtrær er viktige for å skape interessante og estetisk tiltalende områder, men ved å øke mengden skyggetrær som plantes i de nordiske byene, kan vi raskere nå målsetningene i 3+30+300. Store trekroner gir mer skygge og andre regulerende økosystemtjenester enn prydtrær. Uavhengig av veksthastigheten til treslaget, vil et skyggetre sannsynligvis innen høyst 20 år etter planting overgå et prydtre betydelig når det gjelder å bidra til 3+30+300-prinsippet.

Når vi ser på de mest solgte trærne i Sverige i år 2023 (Tabell 12), finner vi sargentkirsebær (Prunus sargentii) på tredjeplass. Dette er interessant fordi selv om noe litteratur sier at sargentkirsebær potensielt kan nå en høyde på over 15 m, når de sjelden høyder over 10 m i urbane miljø. Samtidig plantes arten ofte i store, åpne områder hvor det ville være mulig å velge betydelig større trær (Bilde 18).

Ved å sammenligne fordelingen av eksotiske og hjemmehørende trær som selges, ser man at fordelingen skiller seg fra dagens faktiske fordeling i de deltakende byene. Dette tyder på at andelen eksotiske trær i våre nordiske byer sakte øker.

Årsaken til at mengden eksotiske trær øker, er ikke kjent. Man kan hevde at det bare er en trend, som først og fremst handler om estetikk og de eksotiske arters estetiske kvaliteter. Det er også mulig at bruken av hjemmehørende trær minsker på grunn av deres høyere følsomhet for klimaendringer i urbane områder, sammenlignet med enkelte eksotiske arters som er mer tørke- og varmetolerante. Samtidig øker bruken av eksotiske trær ettersom noen av de mer tørke- og varmetolerante artene ikke er hjemmehørende i Norden. Den økte bruken av eksotiske trær kan sees på som en økt vilje til å tilpasse den urbane trebestanden til et klima i endring.

Det vil være viktig å legge mer vekt på å velge arter for deres funksjon, fremfor kun estetiske verdier. Dette kan igjen føre til at flere trær med store trekroner blir plantet i områder som har stort behov for skyggetrær.

Som nevnt tidligere i denne rapporten vil fremtidens klima i Norden føre til en økning i både årstemperatur, årlig nedbør, langvarige tørkeperioder og ujevne nedbørsmønstre (IPCC, 2021; VKM et al., 2022). Forståelse for påvirkningen som klimaforandringer har på den urbane trebestanden er avgjørende for hvordan valg av treslag, urban treplanting, samt forvaltningen av disse trærne kan tilpasses fremtidige klimaforhold.

Konseptet med å kombinere klimadata med artsfordeling ble brukt for Stockholm kommune, hvor over 60 treslag ble evaluert for det fremtidige klimaet i årene 2071-2100. Dette ble gjort gjennom å kombinere artsobservasjoner med høyoppløselige klimadata fra GFDL (Geophysical Fluid Dynamics Laboratory) (Karger et al., 2021). Resultatet fra analysen ble kombinert med en litteraturstudie av trærs forutsetninger i urbane miljø, for å lage en prognose for utvikling av den urbane skogen i de kommende tiårene.

Resultater fra klimaprognosen som ble laget for Stockholm (Trädkontoret, 2024) indikerer at mange treslag som er vanligere i Sentral- og Sør-Europa kan spre seg til nordligere breddegrader på grunn av økt årstemperatur (Figur 57). Arter som er hjemmehørende i de nordiske landene forventes også å flytte sine økologiske grenser lenger nord. Dette kan føre til en økt risiko for nye invasive arter, skadedyr og sykdommer, samtidig som treslag som mangler tilpasningsmekanismer til et varmere klima kan få en nedgang i populasjon. I Norden vil derfor varmere somre med ujevn fordeling av nedbør sannsynligvis være en utfordring for urbane skoger i de kommende tiårene.

