Vår visjon 2030 sier at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030, og er inndelt i tre strategiske prioriteringsområder: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden. I visjonens handlingsplan for 2021-2024 står det at Parisavtalen og Agenda 2030 viser vei, og at Norden skal arbeide enda mer ambisiøst og raskere enn resten av verden. Under den strategiske prioriteringen om et grønt Norden er den overordnede målsetningen:
I Helsingforsdeklarasjonen om karbonnøytralitet forplikter de fem nordiske statsministrene seg til å jobbe for karbonnøytralitet. Her oppfordrer de blant annet nordiske selskaper, investorer, lokale myndigheter, byer, organisasjoner og forbrukere til å øke egen innsats for karbonnøytralitet.
På bakgrunn av vår visjon, er det et behov for at organisasjonene Nordisk ministerråds sekretariat (NMRS), Nordisk råd (NR) og Nordisk kulturfond (NKF) – alle lokalisert i Nordens hus i København – vender blikket mot egen virksomhet. Derfor vil de tre organisasjonene gå sammen om en felles klima- og miljøhandlingsplan som kan sikre at organisasjonene og Nordens hus jobber aktivt og målrettet mot å bli karbonnøytrale, ved å:
Sammen kan vi gjøre Nordens hus til en fremtidsrettet arbeidsplass som kan gå foran som et godt eksempel og bidra positivt til Vår visjon 2030, deklarasjonen om karbonnøytralitet samt ikke minst Agenda 2030 og Parisavtalen.
Vår visjon 2030 ble vedtatt av de nordiske statsministrene i august 2019 og sier at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. For å realisere visjonen vil tre strategiområder i Nordisk ministerråds sekretariats arbeid bli prioritert de kommende fire årene: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.
Allerede i januar 2019 ble de nordiske statsministrene også enige om en deklarasjon om karbonnøytralitet, hvor de fremhever at de ønsker å gå foran med et godt eksempel, og blant annet jobbe for å oppnå karbonnøytralitet i de fem nordiske landene. I erklæringen vektlegger statsministrene i særlig å jobbe for å redusere den globale oppvarmingen til 1,5 °C, hvilket krever en omfattende omlegging av våre samfunn og måten både organisasjoner og samfunn er bygget opp i dag – også Nordens hus og de tre organisasjoner det huser. Nordisk råd har i tillegg vedtatt en anbefaling om å gjøre en utredning om virksomhetens årlige klimagassutslipp samt å utvikle en handlingsplan for hvordan disse kan reduseres med mål om en karbonnøytral virksomhet. Denne klima- og miljøhandlingsplanen er et svar på dette.
For å kunne oppnå det statsministrene har vedtatt gjennom Vår visjon 2030 og deklarasjonen om karbonnøytralitet, har vi også behov for at det nordiske samarbeidet – i seg selv – går foran med et godt eksempel. Ønsket er at dette også kan inspirere andre nordiske institusjoner og kontor til å jobbe for karbonnøytralitet. Nordisk ministerråds sekretariat (NMRS), Nordisk råd (NR) og Nordisk Kulturfond (NKF), er derfor gått sammen om å gjøre et grundig arbeid for å sikre en målrettet, effektiv og ambisiøs plan for å redusere vårt eget klima- og miljøavtrykk. I samarbeid med konsulentbyrået COWI har vi våren 2021 fått utarbeidet et klimaregnskap, basert på den internasjonalt anerkjente Greenhouse Gas Protokollen (GHG-Protokollen), samt forslag til målsetninger og innsatser, i tillegg til gylne råd som kan hjelpe organisasjonene med å redusere deres utslipp.
Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond har siden 2009/2010 utarbeidet miljøhandlingsplaner og kartlagt utslipp av CO2 fra aktivitetene i Nordens hus, samt utslipp i forbindelse med møter og reiseaktivitet.
I 2012 vedtok de nordiske samarbeidsministrene en nordisk strategi for bærekraftig utvikling, hvor man blant annet anbefalte at Nordisk ministerråds eget sekretariats virksomhet skulle være bærekraftig. En av de overgripende målsetningene i strategien var at alt arbeid som gjøres innen rammen for Nordisk ministerråd skal ha et integrert bærekraftperspektiv. Det er i det videre arbeidet løpende implementert diverse initiativer for å gjøre organisasjonene mer bærekraftige, som for eksempel lyssensorer og LED-lyspærer, svanemerket papir og kontorutstyr, samt krav til at kantinen tar miljøhensyn ved innkjøp og sammensetning av menyer, og at man får større tilbud av økologisk og plantebasert mat.
