1. Innledning

Det nordiske samarbeidets rolle i Norden og internasjonalt er i en historisk tid med krig i Europa og vedvarende og eskalerende utrygghet i verden. De nordiske landene er alle medlemmer av NATO og dette åpner nye muligheter for det nordiske samarbeidet. Samtidig står verden overfor flere store utfordringer. Mindre naturmangfold og store klimaendringer. Kunstig intelligens og cybersikkerhet. Voksende ulikhet og trusler mot demokratiet.

Nordisk samarbeid har nok aldri vært viktigere enn i dag og det nordiske samarbeides grunnlov – Helsingforsavtalen – må adressere de utfordringer og muligheter som Norden står overfor. Vi må gi rom for at det nordiske samarbeidet kan utvikles, styrkes og er aktuelt med tanke på den tid vi er i og den fremtid vi står overfor. Med de mange store endringer som har skjedd i Norden og verden siden Helsingforsavtalen ble oppdatert sist, i 1995, må man kunne stille spørsmålet, hvis Helsingforsavtalen ikke skal fornyes nå – når da?

Nordisk råds presidium besluttet derfor å nedsette en arbeidsgruppe, som er bredt forankret, til å komme med innstilling vedrørende behovet for oppdatering av Helsingforsavtalen.

Arbeidsgruppens sammensetning og mandat

Nordisk råds presidium besluttet på sitt møte den 27. juni 2023 å opprette en arbeidsgruppe som skulle vurdere en oppdatering av Helsingforsavtalen. Medlemmene er valgt fra de åtte nordiske parlamenter i Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge, Sverige og Åland. I tillegg er presidenten i Ungdommens Nordiske Råd medlem. De fem nordiske partigrupper er representert i arbeidsgruppen og det er tatt hensyn til likestilling. Arbeidsgruppens sammensetning avspeiler Nordisk råds presidiums ønske om at den skal representere nordiske parlamentarikere i alle nordiske land og på tvers av politiske synspunkter. Arbeidsgruppens medlemmer har løpende forankret arbeidet i landenes nasjonale delegasjoner og de nordiske partigrupper.

Arbeidsgruppen medlemmer:

Annette Lind, Den Sosialdemokratiske Gruppe, Danmark, og Anna Falkenberg, Midtengruppen, fra 22. januar 2024
Juho Eerola, Nordisk Frihet, Finland
Johan Dahl, Midtengruppen, Færøyene
Mariane Paviasen, Nordisk Grønt Venstre, Grønland
Hanna Katrín Friðriksson, Midtengruppen, Island, leder av arbeidsgruppen fra 16. november 2024
Jorodd Asphjell, Den Sosialdemokratiske Gruppe, Norge, leder av arbeidsgruppen fra 23. august til 11. oktober, og Stein Erik Lauvås, Den Sosialdemokratiske Gruppe, fra 18. januar 2024
Lars Puss, Den Konservative Gruppe, Sverige
Rasmus Emborg, Ungdommens Nordiske Råd, Anders P. Hansen fra 1. januar 2024
Mikael Lindholm, Midtengruppen, Åland, Wille Valve, Den Konservative Gruppe, Åland 16. nov til 12. desember 2023, Annette Holmberg-Jansson, Den Konservative Gruppe, Åland 12. desember 2023

Arbeidsgruppen skal i henhold til mandatet fra Nordisk råds presidium vurdere behovet for en oppdatering av Helsingforsavtalen, inkludert behovet for å inkludere nye tema i avtalen og en språklig oppdatering av eksisterende tekst. Målet skal være å få en avtale som sikrer best mulig rammer for det nordiske samarbeidet.

Arbeidsgruppens forståelse av mandatet

Arbeidsgruppen ser sitt mandat i lys av de store politiske endringene som har skjedd i Norden og verden de siste årene. Finlands og Sveriges inntreden i NATO og endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet er det seneste eksempelet på dette. Endringene gir nye muligheter og behov for et styrket nordisk samarbeid. Arbeidsgruppen ønsker å belyse noen av disse endringene i sin rapport sett opp mot Helsingforsavtalen.

