Metode og prosess

Prosjektet ble påbegynt i januar 2024, og ble innledet med det første møtet i prosjektgruppen.

Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Slöjd & Byggnadsvård, Restaureringssenteret i Kuldīga, med Fortidsminneforeningen som prosjekteier og prosjektleder.

Det første møtet tok utgangspunkt i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, som også lå til grunn for søknaden til Nordisk ministerråd.

Prosjektgruppens diskusjoner hadde som mål å etablere en felles og tydelig forståelse av prosjektets hensikt: å bygge en kunnskapsbase for huseiere som ønsker å oppgradere boligene sine med vekt på bærekraftige løsninger. Gruppen ble enige om at grunnlaget for kunnskapsbasen skal være lavt karbonavtrykk, lavt økologisk fotavtrykk og materialenes holdbarhet, med særlig vekt på tradisjonelle byggeteknikker.

Blant de første hovedoppgavene prosjektgruppen identifiserte var kartlegging av eksisterende artikler og innhold knyttet til disse temaene, samt identifisering av eventuelle manglende artikler eller områder som trenger ytterligere utdypning. Det ble også klargjort hvilke temaer som ikke kunne være aktuelle, bl.a. tiltak som kunne være i konflikt med gjeldende lokale, regionale eller nasjonale regelverk

Det ble også enighet om opprettelse og koordinering av en interessentgruppe etter anbefaling fra Nordisk ministerråd, og det ble bestemt å arrangere et felles introduksjonsmøte med interessentene allerede i februar. Videre er det planlagt oppfølgingsmøte i mai/juni, og et avsluttende møte før publiseringen av kunnskapsbasen.

Figur 1 Planlagt tidslinje for prosjektet

Prosjektgruppen har igjennom første halvdel av 2024 gjennomgått eksisterende materiale, og kartlagt under hvilke temaer de forskjellige landene kan bidra inn i. Eksisterende materiale under de forskjellige organisasjonene er blitt bearbeidet og tilpasset, slik at de kan benyttes i de forskjellige landene.

Et gjennomgående kunnskapshull for alle landene har vært energieffektivisering av mur/stein/teglsteinsbygg, hvor det har blitt utarbeidet nytt materiale.

Referansegruppen har vært særlig verdifull for arbeidet. Referansegruppen ga flere viktige innspill i første møte. Det ble blant annet tatt opp spørsmål rundt taklandskapets betydning for bærekraft og bruk av solcelleanlegg, men det ble konkludert med at solcelleanlegg ikke var aktuelt for Kuldīga på grunn av vernerestriksjoner. Gruppen var også opptatt av at innholdet skulle være enkelt og lett forståelig, samtidig som det skulle ha et tydelig teoretisk grunnlag. Videre ble det anbefalt at artiklene bør oversettes til engelsk for å kunne nå ut til et bredere nordisk publikum.

Et annet sentralt punkt var behovet for å unngå overlappende eller motstridende råd.

Gruppen understreket viktigheten av at kunnskapsbasen er målrettet mot huseiere og dermed bør være praktisk orientert, ikke for teoretisk avansert. I den sammenheng foreslo flere medlemmer å droppe artikler om masseovner og klimaregnskap.

Til slutt ble det anbefalt å lage korte og praktiske videoer på stedet, heller enn rene forelesninger. Disse videoene burde utformes etter en tydelig pedagogisk modell («chain of information»), med korte introduksjonsvideoer på YouTube, fulgt av steg-for-steg-veiledninger og artikler med teoretisk fundament.