Det er i perioden 2014-2018 ført følgende regnskap over Co2-utslipp:
Prosjektet med COWI har vist at våre totale utslipp er veldig mye større enn dette – nesten dobbelt så mye (se figur 2). Det nye regnskapet inkluderer dog flere kategorier samt måler det for flere reisende/organisasjoner.
Dette illustrerer behovet for detaljert og systematisk arbeid med klimaregnskap i organisasjonen. For å vite hvor og hva vi skal kutte, må vi vite hvor utslippene kommer fra, og hvor høye de er.
Med Visjonen og deklarasjonen om karbonnøytralitet i ryggen, er tiden kommet til å starte et mer systematisk og målrettet arbeid med å redusere våre klimagassutslipp og vår miljøpåvirkning.
For å kunne redusere egne utslipp og eget fotavtrykk er det nødvendig å måle det. Her kommer klimaregnskapet inn. Nemlig ved å måle våre egne utslipp systematisk, og over tid, kan det både settes gode og effektive mål – samtidig med at det er mulig å følge opp disse. Et klimaregnskap kan videre være en kilde til inspirasjon, for å se hvor det er størst potensial, og finne nye løsninger som kan redusere utslipp – og kostnader.
I samarbeid med COWI har vi våren 2021 fått utarbeidet et klimaregnskap, basert på Greenhouse Gas Protokollen (GHG-Protokollen). Et av resultatene fra arbeidet med COWI har vært at det ikke er så lett for å hente ut data som antatt. Dette fremhever behovet for at NMRS, NR og NKF setter av ressurser og setter i gang et systematisk og målrettet arbeid med klimaregnskap og følgende målsetninger og løpende arbeider på å forbedre datainnsamlingen.
I klimaregnskapet er utslippene delt opp i tre kategorier, som kalles «scope». Scope 1 inkluderer direkte utslipp fra virksomheten – for eksempel fra eide biler eller produksjon – og er derfor ikke relevant for NMRS, NR og NKF. Scope 2 inkluderer indirekte utslipp fra energiforsyningen. Scope 3 gjelder andre indirekte utslipp som vi ikke kontrollerer eller eier selv. Det er i Scope 3 at NMRS, NR og NKF har sine største utslipp, og dette kan for eksempel være fra flyreiser.
Med henblikk på å kunne følge, måle og vurdere ambisjonen om å bli både karbonnøytral og verdens mest bærekraftige region, er det viktig å legge en konkret plan for hvordan dette ønskes gjennomført, samt at det løpende følges opp på denne. Dette vil foregå i tre steg:
For Scope 2 betyr det å først se på om man kan redusere forbruk, deretter effektivisere (som ved LED-pærer), og for det resterende kan man vurdere å kjøpe opprinnelsesgarantier.
Hva gjelder kompensasjon, er det svært viktig å være obs på risiko for å beskyldes for grønnvasking, da det er knyttet usikkerhet til effekten av dette, uavhengig av hvilken modell man bruker. Derfor er det viktig å være påpasselig med å for eksempel bruke dette i kommunikasjonen (for eksempel ved å påstå at organisasjonene er klimanøytrale).
Klimaregnskapet er foreløpig, basert på tilgjengelig data, avgrenset til organisasjonens operasjonelle kontroll. Avgrensningen er en metode i henhold til GHG-protokollen som inkluderer alt det organisasjonene har driftsmessig kontroll over: drift og innkjøp i Nordens hus, samt reiseaktiviteter.
Inkluderer driften av Nordens hus samt innkjøp av varer og tjenester i forbindelse med driften. Det er til å starte med tatt utgangspunkt i lokasjonen i København, men det forventes at det senere vil utvides til resterende lokasjoner i Norden som organisasjonen drifter.
Inkluderer arbeidsrelatert reiseaktivitet som fly, tog og hotellovernattinger for medarbeidere i NMRS og NR, samt de reise- og møteaktiviteter som NR finansierer og er under deres kontroll, hvilket betyr Ungdommens Nordiske Råd (UNR), NRs medlemmer og partigruppesekretariatsbistand.
Se appendiks 1 for en oversikt over hva som er inkludert i nåværende klimaregnskap, samt boks 1 for en utdyping av hva dette gjelder for reise- og møteaktiviteter.
