Bilde 2. Vinterlig elvelandskap i Tampere, Finland (foto: Eva Bronzini, Pexels).

1. Introduksjon

Introduksjon til Yggdrasil – The Living Nordic City

Denne rapporten presenterer funn fra prosjektet «Yggdrasil – The Living Nordic City», som er en del av det større programmet Nordic Cities Nature-Based Solutions. Programmet har som mål å bidra til å nå Visjon 2030 – å gjøre Norden til den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden. Yggdrasil-prosjektet søker å fremme naturbaserte løsninger i byer og kommuner i hele Norden. Det er sentrert om 3+30+300-prinsippet, som er en tommelfingerregel for urbane trær og grøntområder og som legger vekt på biologisk mangfold, klimatilpasning og folkehelse. 3+30+300-prinsippet gir klare kriterier for minimumsnivå for trær i våre urbane nabolag: alle innbyggere skal kunne se 3 store trær fra hjemmet sitt; det bør være minst 30 prosent trekronedekning i hvert nabolag; og ingen bør bo mer enn 300 meter fra nærmeste offentlig tilgjengelige park eller annet grøntområde av høy kvalitet (Konijnendijk, 2022; 330300rule.com, 2024).

Dette prosjektet har som mål å evaluere 3+30+300-prinsippets effektivitet i å styrke biologisk mangfold, klimarobusthet og folkehelse i Norden, med et spesielt fokus på hjemmehørende treslag. Et viktig mål har vært å etablere et samarbeidsnettverk mellom nordiske byer, fremme og støtte implementeringen av 3+30+300 og bevaring og utvidelse av lokale trebestander. Dette samarbeidet er vesentlig for å oppnå de overordnede målene i Visjon 2030, og bidra til regionens bærekraft og motstandskraft.

Rapporten er et samarbeid finansiert av Nordisk ministerråd med et team av partnere og eksperter som er vist i Tabell 1. Partnerskapet omfatter nøkkelkompetanse på 3+30+300 (inkludert organisasjonen som lanserte dette prinsippet) samt ledende miljøer knyttet til urbant skogbruk, naturbaserte løsninger, byøkologi og helsegevinstene ved urbane grøntområder. Prosjektperioden strakte seg fra april 2024 til januar 2025.

Land	Bedrift / Institusjon	Personer
Sverige	Trädkontoret	Clara Lind Johan Östberg Gustav Nässlander Gustaf Viita Adamsson Kalle Ågren Paul Enger
	Ekologigruppen AB	Hélène Littke Emanuel Vogel Wösel Thoresen Anna Maria Larson Ellinor Scharin
	Länsstyrelsen i Västmanlands län	Karin Sandberg
	Lunds universitet	Anna Oudin
Globalt / Sverige og Nederland	The Nature Based Solutions Institute (NBSI)	Cecil Konijnendijk
Danmark	Københavns universitet	Oliver Bühler
Norge	Trekontoret	Hanne Johnsrud
Nederland	Cobra Groeninzicht	Dirk Voets Petra Schoon

Tabell 1. Yggdrasil-prosjektteamet.

Kort oversikt over rapporten

Denne rapporten presenterer først prosjektets mål og omfang, nettverk, metodologi og aktiviteter. Deretter diskuteres 3+30+300-prinsippet, dets bakgrunn og gode måter å gjennomføre det på - for eksempel gjennom spesifikke retningslinjer og planer. Rapporten introduserer deretter en omfattende GIS-analyse av hele regionen og utvalgte nordiske byer, med et spesifikt fokus på 3+30+300-prinsippet (nåværende status og gap-analyse), samt etter-analyse som illustrerer potensialet for transformasjon av disse byene dersom 3+30+300-prinsippet blir fullt implementert. Dette arbeidet er også knyttet til sosioøkonomiske og helsemessige aspekter (sentrale premisser for bruk av 3+30+300-prinsippet), som for eksempel fremhever effektene av klimaendringer på sårbare områder. Rapporten inneholder også en kartlegging av treslag som analyserer andelen hjemmehørende og eksotiske arter, koordinert med NordGens arbeid med ville slektninger til kulturplantene (Crop Wild Relatives). Det gis en analyse av klimaendringenes innvirkning på egnetheten til ulike treslag, både hjemmehørende og eksotiske, for fortsatt bruk i nordiske kommuner. Den siste delen av rapporten presenterer konklusjoner og introduserer anbefalinger og hovedbudskap som kan bidra til å styrke naturbaserte løsninger og urbant skogbruk i nordiske kommuner, ved hjelp av 3+30+300-prinsippet.

