Ledelsesberetning

Vi har alltid behov for gode venner, men vi har spesielt behov for trygge venner i utrygge tider.

De nordiske landene er både gode og trygge venner, og dette vennskapet har ikke kommet ut av ingenting.

Oppdatering av Helsingforsavtalen. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjestetaler under Nordisk råds sesjon. Fokus på fred og sikkerhet i Arktis. Arbeidet med grensehindre. Muligheter og utfordringer med kunstig intelligens. Aktiv deltakelse i UN COP for biodiversitet og klima samt UN CSW. Første Nordisk råds temasesjon noensinne på Færøyene. Dette var noen av Nordisk råds høydepunkter i 2024.

2024 var også enda et år preget av vedvarende og eskalerende utrygghet i verden, Europa og Norden. Nordisk råds arbeid i 2024 gjenspeilte dette og tok for seg mange av utfordringene vi i Norden, Europa og verden står overfor.

Nordisk råds presidentskap 2024 var Bryndís Haraldsdóttir, president, og Oddný Harðardóttir, visepresident, fra Island. Presidentskapsprogrammet for året – under overskriften Fred og sikkerhet i Arktis – fokuserte på styrket nordisk samarbeid innenfor sikkerhetspolitikk, demokrati, miljø og klima, desinformasjon og likestilling samt arbeidet med oppdatering av Helsingforsavtalen. Arktis, Vest-Norden og Ukraina var blant de prioriterte områdene.

Nordisk råds parlamentarikere har mange forslag til styrket nordisk samarbeid på en rekke områder både i Norden og internasjonalt. I alt ble det i 2024 lagt fram 23 nye forslag, 40 rekommandasjoner ble vedtatt, 28 rekommandasjoner ble ferdigbehandlet etter svar fra regjeringer og politisk dialog, og 28 skriftlige spørsmål ble sendt til og besvart av de nordiske regjeringene. I tillegg var det en rekke ministerrådsforslag og redegjørelser samt muntlige spørsmål, debattartikler med mer.

Nordisk råds utvalg møttes fem ganger i løpet av året, og presidiet møttes seks ganger til Nordisk råds faste møter.

Nordisk råds temasesjon 2024 ble avholdt i Tórshavn på Færøyene i april. Dette var første gang hele Nordisk råd møttes og avholdt en sesjon eller temasesjon på Færøyene. Temaet var Sikkerhet, fred og beredskap i Nord-Atlanteren.

Nordisk råds sesjon 2024 ble avholdt i Reykjavík i uke 44 under overskriften Fred og sikkerhet i Arktis. Hovedgjestetaleren var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og en annen gjestetaler var lederen for den demokratiske opposisjonen i Belarus Svjatlana Tsikhanowskaja. Dette var historisk viktige gjestetalere som holdt høyaktuelle, opplysende og rørende taler, og dette sendte også et tydelig signal om betydningen av Norden og av samarbeidet med Norden internasjonalt.

Vi er i en historisk utrygg tid der nordisk samarbeid og internasjonalt samarbeid har større betydning enn noensinne. Den geopolitiske virkeligheten med usikkerhet og uroligheter i Arktis, Europa, i øst og vest krever at landene i Norden samarbeider så tett som mulig. Multinasjonale organisasjoner og internasjonalt samarbeid er satt under stort press, og regionalt samarbeid har fått stadig større betydning. Nordisk råd er derfor en historisk viktig plattform for de nordiske landene nå. Nordisk råd vil være en nordisk politisk plattform som blant annet kan styrke samarbeidet mellom de nordiske landene internasjonalt. Dette avspeiles i Nordisk råds internasjonale strategi.

Unge er Nordens framtid, og Ungdommens nordiske råd (UNR) er en del av Nordisk råds historie, nåtid og framtid. Nordisk råd har derfor spesielt fokus på å inkludere unge mest mulig i Nordisk råds arbeid. Dette arbeidet fortsatte i 2024, da UNR deltok i alle utvalgs-, komité- og presidiemøter samt arbeidsgruppemøter – blant annet Helsingforsavtale-arbeidsgruppen – og hadde full talerett på alle dagsordenpunkter på Nordisk råds sesjon og temasesjon. UNR deltok også på Nordisk råds møter med statsministre og ministre i løpet av året. Nordisk råd finansierte det nordiske ungdomssommermøtet på Utøya som UNR arrangerte, med fokus på demokrati, sammen med ungdomsledere fra Ukraina.

Et av årets høydepunkter var da Nordisk råd enstemmig vedtok en rekommandasjon til de nordiske regjeringene om å oppdatere Helsingforsavtalen. Helsingforsavtalen er det nordiske samarbeidets grunnlov. Avtalen ble underskrevet i 1962 og er oppdatert sju ganger siden. Siste oppdatering trådte i kraft i 1996 – for 29 år siden. Norden og verden har endret seg mye siden dette, og med Finlands og Sveriges medlemskap i NATO åpnes det nye muligheter for nordisk samarbeid innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk. Digitalisering, klima og grensehindre er også blant temaer som ikke nevnes i avtalen. Skal det nordiske samarbeidet skape nordisk nytte, må det utvikle seg og tilpasse seg til nåtiden.

Nordisk råds presidium nedsatte derfor i juni 2023 en arbeidsgruppe for å utarbeide en innstilling til presidiet vedrørende revidering av Helsingforsavtalen. Innstillingen og en rapport ble levert til presidiet i forbindelse med Nordisk råds temasesjon i april 2024 på Færøyene, og dette resulterte i at et presidieforslag kom til avstemning på Nordisk råds sesjon 2024 i Reykjavík. Etter en god og rørende debatt vedtok Nordisk råd rekommandasjonen enstemmig 31. oktober 2024.

Vi lever i utrygge endringstider. Hver for seg er de nordiske landene små, men sammen utgjør Norden en stor og viktig aktør internasjonalt, både økonomisk, geografisk, humanitært, militært og ressursmessig. Dessuten bygger landene våre på demokrati og menneskerettigheter, og vi er gode venner og har flere allierte – det gir stor styrke.

Trygge venner i utrygge tider er helt avgjørende for et trygt Norden.

Norden, 31. mars 2025


Kristina Háfoss
Nordisk råds rådsdirektør