Selv om det er kartlagt utslipp av CO2 fra aktivitetene i Nordens hus, samt utslipp i forbindelse med møter og reiseaktivitet, helt siden 2009/2010, har arbeidet med å ta frem et verktøy vist at det er et stort rom for forbedring, og ikke minst systematisering av arbeidet. Det er særdeles viktig å ha gode data til grunn for et klimaregnskap, slik at vi har et best mulig bilde av våre utslipp. Dette er derfor en oppgave som må prioriteres i det kommende arbeidet. Det bør videre jobbes mot å tilslutte seg Science based targets initiative (SBTi), som er en standard som sikrer at organisasjonens klimaregnskap og målsetninger er i linje med Parisavtalen. SBTi setter strenge krav til avgrensning og datakvalitet, hvorfor det er viktig at dette forbedres før det blir aktuelt å tilslutte seg, men dette er noe som kan hjelpe oss å kvalitetssikre egne målsetninger, og sikre at de er ambisiøse nok.
For å måle utvikling er 2019 valgt som basisår. Med utgangspunkt i de data som per dags dato har vært mulig å innsamle, viser resultatet at NMRS, NR og NKF til sammen har sluppet ut 801 tonn CO2-ekvivalenter (CO2-e) i 2019. Som det fremgår av figuren under, utgjør reiseaktivitet den absolutt største andelen av dette.
For å bidra til den overordnede målsetningen om å redusere egne utslipp samt å oppnå karbonnøytralitet, vil NMRS, NR og NKF arbeide for å innfri følgende målsetninger:
Suksesskriterier for måloppnåelsen inkluderer:
For å oppnå målsetningene vil NMRS, NR og NKF:
Det er reiseaktivitet som helt klart fyller mest i klimaregnskapet, med hele 82 prosent (615 tonn CO2-e) av de totale utslippene. Fly står for hele 93 prosent av utslippene i denne kategorien, mens tog og hotellovernattinger står for henholdsvis 6 prosent og 1 prosent av utslippene. Detter er et godt eksempel på hvordan klimaregnskapet er et verktøy for å sette tydelige målsetninger i arbeidet fremover. Det absolutt mest effektive medarbeiderne i Nordens hus kan gjøre for å redusere vårt totale klimaavtrykk er å redusere antall reiser med fly.
For å bidra til den overordnede målsetningen om å redusere egne utslipp samt å oppnå karbonnøytralitet innen 2030, vil endring i reiseaktivitet være sentralt. Derfor vil NMRS, NR og NKF:
Suksesskriterier for måloppnåelsen inkluderer:
For å oppnå målsetningene vil NMRS, NR og NKF:
Drift og innkjøp står for totalt 143 tonn CO2-e, eller 18 prosent av totale utslipp. Her fyller innkjøp mest med 45 prosent, og elektrisitet og fjernvarme på tilnærmet lik andre plass, med henholdsvis 18 prosent og 19 prosent.
For å bidra til den overordnede målsetningen om å redusere egne utslipp samt å oppnå karbonnøytralitet innen 2030, vil endring innen drift og innkjøp være sentralt. Derfor vil NMRS, NR og NKF:
Suksesskriterier for måloppnåelsen inkluderer:
For å oppnå målsetningene vil NMRS, NR og NKF:
For de utslippene det ikke er mulig å kutte helt med en gang, vil NMRS, NR og NKF kompensere. Kompensering av utslipp er ingen perfekt løsning, men det kan være et godt verktøy i en overgangsperiode der det jobbes for å kutte utslippene mest mulig. Det er viktig at metoder for kompensering nøye overveies, og at det utvelges en metode som er transparent og som bedømmes å være mest effektfull.
Kompenseringen vil ikke brukes for å markedsføre Nordens hus som klimanøytralt, da det er usikkerhet knyttet til effekten. Hvis det ansettes en som kan jobbe særlig med oppfølgingen av klima- og miljøhandlingsplanen vil det legges opp til at denne personen vil identifisere hvilken metode man bør velge. Dette kan enten være basert på dialog med rådgiverne for klima og miljø samt energi, eller, dersom det vurderes som nødvendig, etter politisk diskusjon og behandling.
NMRS, NR og NKF vil:
Suksesskriterier for måloppnåelsen inkluderer:
For å oppnå målsetningene vil NMRS, NR og NKF:
Det vil utvikles en implementeringsplan for målsetningene og innsatsene i denne handlingsplanen. Denne vil løpende vurderes med henblikk på å følge og vurdere utviklingen mot oppnåelsen av målsetningene.
