Prosjektet har styrket det nordiske samarbeidet ved å bringe sammen aktører fra Norge, Sverige og Latvia. Dette har gitt nyttige innsikter, blant annet om hvordan man jobber med bærekraft og bygningsvern på ulike nivåer – fra lokal til nasjonal forvaltning og rådgivning. Vår viktigste oppgave er å få materialet ut til publikum, men vel så viktig er det at huseiere selv prøver rådene i praksis.
Det internasjonale samarbeidet har også tydeliggjort behovet for å tilpasse informasjon og metoder etter lokale forhold, samtidig som det har blitt klart at aspektene med bærekraftig oppgradering av bygninger ofte er overraskende like på tvers av landegrensene. Prosjektet har derfor skapt et grunnlag for fremtidige initiativer, der økt involvering av målgruppen og praktisk anvendelse av rådene bør være sentrale fokusområder. En videre satsning på mer praktiske kurs, vedlikeholdsdager og én-til-én rådgivning er trolig den riktige veien å gå.
Gjennom prosjektperioden har vi også erfart at selv om den grunnleggende kompetansen innen tradisjonshåndverk og materialbruk finnes i alle de deltakende landene, er kunnskapen ulikt tilgjengelig for den jevne huseier. Prosjektet har derfor bidratt til å tilgjengeliggjøre universell kompetanse gjennom å samle og strukturere informasjonen. Dette har skapt økt bevissthet blant aktørene om viktigheten av tydelig formidling for å sikre at tiltakene faktisk tas i bruk.
Samarbeidet har i tillegg synliggjort at det ligger et stort potensial for produksjon av bærekraftige materialer i de nordiske landene. Det er lang tradisjon for produksjon av tradisjonsmaterialer i Norden, men dette feltet bør utvikles ytterligere. Bransjen bør særlig vurdere materialer som hamp og ull, som foreløpig ikke produseres bredt til isolasjonsformål.
Et sentralt punkt er at prosjektet har skapt en arena for å drøfte felles utfordringer som de nordiske landene står overfor, særlig knyttet til energieffektivisering og klimafotavtrykk. Flere av problemstillingene, som for eksempel restaurering av historiske vinduer, er svært like på tvers av landegrenser. Å kunne diskutere felles erfaringer og utveksle praktiske løsninger har derfor vært av stor betydning. Det har vist seg at konkrete løsninger utviklet i ett land enkelt kan overføres til et annet med mindre lokale tilpasninger.
Kunnskapsbanken bidrar ikke bare med å formidle bærekraftig vedlikehold og restaurering, den øker også forståelsen av hva bærekraft innebærer i praksis. Ved å tilby konkrete, enkle råd, kan kunnskapsbanken bidra til å redusere både materialavfall og klimagassutslipp. Dette er relevant i lys av Nordisk ministerråds visjon om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030.