Helsingforsavtalen er kalt grunnloven for det nordiske samarbeidet og har lagt gode rammer for samarbeidet siden avtalen ble inngått i 23. mars 1962. 23. mars blir i dag feiret som Nordens dag.
Helsingforsavtalen har blitt endret tidligere. I 1971 og 1974 i forbindelse med etableringen av Nordisk ministerråd, i 1983 og 1985 for å styrke plassen til Færøyene, Grønland og Åland i avtalen (ved å gi to plasser til hvert land i Nordisk råd), og i 1991, 1993 og 1995 for tilpasninger til EU og EØS. Endringene er i det vesentlige knyttet til strukturene for samarbeidet. Avtalens språk og temaene som er omfattet av avtalen er ikke endret vesentlig siden 1962, med unntak av kapittelet om “miljøvern” som ble tatt inn i avtalen i 1974.
Helsingforsavtalen er naturlig nok preget av de internasjonale forholdene på den tiden den ble inngått. Av stor betydning var Finlands vennskapspakt med Sovjetunionen som gjorde det umulig å inkludere forsvars- og sikkerhetspolitikk i avtalen. Mange av de kreftene som vanskeliggjorde og begrenset det nordiske samarbeidet i 1962 er i dag borte. Samarbeid på beredskaps, utenriks, og forsvarsområdet har gradvis blitt en del av det nordiske samarbeidet. Med Finlands og Sveriges inntreden i NATO har beredskap, forsvars- og utenrikspolitikk blitt viktige områder for nordisk samarbeid.
Et viktig tema i Helsingforsavtalen er det nordiske lovgivningssamarbeidet som har en over 100-årig lang historie med det første nordiske juristmøtet i 1872. I årene før Helsingforsavtalen ble inngått fikk vi den nordiske avtalen om passfrihet fra 1952, avløst av passunionen i 1954, avtalen om felles nordisk arbeidsmarked i 1954 og en konvensjon om sosial trygghet i 1955. Det er også fremforhandlet nordiske konvensjoner i nyere tid. En ny konvensjon om trygd trådte i kraft i 2014. Bakgrunnen for denne siste konvensjonen var behovet for felles nordisk tilpasning til EU-forordninger.
Temaene i Helsingforsavtalen og måten de er omtalt på bærer preg av at avtalen er fra 1962. Viktige tema i dagens nordiske samarbeid som klima, natur og bærekraft er ikke nevnt selv om avtalen har et kapittel om miljø. Forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet samt digitalisering er blant temaene som ikke er en del av avtalen. I tillegg er språket i avtalen gammeldags noe som for eksempel vises ved henvisningen til mulighetene som ligger i «radio og televisjon» i artikkel 13.
Ved en revisjon av Helsingforsavtalen ønsker arbeidsgruppen en avtale som bedre reflekterer dagens nordiske samarbeid og virkelighet, og ambisjonene til avtalepartene.