Sammendrag

Dette er den siste rapporten i en serie av totalt tre rapporter som vurderer mulighetene for å forbedre nordisk ressurseffektivitet for kritiske råmaterialer (CRM). CRM er definert av EU som materialer av høy økonomisk betydning og som samtidig er forbundet med betydelig forsyningsrisiko. Ut fra et ønske om å redusere slik risiko har EU innført Critical Raw Materials Act (CRMA) som inneholder bestemmelser som skal styrke europeisk egenkapasitet for utvinning, raffinering og gjenvinning av CRM. Loven vektlegger også avfallsforebygging og peker på tiltak for å øke gjenbruk av kasserte produkter og materialer som en del av en bredere strategi for å styrke egen CRM-forsyning

Artikkel 26 i CRMA krever at medlemslandene setter opp og implementerer nasjonale programmer som inneholder tiltak utformet for å «fremme avfallsforebygging og øke gjenbruk og reparasjon av produkter og komponenter med relevant kritisk råstoffgjenvinningspotensial». Denne rapporten skisserer mulige tiltak og virkemidler som kan inngå i disse programmene.

CRMA trådte i kraft i mai 2024 og dette innebærer at loven allerede er bindende for Danmark, Finland og Sverige, mens Island og Norge for tiden vurderer hvorvidt CRMA er EØS-relevant.

Nesten alle produkter og materialer som konsumeres av mennesker er forbundet med et negativt miljøavtrykk gjennom sin livssyklus. Utvinning og prosessering av råvarer krever energi og kjemikalier, og skaper avfall, forurensning og betydelig forstyrrelse av landskap og økosystemer. Resirkulering reduserer behovet for å utvinne jomfruelige råvarer og reduserer ofte tilhørende energiforbruk og avfallsproduksjon. Selv om det samlede miljøavtrykket til sekundære materialer vanligvis er mye mindre enn hva som oppstår ved fremstilling av tilsvarende mengder primære materialer av samme type, er det imidlertid fortsatt betydelig. De eneste produktene eller materialene helt uten negative miljøfotavtrykk er derfor kun de som aldri blir produsert eller konsumert.

Avfallsforebyggende tiltak tar sikte på å redusere den totale mengden avfall som oppstår eller minimere spesifikke kjemiske komponenter i avfallet, som for eksempel farlige stoffer eller kritiske råvarer. Mens resirkulering først og fremst fokuserer på tiltak etter at et produkt eller materiale har blitt kassert, legger avfallsforebygging større vekt på tiltak som trer i kraft tidligere i produktets livssyklus. Skal tiltak for forebygging av CRM-avfall være effektive bør tiltakene sikte seg inn på produkter og materialer som inneholder betydelige mengder CRM. Slike produkter inkluderer elektriske og elektroniske produkter, kjøretøy samt produksjons- og distribusjonssystemer for fornybar energi.

Sirkulær produktdesign tar sikte på å minimere CRM-innhold i produktene, samt redusere tap av CRM-materialer under produksjonsprosessen. Designfasen søker også å forlenge produktenes levetid gjennom robust design som legger til rette for effektivt vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger som muliggjør opprettholdelse av funksjonalitet og kompatibilitet over lang tid. Enkelte CRM-intensive produkter, som mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, nettbrett og skjermer, er spesielt egnet for levetidsforlengelse på grunn av store bruksvolumer og hyppig utskiftning. I tillegg kan også mange CRM-intensive elektroniske komponenter, inkludert motorer, batterier og kabler få forlenget sin levetid gjennom riktig vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger. Viktige tiltak for en slik utvikling inkluderer tilgang til reservedeler, detaljerte reparasjonsinstruksjoner og sikre systemer for sletting av data i forbindelse med at produkter overtas av en ny bruker. Videre bør produktdesign gjøre det enkelt å pusse opp eller oppgradere kasserte produkter og materialer for fornyet bruk. For eksempel kan aluminiumsplater fra rivning av gamle bygninger eller infrastruktur pusses opp og brukes på nytt i nye byggeprosjekter.