Som vedlegg til rapporten ligger metoden for GIS-analysen (se A1) og agenda og sammendrag av workshopserien (se A2) som ble gjennomført som en del av prosjektet, for å bringe kommunene sammen for å diskutere implementering og mulige utfordringer med 3+30+300-prinsippet.

Det bør bemerkes at noen av prosjektets resultater og produkter ikke er (fullt ut) dekket i denne rapporten, deriblant 3+30+300-håndboken og diverse kommunikasjonsmateriell. Disse vil baseres på prosjektfunn som presenteres i rapporten. Videre skal den siste av de tre prosjektworkshopene avholdes etter prosjektets avslutning.

Mål og målsettinger

Yggdrasil-prosjektet har hatt til hensikt å fremme naturbaserte løsninger i nordiske byer, ved hjelp av et spesifikt verktøy: 3+30+300-prinsippet. Prosjektet hadde som mål å bidra til å argumentere for mer motstandsdyktige og sunne byer, med flere naturbaserte løsninger som fremmer biologisk mangfold, klimatiltak og folkehelse på måter som tjener alle innbyggerne, og ikke minst sårbare grupper.

Prosjektets mål er å:

Evaluere 3+30+300-prinsippets effektivitet når det gjelder å forbedre folkehelse, klimatilpasningsevne og biologisk mangfold, med spesielt fokus på hjemmehørende treslag.
Veilede de nordiske landene i deres implementering av Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework Mål 12 om grønne byer (Target 12 (cbd.int)) og støtte deres arbeid med Mål 8 og 11 om klimaendringer, naturbaserte løsninger og økosystemtjenester (Target 8 and 11 (cbd.int)).
Etablere et samarbeidsnettverk mellom nordiske byer, og fremme bevaring og utvidelse av lokale trebestander.
I land der gjennomføring av 3+30+300-prinsippet kanskje ikke er relevant (f.eks. Færøyene, Island og Grønland) på grunn av mangel på hjemmehørende treslag og vanskeligheter med å nå høy grad av trekronedekning, er målet å vurdere realistiske steg mot 3+30+300, og anbefale alternative måter å gjøre byer grønnere, med utgangspunkt i for eksempel hjemmehørende vegetasjon.

Prosjektleveranser ble utformet for å forbedre og drive implementeringen av 3+30+300-prinsippet i hele Norden, med sikte på bærekraftige og grønnere byer. Viktige leveranser inkluderer kart og analyser basert på 3+30+300 data for nordiske kommuner; en praktisk veiledning for implementering (en 'håndbok'); kommunikasjonsmateriell for å støtte 3+30+300-implementering for å oppnå gevinster for helse-, klima- og biodiversitet; kartlegging av treslag for bevaring av biologisk mangfold; samarbeidsfora for kunnskapsutveksling og nettverksbygging; og retningslinjer og andre anbefalinger. Oversettelse av rapporter og materialer til flere språk vil lette spredning og engasjere både beslutningstakere og offentligheten. Til syvende og sist søker dette arbeidet å involvere hele den nordiske regionen i det grønne skiftet, bygge bro over sosiale kløfter og fremme miljøsamarbeid.

Yggdrasil vil danne et nordisk fundament som videre analyser kan bygges videre på. Gjennom dette arbeidet kan det tas strategiske og ledelsesbeslutninger på høyt nivå, skreddersydd til de enkelte byene (Figur 1). For at byene skal lykkes med dette målet, har et sentralt aspekt vært å inkludere de deltakende byene i analysen, tolkningen og anbefalingene som er formulert i prosjektet. Dette gjøres gjennom workshop-serien (se vedlegg A2).

