De politiske prioriteringene i samarbeidsprogrammet springer ut fra utfordringer som er felles for Norden samt hvor de nordiske landene i fellesskap kan bidra med løsninger og nordisk merverdi.
Utgangspunktet i Norden for å møte samfunnsutfordringene er godt. De nordiske landene har et godt barnehage-, skole- og utdanningstilbud, og en høyt utdannet befolkning. Landene investerer en høy andel av BNP i forskning og utdanning, samlet sett har de nordiske landene høyere utdanningsinstitusjoner som er konkurransedyktige på internasjonale rangeringer, og Norden er en region med generelt god tillit til forskning og kunnskap. Alle de nordiske landene deltar aktivt i europeisk forskningssamarbeid, har sterke fagmiljøer av internasjonal kvalitet, og scorer høyt på innovasjon. Norden har et rikt språkmangfold, og en felles skandinavisk språkforståelse gir Norden en konkurransefordel sammenliknet med andre regioner.
Samtidig skal utdanning og forskning imøtekomme flere hensyn. På den ene siden har utdanning og forskning som mandat å fremme verdien av kunnskap, individets dannelse, meningsdannelse, og sosialisering. Samtidig skal utdanningene og forskning i økende grad møte samfunnets behov for omstillingsdyktig arbeidskraft, ha samfunnsrelevans og være et verktøy for å finne svar på dagsaktuelle og fremtidige problemstillinger.
Det medfører et sammensatt bilde, som understreker behovet for utdanning og kunnskap, og stiller krav til å tenke nytt. De nordiske landene har generelt en høy kvalitet på utdanningene, og scorer over EU-gjennomsnittet på internasjonale undersøkelser på grunnleggende ferdigheter. Både statistikk og internasjonale undersøkelser viser imidlertid at nivået på grunnleggende ferdigheter er nedadgående i Norden, og utdanningshverdagen påvirkes også i økende grad av andre faktorer, som sosial, språklig og kulturell bakgrunn og sosiale medier. Forskjeller mellom jenter og gutter kan gi utslag på skoleprestasjoner, tilhørighet i skolen, og utdanningsvalg, og det er utviklingstrekk mot økende sosial ulikhet, og større mistrivsel, bekymringsfullt skolefravær og frafall for barn og unge. De nordiske landene har et økende antall sårbare barn og unge med sammensatte problemer.
Inntoget av ny teknologi og digitalisering preger i tillegg utdannings- og forskningssystemet i stadig større grad – dette gir usikre konsekvenser, men også potensielle muligheter. Digitale teknologier, herunder kunstig intelligens, kan påvirke sentrale aktører og prosesser i demokratiet, men også skape fornyelse og innovasjon. Fremover vil det være et stort behov for å sette nødvendige rammer og finne rett nivå for hvordan teknologien tas i bruk i utdanningen og i forskningssystemene.
Fremtidens arbeidsliv vil bære preg av det grønne og digitale skiftet, med nye yrker og arbeidsmåter. Å ta utdanning vil derfor fortsatt være viktig, både for å oppgradere befolkningens eksisterende kompetanse og få flere til å delta i arbeidslivet. Norden har likevel et for kjønnsdelt utdanningssystem og arbeidsmarked, og det er voksende utfordringer knyttet til at mange faller utenfor utdanning og arbeidsliv, samt gjennomføring og frafall, særlig på yrkesfag. Selv om andelen unge som ikke får en ungdomsutdanning eller kommer i arbeid, er lavere enn gjennomsnittet blant OECD-landene, er det likevel en altfor stor andel som ikke er inkludert eller får realisert sitt potensial. Framskrivninger viser også at Norden vil få en særlig utfordring i å rekruttere yrkesgrupper som samfunnet trenger i fremtiden, som lærere, pedagoger, sykepleiere og annet helsepersonell, personer med IT-kompetanse og ingeniører. For Norden betyr det at det vil være for få mennesker i sentrale yrker til å opprettholde nivået på velferdssamfunnet og sørge for omstillingen vi trenger.
Forskning blir en stadig viktigere del av samfunnsutviklingen, og er en nøkkel til å lykkes med innovasjon, og det grønne og digitale skiftet. De nordiske landene har sterke fagmiljøer og grønn omstilling, hav, velferd- og helse og Arktis er eksempler på sentrale temaer som de nordiske landene allerede jobber sammen om. Samtidig er det mange forskningsaktører i Norden og stor konkurranse om forskningsmidler. Geopolitiske spenninger øker behovet av kunnskap og bevissthet om ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid. Statistikk viser også andre utfordringer, som fortsatt usikre karriereveier for forskere og et kjønnsdelt akademia.