I Stockholmsområdet forbedres de økologiske betingelser for arter som londonplatan (Platanus x hispanica), storrobinia (Robinia pseudoacacia), korstorn (Gleditsia triacanthos), kinesertre (Koelreuteria paniculata), svartfuru (Pinus nigra) og urtre (Metasequoia glyptostroboides) i perioden 2071–2100 (se Tabell 13). Mange av disse treslagene er allerede etablert som bytrær på grunn av deres evne til å tåle og trives i tøffe vekstforhold. Disse egenskapene har også pære (Pyrus communis), naverlønn (Acer campestre), tyrkerhassel (Corylus colurna) og mannaask (Fraxinus ornus).

Treslag som får dårligere økologiske forutsetninger i perioden 2071–2100 var neverhegg (Prunus maackii) (Figur 58), svensk asal (Sorbus intermedia), balsampoppel (Populus balsamifera), gran (Picea abies), kinapoppel (Populus simonii), osp (Populus tremula) og rogn (Sorbus aucuparia) (se Tabell 14). Fire av de syv artene er klassifisert som hjemmehørende av den svenske Artdatabanken, mens de resterende er eksotiske. Det som kjennetegner disse artene, utover deres opprinnelse, er at de er kjent for sin toleranse for lave temperaturer, men samtidig følsomme for tørke og høye temperaturer.

I Norden vil en årlig økning i både temperatur og nedbør sannsynligvis være til fordel for mange planter, både hjemmehørende og eksotiske (f.eks. Cowles et al., 2018). Den økte temperatursummen gjennom året vil sannsynligvis resultere i en forlenget vekstsesong, varmere somre og høyere temperaturer gjennom året. Denne temperaturøkningen vil sannsynligvis være en drivende faktor for mange arters økologiske ekspansjon i Norden. Arter med allerede høy risiko for invasivitet, som storrobinia (Robinia pseudoacacia) (Figur 59), vil dra fordel av temperaturøkningen, og kan utgjøre en større risiko i områder der den introduseres, samt spre seg lenger nord. I tillegg til den økte risikoen med invasive arter, åpner det varmere og tørrere klimaet også for innføring av nytt plantemateriale egnet for varmere og tørrere forhold.

Trær som er hjemmehørende i Norden vil også utvide sine økologiske nisjer lenger nord, som illustrert gjennom eksempelet vintereik (Quercus petraea) (Figur 60). Denne eikearten forventes å spre seg fra sør i Skandinavia, og videre nordover langs både den norske og den svenske kysten, samt det sørlige Finland.

Økningen i årsnedbør vil også spille en viktig rolle i utviklingen av treslags økologiske nisjer. For at nedbør skal være gunstig for trær, må nedbøren imidlertid inntreffe i vekstsesongen. Nedbør som oppstår om høsten og før knoppbryting, vil gi begrensede fordeler for treet.

Dette problemer blir enda mer uttalt i urbane miljø, der vekstforholdene ofte kjennetegnes av begrenset plass til røtter, mangel på næringsstoffer, komprimert jord, forurensning og begrenset vannforsyning på grunn av harde flater. Den økte årstemperaturen vil gjøre det mulig for flere treslag å ekspandere lenger nord, men de som har utviklet strategier for å tåle ujevn vannforsyning vil ha en fordel.

Den forhøyede risikoen for invasive arter, som følger av årlige temperaturer, vil også medføre mulighet for å anvende nye og mer tørketolerante treslag. Arter som er i stand til å håndtere lengre perioder med tørke, vil ha større sjanse for vellykket etablering og utvikling i et fremtidig klima. Dette gjelder spesielt i urbane områder, der vekstforholdene for bytrær være tøffere enn i landlige områder.