Figur 1. Yggdrasil som et nordisk fundament, som videre analyser og beslutninger på høyt nivå kan bygges på.

Prosjektets funn har blitt brukt til å utarbeide anbefalinger om hvordan nordiske byer kan skape grønnere og sunnere byer som ivaretar flere ulike aspekter, for eksempel biologisk mangfold, og innbyggernes fysiske, psykiske og sosiale helse. I tillegg søker prosjektet å koble 3+30+300-prinsippet til overordnet planlegging av grønnstrukturer og implementering av naturbaserte løsninger i nordiske byer. Dette for å bidra til å fremme folkehelse (et sentralt fokus i dette prosjektet), klimatilpasning og bevaring av biologisk mangfold.

Utfordringer

Siden lanseringen i februar 2021 har 3+30+300-prinsippet blitt tatt i bruk av mange kommuner i Norden og over hele verden. Basert på tidligere arbeid og erfaring så langt, er det tydelig at prinsippet er kraftfullt og anvendelig. Med sin vektlegging av å bringe fordeler ved trær og grøntområder frem til alle innbyggere, følger prinsippet også viktige nordiske verdier, som sosial rettferdighet og nærhet til naturen. Det er imidlertid en stor risiko for å gå i «én metode passer ingen»-fellen, noe som innebærer at én enkelt metode eller tilnærming risikerer å miste viktig informasjon som allerede finnes i byen, og at den også vil mangle den dybdeforståelsen som trengs for å skape fleksible rammer som er tilpasset lokale forhold og utfordringer. Dette prosjektet representerer derfor en viktig mulighet for en nyansert implementering av prinsippet, sammen med andre retningslinjer og verktøy, og ved å bygge på byenes behov og data, og dermed løfte beslutningen til et høyere nivå.

Viktige spørsmål som skal besvares inkluderer:

Hvordan kan 3+30+300-prinsippet brukes til å iverksette sentrale politiske mål, fra de globale bærekraftsmålene til byspesifikke mål for klima, helse, biodiversitet og andre tema?
Hva er den beste bruken av prinsippet, i kombinasjon med andre retningslinjer og verktøy, for implementering av ulike typer naturbaserte løsninger knyttet til biologisk mangfold, klimatilpasning og helse?
Hva er noen av utfordringene og fallgruvene som må adresseres?

Deltakende byer

Partnerbyene som inngår i Yggdrasils nettverk av kommuner har inkludert Malmö (Sverige), Umeå (Sverige), Stavanger (Norge), Bergen (Norge), Kolding (Danmark), Holbæk (Danmark), Turku (Finland), Tapere (Finland) og Reykjavik (Island), som listet opp i Tabell 2. For å skape balanse mellom landene, ble opptil to byer per land engasjert i prosjektet. Beslutningen ble tatt om å ekskludere hovedstedene i de nordiske landene, hovedsakelig fordi hovedstedene ofte ikke er representative for landets øvrige byer, ettersom de gjerne har mer data, andre strategiske nivåer, og er større. Vi har imidlertid tatt med ett unntak, Reykjavik, på grunn av at denne byen alene huser omtrent 60 % av Islands befolkning.

Alle deltakende byer hadde, som et minimum, ønske om å jobbe med 3+30+300-prinsippet og å delta i to halvdags digitale workshops og ett valgfritt fysisk heldagsarrangement. Til workshopene ble de deltakende byene oppfordret til å være representert med ekspertise innen både grøntforvaltning og planlegging.