Ved årsskifter bør målsetninger, suksesskriterier og innsatser evalueres og ved behov revideres. Dette på bakgrunn av forbedret datagrunnlag og ikke minst en mer systematisk tilgang til arbeidet innad i Nordens hus.
Arbeidet som er skissert i denne handlingsplanen forutsetter at det settes av ressurser til å ta det videre.
Handlingsplanens første periode er fra 2022-2024 og den vil derfor senest oppdateres i løpet av 2024. Målsetningene i handlingsplanen strekker seg frem til og med 2050, og arbeidet krever løpende utvikling i hele perioden.
Oversikt over aktiviteter som er inkludert i det nåværende klimaregnskapet (oversikt fra rapporten Klima- og miljøindsatser for Nordens hus, COWI 2021):
Scope | GHG Protokol beskrivelse af scope kategorier | Aktivitet for NMRS, NR og NKF |
Scope 1 | Aktiviteter relateret til virksomhedens biler samt faciliteter | Ingen relevante aktiviteter her |
Scope 2 | Indkøbt el, damp, varme og køling til eget brug | Nordens Hus i København: • Købt el • Købt fjernvarme • Købt vand |
Scope 3 | Kategori 1: Indkøb af services og varer | Nordens Hus i København: • Indkøb af printerpapir • Indkøb af IT-udstyr • Indkøb af møbler • Indkøb af tryksager • Indkøb af fødevarer i kantine |
Kategori 2: Kapitale goder | Ikke relevant (Nordens Hus ejer ikke f.eks. produktionsmaskiner mv.) | |
Kategori 3: Opstrøms emissioner fra energirelaterede aktiviteter, som ikke er med i scope 1 og 2 | • Opstrøms emissioner for rejse- og mødeaktiviteter • Transmissions- og distributionstab for el, varme og vand • Opstrøms emissioner for el, varme og vand | |
Kategori 4: Opstrøms fragttransport/distribution | Ikke medregnet på nuværende tidspunkt pga. datamangel | |
Kategori 5: Affald genereret i produktionen | Nordens Hus i København: • Affald opdelt på affaldsfraktioner | |
Kategori 6: Tjenesterejser | • Tjenesterejser i fly • Tjenesterejser i lejede biler • Tjenesterejser i taxa • Tjenesterejser med færge • Tjenesterejser i tog • Hotelophold | |
Kategori 7: Medarbejderpendling | Nordens Hus i København: Transport af medarbejdere til og fra arbejde | |
Kategori 8: Opstrøms lejede aktiver | Ikke relevant | |
Kategori 9: Nedstrøms fragttransport/distribution | Nordens Hus i København: Ikke medtaget på nuværende tidspunkt pga. datamangel (senere skal fragt i forbindelse med konferencer mv. medtages i regnskabet) | |
Kategori 10: Forarbejdning af solgte produkter | Ikke relevant (ikke fremstillingsvirksomhed) | |
Kategori 11: Brug af solgte produkter | Ikke relevant (ikke fremstillingsvirksomhed) | |
Kategori 12: End-of-life behandling af solgte produkter | Ikke relevant (ikke fremstillingsvirksomhed) | |
Kategori 13: Nedstrøms lejede aktiver | Ikke relevant (lejer ikke aktiver ud) | |
Kategori 14: Franchises | Ikke relevant (har ikke franchises) | |
Kategori 15: Investeringer | Skal vurderes på sigt |
Oversikt over reise- og møteaktiviteter som er henholdsvis inkludert og ekskludert i det nåværende CO2-regnskapet (fra rapporten Klima- og miljøindsatser for Nordens hus, COWI 2021):
Nordisk Råds mødeaktiviteter, hvor udgiften afholdes af NR’s budgetter og vurderes at være under NR's driftsmæssige kontrol, og derfor er inkluderet i CO₂-regnskabet:
NR betaler partigrupperne et årligt beløb som vurderes under NR's driftsmæssige kontrol, og derfor er inkluderet i CO₂-regnskabet. Dette dækker bl.a.:
US2022:448
© Nordisk ministerråd 2022
Foto: norden.org, Lukas Salomon/norden.org, Nordic Innovation, Ricky Molloy
Det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland.
Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig med-spiller i det europeiske og internasjonale samarbeidet. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa.
Det nordiske samarbeidet ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.
Nordisk ministerråd
Nordens Hus
Ved Stranden 18
DK-1061 København
www.norden.org
Les flere nordiske publikasjoner: www.norden.org/no/publikasjoner