Når man vurderer andre faktorer, slik som det utsatte og tøffe miljøet som urbane trær lever i, forsterkes effektene av klimaendringer. Gatetrær blir ofte utsatt for en rekke stressfaktorer, inkludert begrenset plass til røtter, komprimert jord, mangel på næringsstoffer og vann, samt forurensning fra trafikk og byggearbeider (Jim, 1993; Bassuk og Day, 1994; Gilman et al., 2014; Ghosh et al., 2014). Disse forholdene gjør trærne mer sårbare for negative effekter av klimaendringer. For eksempel kan den allerede begrensede tilgangen til vann forverres på grunn av endrede nedbørsmønstre (IPCC, 2021), noe som fører til vannstress og redusert vitalitet. Økte temperaturer kan føre til hyppigere og mer alvorlige skader som følge av varme, spesielt for trær plantet på harde dekker som asfalt og betong, som absorberer og avgir varme. Forurensning fra trafikk kan svekke trærne ytterligere ved å skade bladene og barken, og ved å endre jordens kjemiske sammensetning. Samlet betyr dette at gatetrær, som allerede sliter i et tøft miljø, blir enda mer sårbare etter hvert som effektene av klimaendringer utfolder seg.

Treslag tilpasset varmere og tørrere forhold har større sannsynlighet for å tilpasse seg og vokse i det urbane klimaet, enn arter tilpasset mer stabile og kjøligere forhold. Et tre som er i stand til å håndtere disse omstendighetene vil i større grad kunne bidra til økosystemtjenester og økt trekronedekning i bymiljø, noe som er en avgjørende del av 30-komponenten i 3+30+300.

Klimaendringer utgjør en betydelig utfordring for urbane trær, og påvirker både hjemmehørende og eksotiske arter. Ved å analysere klimaprognoser og trærnes lokale forutsetninger, har vi fått en omfattende forståelse av de fremtidige vilkårene for trær og hvilke tiltak som skal til for å sikre deres overlevelse og funksjon i bymiljø.

En av de mest fremtredende tendensene er at mange treslag forventes å flytte sine utbredelsesgrenser lenger nord, som en direkte konsekvens av stigende temperaturer. Dette indikerer at klimaendringene vil endre de økologiske forutsetningene for nesten alle treslag i Nord-Europa. Arter som mangler tilpasningsevne til å tåle tørke og høyere temperaturer, vil få store problemer. Dette er spesielt relevant for hjemmehørende arter som har utviklet seg i et mer temperert klima og dermed er dårligere rustet for de ekstreme forholdene som forventes i fremtiden. Hvis vi skal plante trær som skal forbli vitale og levere økosystemtjenester i over et århundre, må vi nøye vurdere valg av treslag for å sikre at trærne er forberedt på det kommende klimaet.

Disse valgene vil påvirke regler og retningslinjer, slik som 3+30+300-prinsippet, der trær som ikke er egnet for fremtidens klima vil slite med vanntilgang og økt transpirasjon, noe som fører til en negativ utviklingsspiral. Dette påvirker alle aspekter av 3+30+300-prinsippet. Trær som er uegnet for urbane forhold vil utvikle mindre biomasse, hvilket resulterer i mindre trekronestørrelser, og trær som allerede er i tilbakegang vil få en høyere dødelighet. Derfor er det nødvendig med proaktive tiltak for å sikre den urbane skogen for fremtidige generasjoner. Å plante treslag som er godt tilpasset begrenset vannforsyning og varmere temperaturer er en måte å møte utfordringene. En annen er å forbedre forholdene for eksisterende trær, for eksempel ved rotsonerenoveringer, der det er hensiktsmessig.

Det er behov for en mer nyansert tilnærming til bruk av hjemmehørende og eksotiske treslag i byplanlegging. En diversifisert trebestand, inkludert både hjemmehørende og eksotiske arter, er nødvendig for å skape et motstandsdyktig og bærekraftig bymiljø. Ved å bruke en blanding av arter kan vi dra nytte av de ulike styrkene hver art har og skape en trebestand som er bedre egnet til å håndtere fremtidens klimautfordringer.