Deltakende byer	Land	Motiver for valg
Holbæk	Danmark	Langvarig arbeid med urbane trær og grøntområder. Løpende bruk av 3+30+300 i arkitektur- og biodiversitetsstrategier.
Kolding	Danmark	Har nylig presentert 3+30+300-prinsippet for politikere som er ivrige etter å få mer informasjon for å kunne utforme politikk.
Turku/ Åbo	Finland	Tilgang til en komplett oversikt over av park- og gatetrær. 3+30+300 kan være et godt planleggingsverktøy, for eksempel ved transformasjon av tidligere industriområder til boligområder.
Tampere/ Tammerfors	Finland	Tilgang til en komplett oversikt over park- og gatetrær. Langvarig tradisjon for forvaltning av den urbane trebestanden. Betydningen av sesongbasert bruk av grøntområder.
Reykjavik	Island	Tilgang til oversikt over gatetrær. En mer utfordrende by på grunn av det lokale klimaet. Spørsmål om både hjemmehørende og ikke-hjemmehørende treslag er av særlig betydning på Island på grunn av det begrensede utvalget av hjemmehørende trær og spesifikke vekstforhold.
Stavanger	Norge	Har begynt å bruke 3+30+300 i planlegging av grøntområder og områdanalyser, spesielt ved transformasjon. Stavanger har en delvis oversikt over bytrær og analyse av trekronedekning.
Bergen	Norge	Tilgang til en komplett oversikt over park- og gatetrær. Det kaldere klimaet byr på spesifikke utfordringer.
Malmö	Sverige	Har en politisk beslutning om å arbeide med 3+30+300-prinsippet og har flere års erfaring med implementering av prinsippet, inkludert vurderinger av nåtilstand og fremtidig potensial. Malmö er også en del av 3+30+300-analysen for Skåne. Mangeårig arbeid med urbane grøntområder og tilgang til en komplett oversikt over park- og gatetrær. Malmö ligger sør i Sverige, og har stort fokus på eksotiske arter.
Umeå	Sverige	Mangeårig arbeid med urbane grøntområder. Tilgang til en komplett oversikt over park- og gatetrær. Representerer en nordlig by med både hjemmehørende og ikke-hjemmehørende arter. Har vist interesse for 3+30+300-prinsippet.

Tabell 2. Deltakende byer og hvorfor de ble valgt til å være en del av prosjektet.

Tilnærming og metodologi

Prosjektaktiviteter og gjennomføring

Yggdrasil-prosjektet ble strukturert i ni spesifikke oppgaver som alle bidro til prosjektets ulike mål. Nedenfor er en oversikt over alle oppgavene med deres respektive metodebruk, og bidrag til prosjektmålene.

Oppgave 1 – Prosjektledelse

Oppgaven: Å lede prosjektet fra start til slutt, inkludert koordinering med arbeidsgruppen, byene og Nordisk ministerråd.

Oppsummering av metode: Det ble avholdt regelmessige prosjektmøter og et omforent Gantt-diagram ble brukt som et viktig prosjektstyringsverktøy. Det sikret at prosjektet holdt seg på rett spor og når avvik oppstod, ble avvikets innvirkning på prosjektet vurdert. Prosjektledelsen tok også imot innspill fra Nordisk ministerråd, de deltakende byene og en ekstern referansegruppe, slik at disse viktige samarbeidspartnerne fikk den informasjonen de trengte til rett tid. Det ble avholdt strukturerte møter mellom de ulike partene og interessenter som var involvert i prosjektet, inkludert månedlige styringsgruppemøter. For å adressere utfordringene med et klima i stadig endring, og samtidig fremme biologisk mangfold, ble det gjennomført en tankesmie der deltakere og eksperter fra Trädkontoret og Ekologigruppen samlet seg for å diskutere.

Bidrag til målene: Legge forholdene til rette for et vellykket prosjekt ved å koordinere og overvåke prosjektets fremdrift og fremme samarbeid mellom prosjektpartnerne, de deltakende byene og det eksterne rådgivende styret.

Oppgave 2 – Skape et nettverk

Oppgaven: Etablere et bredt nettverk av nordiske byer som har et fokus på trær. Byenes vilje til å eksperimentere med 3+30+300-prinsippet og til å samarbeide for å bevare og øke andelen lokalt hjemmehørende trær, samt dele kunnskap, var avgjørende for hele prosjektet. De deltakende byene måtte være forberedt på å samarbeide med Yggdrasil-prosjektet gjennom nettverksmøter og workshops. En viktig del av etableringen av nettverket var å få tilbakemeldinger på arbeidet som prosjektgruppen gjennomførte, og sikre at anbefalingene som ble presentert var relevante for deres spesifikke utfordringer.