CRM-avfall kan også reduseres gjennom justering av produksjonsprosessene. En tilnærming kan være prosessendringer som tillater produksjon av de samme produktene og materialene med redusert tilførsel av CRM. Et eksempel på slike innovasjoner er direkte reduksjon av stål, hvor bruk av koks (som er definert som CRM av EU) erstattes av hydrogen og elektrisitet. Et annet eksempel er produksjon av primæraluminium ved bruk av inerte anoder og klorsalter, som kan redusere eller eliminere behovet for CRM-er som fluor og grafitt i prosessen. Avfallsforebygging kan også oppnås gjennom å miniatyrisere produkter eller komponenter, og dermed minimere det totale CRM-forbruket per produkt. For eksempel er dagens elektroniske kretskort vanligvis mindre enn sine eldre forgjengere, og inneholder ofte mindre mengder av mange CRM-er per kort.

Bruksfasen til et produkt eller materiale gir også mange muligheter for avfallsforebygging. Ved å unngå eller begrense eget forbruk av ikke-essensielle produkter og materialer vil tilhørende CRM-konsum også minimeres. Gjennom hensynsfull bruk og best mulig vedlikehold, samt reparasjoner og oppgraderinger som er nødvendige for å opprettholde full funksjonalitet så lenge som mulig, kan også mye avfall minimeres. Sentrale strategier for avfallsforebygging i bruksfasen oppsummeres ofte ved hjelp av de engelske stikkordene refuse, reduce, re-use, repair, refurbish og rethink.

Justering av egne forbruksvaner er således et viktig tiltak for å minimere CRM-avfall. Enkeltpersoner kan begrense sitt CRM-konsum i betydelig grad gjennom sine forbrukervalg. Mulige tiltak som legger til rette for endret forbrukeradferd inkluderer informasjonskampanjer som øker forbrukernes bevissthet om CRM-hensyn og dermed fører til frivillige forbruksrestriksjoner.

Økonomiske tiltak som for eksempel avgift på CRM-holdige produkter og materialer som gjør forbruket dyrere kan også påvirke forbrukeratferd i retning av mindre avfall. Juridiske virkemidler som forbud eller andre typer restriksjoner på bruk av spesifikke CRM-intensive produkter og materialer for spesiell ikke-essensiell bruk kan også redusere CRM-avfall i betydelig grad, men vil ofte være kontroversielt. Ikke-essensielle CRM-applikasjoner inkluderer underholdningsformål som festballonger og fyrverkeri. CRM-bruken av heliumgass kan enkelt reduseres betydelig ved å forby bruk av helium i festballonger. På samme måte kan noe av forbruket av CRM-er som strontium, magnesium og barium, reduseres ved å forby eller begrense bruken av fyrverkeri. Dette kan imidlertid stimulere til ulovlig import og distribusjon av de forbudte produktene.

Ombruk refererer til prosessen der fungerende produkter og materialer som ellers ville blitt kassert som avfall, overtas og benyttes av nye brukere. Biler, sykler, møbler, EE-produkter og tekstiler er eksempler på produkter som ofte overtas av nye brukere gjennom transaksjoner på bruktmarkeder. Det er også et marked i utvikling for gjenbrukte byggematerialer. Kasserte produkter og materialer kan også gjenbrukes etter å ha blitt samlet inn som avfall. Dette vil imidlertid ofte kreve ytterligere forberedelser før de er klare for et ny bruk sammenlignet med om produktene overtas av nye brukere før de kastes som avfall.

Avfallsforebygging brukes som et konsept som dekker strategier for både å redusere de totale avfallsmengdene og minimere konsentrasjonen av spesifikke kjemiske komponenter i avfallet som farlige stoffer eller kritiske råmaterialer. Hvis et materiale eller en kjemisk komponent skal erstattes uten tap av funksjonalitet, må den erstattes av et alternativt stoff eller materiale med tilsvarende egenskaper samtidig som det er mindre farlig eller mer tilgjengelig. Dette omtales som substitusjon, og representerer en strategi for kvalitativ avfallsforebygging som gjør at farlige eller ressursbegrensede stoffer kan erstattes med andre mindre problematiske alternativer. Men å finne alternative materialer med akseptable egenskaper er ofte utfordrende, og kan derfor i verste fall føre til substitusjoner som har uønskede produkteffekter som tap av funksjonalitet eller gir økt helsefare.

Følgende tiltak er omtalt i denne rapporten: