Politiske prioriteringer

De store næringspolitiske utfordringer frem mot 2030 er dypt forbundet med en rekke globale og samfunnsmessige utfordringer.

For å oppnå landenes klimamål må den grønne omstilling sikres og akselereres. Meningsfull innsats mot klimaendringer krever nye tilnærminger til innovasjon som kan fasilitere den hurtige teknologiske utviklingen som er drivkraft for grønn og digital omstilling og vekst i Norden. Nordiske løsninger og viten kan bidra til å minske Nordens utslipp, og hjelpe andre land i å adressere klimautfordringene. Den omfattende omstilling stiller mange nye krav til næringslivet. Norden kan, gjennom et styrket samarbeid på innovative, grønne og bærekraftige løsninger, samt økt integrasjon på tvers av regionen, sikre nordiske virksomheters konkurranseevne for at skape vekst og lønnsomme jobber som kan vedlikeholde livsvilkårene i regionen. En del av samarbeidet blir å adressere felles sårbarheter og samtidig styrke Nordens posisjon som en grønn foregangsregion.

Nordiske virksomheter er i stigende grad utsatt for global konkurranse. Dette gjelder ikke minst grønne løsninger som etterspørres på globalt nivå, men også den digitale utvikling som leder til produkter og tjenester som i langt mindre grad er avhengige av landegrenser og transport.  Digitalisering er et av de helt sentrale emner ift. teknologisk utvikling og det gjelder på tvers av alle sektorer. Digital teknologi har allerede hatt transformativ effekt på økonomi og næringsliv i Norden, både i den private og offentlige sfære.  Den hurtige utvikling av kunstig intelligens (AI) og automatisering er eksempler på dette. Denne utvikling vil kreve stor omstillingsevne fra næringslivet, som må arbeide målrettet med bruk og utvikling av digitale løsninger.    

Geopolitiske utfordringer er blitt helt sentrale ift. næringspolitikk og har markante politiske og økonomiske konsekvenser. Konsekvensene viser sig bl.a. i økt inflasjon og økonomisk nedgang. Den usikre geopolitiske situasjon gjør globale forsyningskjeder sårbare og svekker tilgjengelighet av kritiske råvarer. Det øker regionalisering og retter naturlig oppmerksomheten mot Nordens tilgjengelighet til kritiske ressurser, forsyningskjeder og kompetanse til å danne og opprettholde nye og grønne verdikjeder som skaper nye næringslivsmuligheter og muliggjør vekst. Den nye geopolitiske virkelighet byr på særlige utfordringer for de nordiske landene, som er avhengige av åpen internasjonal handel og investeringer. Den åpenheten er forandret i lys av geopolitiske spenninger, stigende handelshindringer og nasjonale statsstøttetiltak som skaper ujevne konkurransevilkår. Sammen kan de nordiske lande unytte felles styrkeposisjoner og adressere sårbarheter for nordiske industrier.

Norden står framfor transformative demografiske og samfunnsmessige endringer som setter nordiske velferds- og helsesystemer under stadig større press. I 2040 er 5,6 millioner av Nordens innbyggere over 70 år.

Helsengren, M.B. et al. (2022). Business Case for sharing of Nordic health data. EY, Vista Analyse AS og Rosaldo OY on behalf of Nordic innovation.

Den stadig økende andel av eldre i befolkningen, samt økende mengde kroniske sykdommer og livsstilssykdommer er en av de største utfordringene for velferdssamfunnene.  Samfunnsmessige endringer vil påvirke både næringsliv og forretningsmiljøene.  Utfordringene understreker samtidig det store potensiale som finnes i Norden for innovasjon og vekst innenfor «life science», helse og velferd. Nordiske helse- og velferdssystemer er blant verdens sterkeste, og regionen er en foregangsregion når det gjelder bruk av innovative, digitale og åpne helseløsninger.

op.cit. p. 14.

Samarbeid mellom private og offentlige deler av næringslivet, bruk og deling av data og interoperabilitet av systemer og standarder er sentrale forutsetninger for å realisere enestående muligheter for innovasjon og vekst innenfor helse og velferd i Norden.

Nordisk merverdi er et sentralt kriterium for å evaluere relevans og effektivitet av nordisk samarbeid.

Nordisk merverdi er verdien som følger av de innsatser som kommer i tillegg til den verdi som ellers ville bli skapt på nasjonalt nivå. Nordisk merverdi kan bl.a. bestå av tiltak som skaper forbindelser, minsker hinder og fragmentering, samler ressurser og kompetanse, realiserer ubrukt potensial og skaper synergier.

European Commission (2011). The added value of the EU budget. Commission Staff Working Paper. SEC (2011) 867 final. 2-4.

Næringspolitisk samarbeide i Norden bør skape klare merverdier for de nordiske landene og utfylle deres arbeid nasjonalt og på EU-nivå. For å øke merverdi av nordisk samarbeide må Norden satse på økt forståelse av, og samarbeid om hvordan landenes styrkeposisjoner bedre kan komplementere hverandre i verdikjeder og økosystemer på tvers av landegrenser og sektorer. Norden har felles verdigrunnlag og komplementære industrielle fortrinn som gir gode forutsetninger for å etablere sterke klynger og bærekraftige og trygge verdikjeder som understøtter nordisk merverdi. Nordisk samarbeide kan muliggjøre raskere omstilling, hvor felles utfordringer møtes med felles innsatser.

Næringssektorens samarbeidsprogram og dets mål har berøringsflater med flere politikkområder som ligger delvis utenfor sektorens ansvarsområde. Dette krystalliseres bl.a. i noen av de utfordringer som det nordiske næringsliv står ovenfor, men er også viktig iht. næringslivets vekstpotensialer.  Herunder nevnes bl.a. adgang til kompetanse, anvendelse av ny teknologi og digitalisering, anvendelse og bruk av data, og helse- og velferdsløsninger.  MR-Vækst/N vil målrettet oppsøke samarbeidsmuligheter med andre ministerråd hvor samarbeid på tvers kan bidra til Vision 2030 og samarbeidsprogrammets ambisjoner.

Ministerrådet for næring har vedtatt mål og delmål for arbeidet i perioden 2025–2030. De politiske prioriteringene setter rammen for aktiviteter på politikkområdet i det nordiske samarbeidet. Dette betyr at målene er grunnlaget for initiativer som iverksettes av sektoren.