Sikkerhet i Norden og Nordens nærområde

Russlands angrepskrig i Ukraina endret den europeiske sikkerhetsordenen fundamentalt.  Finland og Sverige har som en konsekvens av russisk handling og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa valgt å søke medlemskap i forsvarsalliansen NATO. Finsk og svensk NATO-medlemskap utgjør en ny situasjon med nye muligheter for det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet.
Hybride trusler, cyberangrep, desinformasjon samt påvirkningsoperasjoner utgjør en alvorlig og økende utfordring i Norden og verden. De nordiske landene er som digitaliserte, åpne, demokratiske samfunn spesielt sårbare.
Koronapandemien illustrerte behovet for mer nordisk samarbeid innenfor beredskap. Nordisk råd har i sin samfunnssikkerhetsstrategi (2019) etterlyst en rekke tiltak for å forbedre det nordiske samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet. For å fremme sikkerhet i Norden trengs det gode kontakter med andre aktører i regionen. Den nordiske modellen utgjør en grunnpilar også for samfunnstryggheten og sikkerheten. En stabil økonomi har en viktig rolle i å sikre dette.
Nordisk råd vil derfor:
  • Fungere som et levende forum for parlamentarisk debatt om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk og samfunnssikkerhet/totalforsvar. Vi skal bidra til å samle den utenriks- og sikkerhetspolitiske ekspertisen samt innhente erfaringer fra våre internasjonale samarbeidspartnere
  • Styrke den parlamentariske dimensjonen i det nordiske forsvarssamarbeidet, blant annet gjennom de årlige rundebordsmøtene med NORDEFCO
  • Fremme en diskusjon om Nordens rolle og posisjonering i forsvarsalliansen NATO, inkludert fokus på Nordens fredsskapende rolle og arbeid for menneskerettigheter
  • At spørsmål om sikkerhet i Østersjøområdet, Arktis og Nord-Atlanteren står høyt på dagsordenen i det internasjonale samarbeidet og i dialogen med Baltisk forsamling og andre samarbeidspartnere
  • Holde fast ved og arbeide for at Arktis og Nord-Atlanteren forblir et sikkerhetspolitisk lavspenningsområde, at det arktiske samarbeidet forblir konstruktivt, og at urfolks rettigheter respekteres
  • At de nordiske landene styrker sitt utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid, inkludert sivil beredskap som bidrar til den allmenne sikkerheten. Nordisk forsvarssamarbeid truer ingen, men bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i regionen
  • At de nordiske regjeringene vurderer om det er behov for en oppdatering av Helsingforsavtalen som er bedre tilpasset den nye utenriks- og sikkerhetspolitiske virkeligheten
  • At de nordiske landene styrker sitt samarbeid om samfunnssikkerhet, totalforsvar og kritisk infrastruktur
  • At de nordiske landene samarbeider effektivt i alle internasjonale organisasjoner og er klare for å gjøre en innsats for krisehåndtering ved behov
  • Arbeide for at de nordiske landene tar samarbeidet om fossilfri og fornybar energi og energisikkerhet til et nytt nivå og utreder hvordan man videre kan integrere og fordype den nordiske energisikkerheten og den allmenne forsyningssikkerheten
  • Arbeide for at det utarbeides en nordisk cybersikkerhetsstrategi
  • At de nordiske landene i større grad utnytter potensialet som ligger i å markedsføre Norden som en samlet enhet internasjonalt. Bevisstheten om fordelene av nordisk samarbeid internasjonalt, samt fellesnordisk promotering, er ikke sterk nok hos de nordiske regjeringene
  • At de nordiske regjeringene vurderer om det er behov for at Nordisk ministerråd i større grad understøtter de nordiske landenes samarbeid innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikk, samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar, for eksempel gjennom forskning og andre kapasiteter
Gå til innhold