Utvalget for velferd i Norden

Utvalget for velferd i Norden arbeider for en sosialt bærekraftig og likestilt nordisk region. Med den nordiske velferdsmodellen som bakgrunnsteppe satte utvalget i 2024 nok en gang fokus på utsatte barn og unge, sosial og likestillingsmessig bærekraft på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet samt antibiotikaresistens. Alle temaene har gjennom en årrekke vært en sentral del av utvalgets arbeid, og utvalget ønsker å videreføre dette fokuset ettersom dette er problematikker som er gjennomgående for alle de nordiske landene og avgjørende for regionens utvikling mot en velferdsmessig mer integrert og bærekraftig region. I tillegg ble det tatt tak i et område som ikke tidligere har vært prioritert av utvalget: eldrepolitikk i Norden. Dette med spesielt fokus på digitale velferdsløsninger, rekruttering av omsorgspersonale, demens og eldres rettigheter.

Sistnevnte ble en stor del av utvalgets sommermøte i Danmark, der utvalget besøkte Midtjylland for å lære mer om demenspleiehjem, boliger for flere generasjoner samt innovasjon innenfor velferdsløsninger. Under sommermøtet ble det også mulighet for å høre om Syddjurs kommunes arbeid med unge misbrukere og familieorientert misbruksbehandling samt organisasjonen Headspaces arbeid som for eksempel samtaletilbud til barn og unge med mentale utfordringer.

Med Medlemsforslag om nordisk samarbeid mot rasisme og annen ekstremisme fikk utvalget mulighet for å innhente informasjon om nordisk arbeid for å bekjempe politisk ekstremisme ved hjelp av et opplegg fra Christer Mattsson fra Segerstedtinstitutet, en av forskerne bak rapporten When neo-nazis march on Norwegian streets, you hear a lot of Swedish, og fra Petter Nesser fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge, som informerte om islamistisk ekstremisme. På denne bakgrunnen ønsket utvalget å anbefale Nordisk ministerråd å avholde en konferanse med de selvstendige diskrimineringsombudsinstitusjonene og de nordiske regjeringene å søke nye verktøy mot rasisme og følge opp en rapport fra 2023 om høyreekstremismen i Norden. Denne rekommandasjonen ble vedtatt av Nordisk råds plenarforsamling under sesjonen.  

I tråd med utvalgets øvrige arbeidsplan har barn og unges vilkår fått plass i løpet av året. På utvalgets møte i februar fortalte Kajsa Widegren, utreder ved Nationella sekretariatet för genusforskning, om rapporten “Unga mäns psykiska ohälsa”, og på utvalgets møte i september var det seniorrådgiver Clara Sommarin ved Nordens velferdssenter som presenterte prosjektet “Nordiskt samarbete om tryggare digital demokrati för barn och unga”.

Likestilling mellom kjønnene har vært et gjennomgående tema under flere av utvalgets særskilte aktiviteter i 2024. På utvalgsmøtet 8. april på Færøyene fikk utvalget besøk av Færøyenes justisminister Bjarni Kárason, som presenterte et lovforslag om innføring av fri abort opp til 12. uke på Færøyene. Justisministeren orienterte dessuten om den politiske prosessen som lå forut for at lovforslaget kunne komme til avstemning. Etter besøket på Færøyene ble lovforslaget ikke vedtatt, og dette fikk utvalget mulighet for å drøfte med Færøyenes minister med ansvar for likestilling på et samrådsmøte under sesjonen i Reykjavík i slutten av året. Abortpolitikk er spesielt interessant for utvalget, ettersom flere av de nordiske landene står overfor en revidering av abortlovgivningen, siden flere av disse er språklig og innholdsmessig foreldet.

Andre likestillingsrelaterte temaer har funnet veien til utvalgets øvrige arbeid, blant annet på sesjonen i Reykjavík, der utvalgets leder deltok i en paneldebatt om lønnsmessig likestilling for arbeid av samme verdi under NIKKs sidearrangement om ”Pay Equity”. Dessuten behandlet utvalget et medlemsforslag om å sikre likestillingsperspektivet ved utvikling av ny klimapolitikk, noe som resulterte i en rekommandasjon til Nordisk ministerråd. Utvalgets fokus på likestilling i klimapolitikken videreføres inn i 2025, ettersom utvalget mot slutten av året startet behandlingen av enda et medlemsforslag om likestilling i klimapolitikk i Norden. 

Utvalgets ordførerskap deltok i FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York 10.–14. mars 2024. Det var det andre året utvalget deltok i CSW. Programmet besto av bilaterale møter med Polens likestillingsminister Katarzyna Kotula, FNs assisterende generalsekretær og direktør for Bureau of External Relations and Advocacy Ulrika Modeer, Executive Director New York State Office for the Prevention of Domestic Violence Kalli Owens og Færøyenes delegasjon, som besto av ti kvinnelige parlamentarikere. Ordførerskapet inviterte dessuten alle nordiske parlamentarikere som deltok på CSW, til et nordisk møte.

Utvalgets medlem Jette Gottlieb deltok på Folkemødet på Bornholm som paneldeltaker i en debatt om Green Energy Transition: In Harmony with Indigenous Peoples. I debatten deltok blant andre også Canadas ambassadør og representanter fra Kenya og Grønland.

På slutten av året deltok leder Eva Lindh og medlem Annette Holmberg-Jansson i en politisk dialog med Sveriges helseminister Acko Ankarsberg Johansson på bakgrunn av de nordiske regjeringenes svar på REK 20/2022 om estetiske injeksjoner og andre kirurgiske skjønnhetsinngrep. I dialogen ble det diskutert hvordan de nordiske landene kan samarbeide så de i høyere grad kan støtte de legitime aktørene på markedet og sikre at de illegitime aktørene ikke forårsaker økonomisk og helsemessig skade for forbrukerne. Utvalget framhevet blant annet at en utbygging av NOMESCO for en felles dataoversikt på området og erfaringsutveksling for de nordiske tilsynsmyndighetene kunne være opplagte verktøy for å styrke pasientsikkerheten.