Oppsummering av metode: Nettverket ble satt sammen hovedsakelig gjennom prosjektgruppens eksisterende nettverk, ettersom medlemmer av prosjektgruppen har et stort nettverk av kommunale eksperter og har jobbet med over 70 byer i Norden. Kunnskapen og deltakelsen fra partnerbyene ble samlet inn gjennom workshops, samt ved regelmessig kommunikasjon. To digitale workshops på fire timer og én valgfri fysisk heldags workshop ble arrangert i løpet av prosjektperioden (september og november 2024, samt februar 2025 etter prosjektets avslutning). Materiale ble sendt til deltakerne før workshopene, og de fikk i oppgave å hjelpe arbeidsgruppen med å formulere anbefalinger og videre analyser. Se vedlegg 2 for workshopagendaer og sammendrag av viktige funn.

Bidrag til målene: Å skape et nettverk av nordiske byer vil styrke og drive implementeringen av 3+30+300-prinsippet. Kommunene er sentrale aktører når det gjelder forvaltning av den urbane skogen og implementering av naturbaserte løsninger. Å få innspill fra representanter som jobber praktisk med trær i by, sikret at arbeidet ikke havnet i "en-metode-passer ingen"-fellen, der en standardisert metode ignorerer spesifikke behov og utfordringer. Det ble derfor lagt betydelig vekt på workshops der deltakernes bidrag gjorde det mulig å tilpasse resultatet til lokale forhold.

Oppgave 3 – GIS-analyse

Oppgaven: Denne oppgaven innebar å utføre GIS-analyser av flere nordiske byer, med fokus på 3+30+300-prinsippet. De første trinnene innebar å kartlegge hvordan hver by overholdt prinsippet, etterfulgt av en gap-analyse for å identifisere områder som manglet tilstrekkelig trekronedekning.

Oppsummering av metode: En omfattende metodebeskrivelse er inkludert i kapittel 3 og vedlegg A1. Herunder følger en kortfattet oversikt over de kompletterende GIS-analysene.

En og sosioøkonomisk- og miljøanalyse evaluerte hvordan sårbare grupper i befolkningen ble påvirket av dagens fordeling av grøntområder og utforsket hvordan 3+30+300-prinsippet kunne redusere disse ulikhetene.
Metode: Analysen ble utført ved å sammenligne 3+30+300 resultat med tilgjengelige data om støynivå, luftkvalitet og klimarisiko. Prosjektet hadde som mål å forstå hvordan grøntområder påvirker urbane miljøproblemer og bidrar til å forbedre klimarobusthet. Miljørettferdighet ble bruk som perspektiv for å sikre likeverdig tilgang til grønne områder. Utsatte områder med sosioøkonomiske utfordringer ble identifisert i de ni deltakende byene og analysert i forhold til 3+30+300-prinsippet. Resultatene ble presentert i kart og tekst i sluttrapporten, med relevant forskning som støtte for policy anbefalinger.

Sammenligning av data for trærs utbredelse med klimarelaterte parametere leverte data som viser sammenhengen mellom trærs utbredelse på den ene siden, og scenarier for klimaendringer, varmestress og støyforurensning på den andre.
Metode: Metoden som ble brukt baserte seg på klimadata og trekronedekningsdata fra deltakende byer. Dette muliggjorde to analyser: én om sammenhengen mellom varmekart-data og trekronedekning, og en annen om forholdet mellom støyforurensning og trekronedekning. Malmö ble valgt ut for støyforurensningsanalysen på grunn av sine omfattende data, som gir et grunnlag for å vurdere hvordan trekronedekning påvirker støynivået i urbane miljøer.

Post-analysen utviklet scenarier avledet fra IPCCs klimaframskrivninger for å vurdere risikoen for varmebelastning og de deltakende byenes egnethet som habitat for trær.
Metode: Metoden ble basert på klimaframskrivninger fra IPCC, og identifiserte urbane områder med risiko for varmebelastning både i dag og prognoser for 2090. Denne analysen gjør det mulig å identifisere «ørkensoner» i byer, som, selv om de er uvanlige i Norden, fremhever potensiell sårbarhet. I tillegg vurderer metoden områder som i dag er for kalde, men som kan forventes å bli "tre-vennlige" innen 2090, noe som legger til rette for målrettede tiltak for å gjøre byene grønnere.

Bidrag til målene: GIS-analysen spilte en avgjørende rolle for å nå prosjektets mål ved å gi romlig innsikt og datavisualisering som bidro til forståelse av og kartlegging av den geografiske fordelingen av nøkkelvariabler, som trekronedekning, biologisk mangfold og økosystemtjenester. Tilnærmingen sikret at Yggdrasil-prosjektet ga praktisk innsikt og anbefalinger for å skape mer klimatilpassede og sosialt likestilte bymiljøer i hele Norden. Funnene er ment å veilede fremtidig byplanlegging og politikkutvikling.

Oppgave 4 – Kartlegging av treslag

Oppgaven: Gjennomføre detaljert kartlegging av treslag i urbane områder, med fokus på å identifisere andelen hjemmehørende og eksotiske arter i hver by, inkludert en vurdering av andelen hjemmehørende og eksotiske arter. Dette hadde som mål å bedre forstå biologisk mangfold og hvordan den urbane skogen bidrar til klimarobust utvikling.

Oppsummering av metode: GIS-teknologi ble brukt til å kartlegge utbredelsen av treslag i fem av de deltakende byene, med innsamling av kartdata om både hjemmehørende og eksotiske arter (hjemmehørende i Norden, ikke i det spesifikke landet). Byene som leverte data var Malmö, Umeå, Stavanger, Bergen og Kolding. Dette muliggjorde en grundig analyse av mangfoldet av trær og sammenheng med mål for biologisk mangfold. Oppgaven så også på antall trær undersøkt per innbygger i de deltakende byene. For å bestemme befolkningen i byene ble data fra Wikipedia samlet inn ved å velge tallet referert til under "City" eller "Urban" basert på hvilken informasjon som var tilgjengelig.

Data ble samlet inn fra fire av de største planteskolene i Sverige for å vurdere hva som plantes i urbane områder i Sverige, som en casestudie for å undersøke den nordiske planteskolesituasjonen mer overordnet. Dataene er imidlertid ikke offentlig tilgjengelige på grunn av at de inneholder sensitiv og/eller konfidensiell informasjon om de deltakende planteskolene. Alle de deltakende planteskolene er engrosgartnerier, og de fleste trærne som selges havner på offentlig grunn eller fellesarealer i boligområder. Planteskolene forsynte prosjektet med sin omsetning i form av mengden solgte trær av hver art for 2023. Ingen busker, unge trær (også kjent som pisk) eller flerstammede trær ble tatt med i dataene. Omsetningen inkluderte også trær solgt til andre planteskoler, så en liten dobbeltelling av noen trær kan forekomme. Da planteskoleansatte ble intervjuet om dette, informerte de om at de fleste trærne som ble solgt til andre planteskoler var hjemmehørende trær. Dette innebærer at mengden hjemmehørende trær som ble plantet kan være litt lavere enn det som fremgår i resultatene. Prosjektgruppen anser disse resultatene og de resulterende anbefalingene som veiledende for den nordiske planteskoleproduksjonen generelt.

Bidrag til målene: Kartlegging av treslag bidro til å kvantifisere biodiversitet (og mer spesifikt diversitet i treslag) og identifisere hull i tilstedeværelsen av hjemmehørende arter. Disse dataene gjorde det mulig å ta informerte beslutninger om hvordan man kunne forbedre urbane grøntområder i tråd med 3+30+300-prinsippet, og bidro til å fremme hjemmehørende arter i byplanleggingen.

Oppgave 5 – Koordinering med NordGen

Oppgaven: Koordinere og samarbeide med NordGen om deres arbeid med ville slektninger til kulturplantene (Crop Wild Relatives) i urbane områder. Dette er en del av prosjekt 5 i det nordiske programmet for naturbaserte løsninger (NBS).

