Idéen til kunnskapsbanken er ikke unik. Det eksisterer flere ressurser innen bygningsvern og kulturminneforvaltning både nasjonalt og internasjonalt. Disse inkluderer ulike databaser, faglitteratur og nettportaler. Erfaringen er allikevel at huseiere fortsatt er usikre når det gjelder valg av løsninger, materialer og metoder, og i kontakt med huseiere har vi sett det som nødvendig å sikre at god informasjon ligger ute på våre hjemmesider.
Faren i det ligger også ved at man skaper en overflod av informasjon. Vi mener allikevel at det at den samme informasjonen finnes på flere plattformer, og på tvers av landegrenser kan virke betryggende for den enkelte huseier.
Igjennom tilbakemeldinger fra en ressursgruppe bestående av arkitekter, forvaltere, håndverkere og huseiere fra de tre samarbeidslandene, var den klare tilbakemeldingen å forenkle innpakningen av innholdet, slik at materialet er lett å forstå for alle. Det har særlig blitt lagt vekt på de helt enkle tiltakene man kan gjennomføre som huseier for å understreke at selv de minste tiltak kan ha en stor innvirkning, både på klima, miljø og kulturminne.
Innholdet består av lett tilgjengelige artikler, videoer og «steg-for-steg»- veiledninger, utformet med praktisk gjennomførbarhet i fokus. Videre har kunnskapsbanken en klar miljøprofil, og vektlegger aktivt bruk av naturlige, lokale materialer og metoder med dokumentert lav miljøbelastning.
Det internasjonale samarbeidet mellom Norge, Sverige og Latvia sikrer ikke bare relevans på tvers av landegrensene og mulighet for erfaringsoverføring, men også en bredere forståelse og anvendelse av tradisjonelle, bærekraftige løsninger.
Kunnskapsbanken vil ha en dynamisk struktur som tillater kontinuerlig oppdatering basert på brukerinnspill og utvikling i feltet.