Skal den nordiske visjonen for 2030 bli virkelighet må det gjøres grep. Arbeidsgruppen mener at en oppdatering av Helsingforsavtalen, det nordiske samarbeidets grunnlov, er et viktig steg på veien mot at Norden skal bli verdens mest integrerte og bærekraftige region. Oppdateringen er også viktig for å sikre det nordiske samarbeidets relevans og fremtid. Samarbeidet skal gjøre størst mulig nordisk nytte, herunder sikre at Norden er et godt og trygt sted å bo.

Arbeidsgruppen mener at forslagene i rapporten vil gi en Helsingforsavtale som gjenspeiler dagens politiske virkelighet i Norden og i omverdenen og Nordisk råds ambisjoner for et styrket nordisk samarbeid. Anbefalingene omfatter en språklig oppdatering av dagens artikler, og at sentrale tema for dagens nordiske samarbeid tas inn i avtalen.

Arbeidsgruppen har valgt å løfte frem noen samarbeidsområder, hvor enkelte allerede er omtalt i Helsingforsavtalen og andre ikke er omtalt i det hele tatt. Dette er for å belyse behovet for endringer av dagens artikler og behovet for å inkludere nye tema i avtalen. Det er flere viktige tema for nordisk samarbeid som ikke er omtalt i rapporten av hensyn til rapportens lengde.

Rapporten tar for seg store tema som hver for seg kunne forsvart lengre utredninger. Av hensyn til rapportens lengde og formål er tekstene på et overordnet nivå. Det samme gjelder arbeidsgruppens anbefalinger. Konkrete forslag til nye artikler og avtaletekst mener arbeidsgruppen er et arbeid som bør overlates til de nordiske regjeringene.

Arbeidsgruppen har, som et vedlegg til rapporten, utarbeidet et utkast til presidieforslag til Nordisk råds presidium, som Presidiet får til videre behandling og beslutning.

Arbeidsgruppens møter og sekretariat

Arbeidsgruppen har avholdt 10 møter fra august 2023 til april 2024. 4 digitale og 6 fysiske i Norge, Finland, Danmark, Sverige og Færøyene. Nordisk råds sekretariat ved rådsdirektør Kristina Háfoss og seniorrådgiver Bjørn Willy Robstad har vært sekretariat for arbeidsgruppen. Medarbeidere i Nordisk råds sekretariat, samt parlamentssekretariatene i Norge, Finland, Sverige og Færøyene, har bistått med ved avviklingen av arbeidsgruppens digitale og fysiske møter.

Eksterne deltagere i arbeidsgruppens møter

Eksperter:

Jan-Erik Enestam, utreder av Enestam-rapporten, Finland

Bertel Haarder, tidligere politiker, Danmark

Kristian Søby Kristensen, senterleder, Universitetet i København

Bardur Larsen, lektor, Færøyenes universitet

Knut Storberget, statsforvalter, Norge

Johan Strang, professor, Helsingfors universitet

Teija Tiiliikainen, direktør ved Hybrid Center of Exellency (CoE) i Helsingfors

Pia Letto-Vanamo, professor, Helsingfors universitet

Nordisk råd og Nordisk ministerråd:

Gudmundur Ingi Gudbrandsson, nordisk samarbeidsminister, Island

Lulu Ranne, transportminister, Finland

Ida Heimann Larsen, stabssjef, Nordisk ministerråds sekretariat

Kai Koivumäki, assisterende direktør, og Merethe Løberg, seniorrådgiver, Nordens Velferdssenter

Ola Elvestuen, leder av Utvalget for et Holdbart Norden

Veronika Honkasalo, leder Utvalget for Kunnskap og Kultur

Eva Lindh, leder av Utvalget for Velferd i Norden

Kjell-Arne Ottosson, leder av Utvalget for Vekst og Utvikling

Anders P. Hansen, president i Ungdommens Nordiske Råd

Silje Karine Moutka, sametingspresident, Norge

Hans Wallmark, riksdagsmedlem og leder av EU-nämden