Presidiet

Presidiet er Nordisk råds politiske ledelse som har ansvar for overordnede politiske spørsmål, planlegging og budsjett samt det parlamentariske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Presidiets arbeid ledes av presidentskapet, som roterer hvert kalenderår.

I 2024 utgikk presidiets arbeid fra Islands presidentskapsprogram med overskriften ”Fred og sikkerhet i Arktis”. Programmets hovedtemaer ble behandlet ved temadebatter, aktualitetsdebatter og ulike aktiviteter på Nordisk råds møter og sesjoner. 

På temasesjonen på Færøyene deltok viseadmiral Louise Dedichen, Norges høyeste representant i NATO, som gjestetaler. Dedichen understreket betydningen av samhold og fellesskap i disse usikre tider. Et annet viktig høydepunkt var det felles møtet under Nordisk råds 76. sesjon i Reykjavík, der Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj deltok som gjestetaler og kunne sette ord på betydningen av støtten de nordiske landene og Nordisk råd har vist etter Russlands illegale invasjon av Ukraina i 2022. Presidiet diskuterte også dette viktige temaet med blant andre den svenske statsministeren og de nordiske utenriksministrene på presidiets samrådsmøter under sesjonen.

Presidiets sommermøte 2024 ble avholdt på Vestmannaeyjar på Island. Møtet ble gjestet av Islands rikspolitisjef Sigríður Björk Guðjónsdóttir, som presenterte Islands arbeid med samfunnssikkerhet og sivil beredskap, spesielt i lys av den senere tids vulkanutbrudd på Reykjaneshalvøya.

Presidentskapsprogrammet var også i fokus på demokratifestivalene sommeren 2024. I tillegg til de nordiske demokratifestivalene deltok Nordisk råds president på Carpathian Sea Democracy Week, som fant sted i Lviv i april med fordypet samarbeid med Ukraina som mål.

Nordisk råds president deltok også på det nordiske ungdomssommermøtet på Utøya i juli sammen med unge fra Norden og Ukraina. Ungdommens nordiske råd deltok, som vanlig, aktivt på alle presidiets møter i løpet av året. Dette er et veldig godt samarbeid som styrker dialogen mellom unge og Nordisk råd.

Nordisk råd ønsker å fungere som en parlamentarisk plattform for nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Den årlige nordiske forsvarspolitiske konferansen ble i 2024 arrangert av Nordisk råd i Folketinget i København, der Nordisk råds presidium, Danmarks forsvarsminister og formann for NORDEFCO samt eksperter med flere deltok i konferanse og samtale om styrket nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid sett i lys av den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten etter at Finland og Sverige nå har NATO-medlemskap, og med den sikkerhetspolitiske situasjonen som er i stadig utvikling.

Året sluttet med at presidiet deltok i Nobels fredspris-seremonien i Oslo, der den japanske organisasjonen Nihon Hidankyō, som arbeider for en verden fri for atomvåpen, fikk prisen. En flott avslutning på et år preget av eskalerende uro og krig og stigende behov for fred og sikkerhet.

Helsingforsarbeidsgruppen, som ble nedsatt i 2023, fortsatte sitt arbeid i 2024. Gruppens oppgave var å undersøke hvordan Helsingforsavtalen, den nordiske “grunnloven”, kunne oppdateres for å være i takt med tiden. Presidiet behandlet arbeidsgruppens rapport på flere presidiemøter og kunne bli enige om et presidieforslag som munnet ut i en rekommandasjon til de nordiske regjeringene. Nordisk råds rekommandasjon til regjeringene om å nedsette en kommisjon som utreder en oppdatering av Helsingforsavtalen, ble enstemmig vedtatt på Nordisk råds 76. sesjon i Reykjavík. Presidiet forventes å behandle svaret på rekommandasjonen på februarmøtet i 2025.

I oktober 2024 nedsatte presidiet ytterligere en arbeidsgruppe som skal utrede forslaget om en endring av Nordisk råds arbeidsordning, basert på om Færøyene, Grønland og Åland kan få representasjon i presidiet. Arbeidsgruppen hadde et første digitalt møte i desember 2024 og kommer til å fortsette sitt arbeid våren 2025. Planen er at arbeidsgruppen skal rapportere til presidiet på sommermøtet 2025, og deretter kan presidiet ta stilling til eventuell viderebehandling.

På møtet 25. juni 2024 vedtok presidiet å gjennomføre en større kommunikasjons- og aktivitetsinnsats for å markere Nordisk råds 75-årsjubileum, noe som blant annet innebærer publiseringen av en jubileumsbok. Hensikten med jubileet er å markere 75 år med nordisk parlamentarisk samarbeid og presentere resultater, utfordringer og framtiden for Nordisk råd. Jubileet skal også bidra til å skape engasjement og synlighet for nordisk samarbeid og Nordisk råd blant parlamentarikere, interessegrupper og befolkningen i Norden og skape en plattform der nordiske statsborgere, politikere og allmennheten kan føre en dialog om det nordiske samarbeidets framtid.

Nordisk råds sekretariat har, som oppfølging av presidiets vedtak, arbeidet med å vurdere en rekke aktiviteter som kan være aktuelle for jubileet. Høsten 2024 har Nordisk råds sekretariat gjennomført møter med delegasjonssekretariatene, partigruppesekretariatene og Ungdommens nordiske råd for å informere og inkludere dem tidlig i arbeidet med Nordisk råds 75-årsjubileum samt få innspill om temaer for jubileet. Et lignende møte for medarbeidere i Nordisk råds sekretariat er også gjennomført.

Nordisk råds sekretariat påbegynte høsten 2024 arbeidet med presidiets ønske om å publisere en jubileumsbok. For å få et bredt perspektiv på hva jubileumsboken skal inneholde, samt lette det operative arbeidet med å utarbeide en jubileumsbok, vedtok presidiet å nedsette en redaksjonskomité på sitt møte 29. oktober. Redaksjonskomiteen skal ta stilling til jubileumsbokens konsept, utforming og temaer samt ha ansvar for at den gis ut. Komiteen utpeker også en redaktør for boka. Presidiet orienteres løpende om arbeidet med jubileumsboka og er i siste instans ansvarlig for 75-årsjubileet.