Oppsummering av metode: Et møte med koordinatoren for NordGen ble avholdt tidlig i prosjektet for å diskutere mulige samarbeidsområder og informasjon om Yggdrasil-prosjektet ble delt i NordGens koordineringsgruppe. Yggdrasils fokus er på urbane områder og trær, og NordGens fokus er knyttet til matsikkerhet, og har større geografisk utstrekning. Overlapp mellom prosjektene er for det meste knyttet til spørsmål om klimaendring og dets effekter på klimasoner, samt en generell diskusjon om introduksjon av planter. Resultater og forslag til anbefalinger for hjemmehørende og eksotiske treslag ble gjort tilgjengelig for NordGen for gjennomgang. Deres tilbakemeldinger, spesielt på anbefalingene, ble brukt under revisjon av rapporten.

Bidrag til målene: Samarbeidet med NordGen beriket Yggdrasils anbefalinger knyttet til bruk av ulike treslag, både hjemmehørende og eksotiske. Ved å legge til ekspertisen innen genetikk og kobling til matsikkerhet fra NordGen tilføyes funnene ekstra tyngde, og ytterligere kontekst når man prioriterer arter for å forbedre økosystemtjenester og klimarobusthet.

Oppgave 6 – Rapportering

Oppgaven: Utarbeide en rapport som gir konkrete anbefalinger tilpasset urbane naturbaserte løsninger og 3+30+300-prinsippet i Norden, med særlig vekt på bruk av hjemmehørende treslag i bymiljø. Oppgaven inkluderte også å oversette rapporten til to nordiske språk (svensk og norsk), med sammendrag på finsk og islandsk.

Som et tillegg til rapporten fikk prosjektgruppen i oppgave å lage en håndbok som svarer på vanlige spørsmål om 3+30+300-prinsippet og tilbyr en trinnvis tilnærming til implementering av prinsippet. Målgruppen for håndboken var de som jobber for nordiske kommuner og andre aktører som er involvert i planlegging, utforming og forvaltning av urbane grøntområder og byplanlegging i Norden. Målet med håndboken var å utstyre dem med kunnskapen og verktøyene som trengs for effektivt å implementere 3+30+300-prinsippet, samt hjelpe dem med å navigere vanlige utfordringer og finne løsninger på disse.

Oppsummering av metode: Rapporten samlet data fra de ulike prosjektoppgavene, inkludert gjennomgang av litteratur og rapporter, politikkanalyse, byanalyser, kartlegging av treslag og innspill fra interessenter. Oversettelse til flere språk sikret bred tilgjengelighet i Norden. Håndboken bygger på tidligere erfaringer med implementering av 3+30+300-prinsippet i ulike sammenhenger, samt funnene fra workshopserien med de deltakende byene. I workshopene ble innsikt fra praktiske erfaringer fra byene diskutert og sammenstilt.

Bidrag til målene: Rapporten gir handlingsrettede anbefalinger til nordiske kommuner for å integrere 3+30+300-prinsippet, og fremmer spesielt hjemmehørende arter i byplanlegging. Ved å tilby oversettelser økes rapportens rekkevidde og anvendelighet i hele Norden. Håndboken vil fungere som et praktisk verktøy for forvaltningsmyndigheter og andre aktører for å navigere i kompleksiteten i 3+30+300-prinsippet og naturbaserte løsninger i urbane områder mer generelt.

Oppgave 7 – Retningslinjer

Oppgaven: Utvikle retningslinjer som støtter integrering av naturbaserte løsninger gjennom 3+30+300-prinsippet. Utarbeide kommunikasjonsmateriell for å støtte utvikling og implementering.

Oppsummering av metode: Eksisterende retningslinjer og initiativer fra nordiske byer, samt fra byer og land i andre deler av verden, ble gjennomgått for å identifisere områder der naturbaserte løsninger kan integreres ved bruk av 3+30+300-prinsippet. Basert på denne sammenstillingen og analysen ble det gitt veiledning gjennom prosjektets anbefalinger, samt en håndbok om hvordan 3+30+300-prinsippet kan inkorporeres i planlegging, utforming og forvaltning av by- og grøntområder. Kommunikasjonsmateriell ble utarbeidet for å støtte engasjement og politiske vedtak, inkludert policyanbefalinger og infografikk.

