Innledning
Samarbeidsprogrammet for kultur beskriver politiske mål og prioriteringer for 2025–2030 som skal bidra til styrket kulturell bærekraft i Norden.
Samarbeidsprogrammet er det styrende dokumentet for all aktivitet under Ministerrådet for kultur. Programmet ble godkjent av Ministerrådet for kultur 26. august 2024 og gjelder frem til 31. desember 2030.
Samarbeidsprogrammet skal bidra til å realisere Nordisk ministerråds visjon om å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region innen 2030. Hele Nordisk ministerråd arbeider for å nå visjonen gjennom de tre strategiske prioriteringsområdene.
Kunsten og kulturens frihet, de frie og uavhengige mediene og prinsippet om armlengdes avstand legger grunnlaget for frie ytringer, kunnskapsdeling, demokratisk deltakelse og dialog. Det er særlig viktig å hegne om disse prinsippene i en tid med store samfunnsutfordringer. Tilliten i befolkningene og samfunnets resiliens vil bli styrket gjennom videreføringen av det nordiske kultursamarbeidet. Samarbeidet bidrar til demokratiske og åpne samfunn og binder folk i Norden sammen. Det nordiske språkfellesskapet skaper tilhørighet og en fellesnordisk identitet. Ivaretakelse av kulturarv styrker kunnskapen om historie og skaper fellesskap i samtiden.
Nordisk samhold og integrasjon skal bygges med solid nordisk kultur- og mediepolitisk samarbeid. Siden Helsingforsavtalen ble undertegnet i 1962, har kultursamarbeidet vært et kjerneområde i Nordisk ministerråd. Helsingforsavtalen slår fast at det nordiske samarbeidet skal støtte og styrke kulturell utvikling, fremme utveksling innen litteratur, kunst, musikk, teater, film og øvrige kulturområder og ivareta samarbeidsmuligheter innen radio og TV.
Nordisk ministerråd og Nordisk råd, 1996, Helsingforsavtalen, artikkel 13.
Ministerrådets kulturinstitusjoner og kulturstøtteprogram er bærende strukturer i det nordiske kulturpolitiske samarbeidet og har en viktig rolle for Vår visjon 2030. Institusjonenes virksomhet og støtteprogrammenes bidrag når langt ut i det nordiske, nordisk-baltiske og internasjonale kulturlivet.
Gode kulturopplevelser, der også kulturarv bevares og utvikles, bidrar til fellesskap, økt livskvalitet og trivsel og er derfor verdifulle for alle som bor i Norden, særlig for barn og unge. Kulturen skal være relevant og meningsfull for alle, gjennom økt fokus på mangfold, inkludering og deltakelse.
Urfolks og nasjonale minoriteters språk og kultur, og deres språklige og kulturelle rettigheter, skal ha en berettiget plass i det nordiske kultursamarbeidet. Det samiske folket og flere nasjonale minoriteter opererer naturlig på tvers av landegrensene i Norden. Dette grenseoverskridende samarbeidet er av stor verdi for det nordiske fellesskapet.
Politikkutviklingen på kulturområdet skal være kunnskapsbasert og aktuell og bygge på forskningsbaserte utredninger og statistikk.
Ministerrådets policy for integrering av bærekraftig utvikling, likestilling og et barneretts- og ungdomsperspektiv utgjør et viktig grunnlag for utviklingen av nordiske kultur- og mediepolitiske innsatser.
All virksomhet i Nordisk ministerråd skal bidra til å oppfylle vår visjon om at Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. Samarbeidsprogrammet beskriver hvordan sektoren vil arbeide med de tre strategiske prioriteringsområdene.