Bidrag til målene: Utviklingen av skreddersydde anbefalinger gjør det mulig for byer å systematisk integrere naturbaserte løsninger og mer spesifikt 3+30+300-prinsippet i sine planleggingsprosesser. Disse anbefalingene, og implementeringen av dem kan resultere i økt trekronedekning og mer grøntareal, bedre tilgjengelighet for innbyggere til trær og grøntområder, og på denne måten direkte bidra til biologisk mangfold, klimarobusthet og bedret folkehelse.

Oppgave 8 – Kommunikasjonsplan

Oppgaven: Utvikle kommunikasjonsmateriell for å øke bevisstheten og engasjere interessenter i prosjektets mål, inkludert podkaster, plakater og en kort video. Oversette materialene til engelsk, finsk, islandsk, svensk og norsk.

Oppsummering av metode: En multimedia kommunikasjonsstrategi ble utformet for å sikre prosjektets synlighet og engasjement. Blant aktivitetene var en spesiell podkastepisode om Yggdrasil produsert i Ekologigruppens etablerte podkast Artpodden, i samarbeid med en annen veletablert podkastserie (Trädpodden), som diskuterte utfordringer og fordeler ved å implementere urbane naturbaserte løsninger. Plakater kommuniserer nøkkeldata og funn visuelt. En kortfilm ble produsert for å belyse viktigheten av urbane trær og 3+30+300-prinsippet, som et lett tilgjengelig supplement til rapporten og håndboken. Et after-work-arrangement ble holdt i Stockholm for en gruppe regionale aktører innen urban grønnstruktur.

Bidrag til målene: Kommunikasjonsplanen utvidet prosjektets rekkevidde, og sikret at interessenter på tvers av ulike nivåer forsto prosjektets mål. Å tilby oversatt materiale støttet den videre kunnskapsspredningen av 3+30+300-prinsippet, og fremmet en bredere og mer vellykket tilpasning til nordiske byer.

Oppgave 9 – Referanse gruppe

Oppgaven: Etablere en referansegruppe for å gi tilbakemelding på metoder, resultater og anbefalinger gjennom hele prosjektet.

Oppsummering av metode: En referansegruppe bestående av eksperter ble etablert tidlig i prosjektet. Gruppen var sammensatt av representanter fra nordiske byer, forskningsinstitusjoner og eksperter på grøntstrukturplanlegging. Regelmessige møter og nettbaserte diskusjoner ble holdt for å følge opp utviklingen av prosjektet. Referansegruppen ga tilbakemelding på foreløpige funn og endelige anbefalinger. Medlemmer av referansegruppen deltok også på prosjektets workshops. Dette sikret at prosjektet forble i tråd med byplanleggingens realiteter og kunne tilpasse seg de spesifikke behovene til kommunale administrasjoner og andre aktører.

Medlemmer av referansegruppen var:

Dr. Ulrika Åkerlund, landskapsarkitekt ved Boverket i Sverige og koordinator for barne- og ungdomsspørsmål ved Movium, Sverige.

Dr. Matthew Browning, co-director for Virtual Reality & Nature Lab, Clemson University, South Carolina, USA.

Pernilla Johansson, konsulent innen treforvaltning og tidligere regional grøntanleggsforvalter på Gotland, Sverige.

Dr. Kjell Nilsson, ekspert på planlegging av grøntområder og tidligere forskningsdirektør, samt direktør for Nordregio, Sverige / internasjonalt.

Professor Dr. Ben Somers, Fakultet for biovitenskap, Det Katolske universitetet i Leuven, Belgia.

Jessica Svännel, regionarkitekt på Gotland, Sverige

Bidrag til målene: Referansegruppen spilte en avgjørende rolle i å finjustere prosjektets retning og sikre at anbefalingene var relevante, praktiske og gjennomførbare. Tilbakemeldingene deres bidro til robustheten til den endelige rapporten, verdien av håndboken og tilpasningen av prosjektet til de reelle utfordringene som nordiske og andre kommuner står overfor når de implementerer 3+30+300-prinsippet.