Innledning

Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030.

Det er kjernen i den visjonen for Nordisk ministerråd som de nordiske statsministrene vedtok i august 2019.

Covid-19 innebærer nye utfordringer globalt og for Norden, og inngår som et viktig gjennomgående aspekt på alle områder. Her har det nordiske samarbeidet en viktig rolle å spille for en økonomisk restituering som er miljømessig og sosialt bærekraftig, og som driver den grønne omstillingen og bidrar til en mer effektiv erfaringsutveksling om samfunnsberedskap.

For å realisere visjonen vil tre strategiområder i Nordisk ministerråds arbeid bli prioritert de kommende fire årene: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.

Parisavtalen og Agenda 2030 viser vei, og Norden skal arbeide enda mer ambisiøst og raskere enn resten av verden.

For å lykkes med dette har samtlige fag- ministerråd og nordiske institusjoner og også Nordisk råd blitt involvert for å komme med konkrete forslag til prosjekter og prioriteringer. I høyere grad enn noen gang tidligere har også sivilsamfunnet og næringslivet i Norden blitt konsultert.

Resultatet er denne handlingsplanen for Nordisk ministerråds arbeid de kommende fire årene, som tar utgangspunkt i tolv mål koblet til de strategiske prioriteringene. Planen angir hva det nordiske samarbeidet skal ha oppnådd fram til 2024, og hvordan ministerrådet bidrar for å nå fram dit ved å:

• initiere, igangsette og følge opp politiske vedtak som bidrar til utviklingen mot å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.
• sørge for relevant kunnskap og forskning som etterspørres og brukes av de nordiske landene.
• føre sammen nordiske aktører for å lære av hverandre og få bedre forståelse for hverandre på tvers av de nordiske landene.
• gjennomføre tiltak som på en konkret måte legger til rette for nordiske borgere i deres hverdag.

Målsetningen er ambisiøs, og for at man ikke skal miste fokus, vil arbeidet kontinuerlig bli fulgt ved hjelp av indikatorer for utviklingen i Norden som helhet mot å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region, den bredere effekten av Nordisk ministerråds arbeid og resultatet av ministerrådets enkelte tiltak.

Samarbeidet med sivilsamfunnet og næringslivet vil være aktivt under gjennomføringen av denne handlingsplanen, både i form av et nettverk for involvering som bygges opp, og gjennom løpende offentlige konsultasjoner.

Handlingsplanen vil også innebære at Nordisk ministerråds arbeid med bærekraftig utvikling, likestilling og barneretts- og ungdomsperspektiv vil bli styrket. Vårt internasjonale engasjement for bærekraftløsninger og felles verdier i Nordvest-Russland, i Arktis, i de baltiske statene, i våre nabotrakter i vest og globalt blir mer målrettet.

Nordisk ministerråd kommer til å gjennomføre en midtveisevaluering av arbeidet med visjonen i 2022, i forbindelse med en første status- rapportering til de nordiske statsministrene. Deretter er planen at Nordisk ministerråd gjennomfører en sluttrapportering av arbeidet med visjonen i 2024.

Foto: Scanpix.dk • Unsplash • Niclas Jessen

Et grønt Norden

Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av sam- funnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.

Fram til 2024 skal Nordisk ministerråd:

• styrke forskning og utvikling og stimulering av løsninger som støtter karbonnøytralitet og klimatilpasning, blant annet på transport-, bygg-, mat- og energiområdet.
   
• bidra til å sikre biologisk mangfold og bærekraftig utnytting av Nordens natur og hav.
   
• fremme sirkulær og biobasert økonomi, bærekraftig og konkurransedyktig produksjon, bærekraftige matsystemer samt ressurseffektive og giftfrie kretsløp i Norden.
   
• gjøre det mye enklere og mer attraktivt for nordiske forbrukere å prioritere sunne og miljø- og klimavennlige valg med en felles satsing på bærekraftig forbruk.

bidra til en positiv utvikling i det internasjonale miljø- og klimasamarbeidet, blant annet ved å fremme nordiske grønne løsninger i resten av verden.

Den strategiske prioriteringen Et grønt Norden er framfor alt knyttet til følgende globale bærekraftmål under Agenda 2030. I tillegg er den strategiske målsetningen knyttet til Parisavtalens målsetninger om bekjempelse av klimaendringene.

• bidra med økt kunnskap og forskning om løsninger for å bekjempe klimaendringene og legge til rette for en rask overgang til et karbonnøytralt Norden. Dette berører blant annet grønn omstilling av transport-, energi-, bygg- og finanssektoren. Det vil bli gjennomført en særskilt forskningsinnsats for å sørge for forskning om grønn samfunnsutvikling og bærekraftig omstilling.
  Innsatsen innebærer styrket samarbeid mellom flere politikkområder.
   
• sikre at Norden innen år 2030 har verdens mest konkurransedyktige, bærekraftige, integrerte, innovative og brukervennlige kraftmarked.
   
• gjennomføre flere satsinger på klimavennlig energiteknologiutvikling, som utvikling av fornybare brennstoffer og karbonfangst, -bruk og -lagring. Det vil bli framskaffet kunnskap om effektive tiltak for å redusere klimapåvirkningen av utslipp fra energisektoren med 90 %.
   
• gjennomføre en økt satsing for en bærekraftig og konkurransedyktig bygg- og boligsektor som bidrar til mindre helse-, miljø- og klimapåvirkning.
   
• gjennomføre en stor satsing for å framskynde en grønn omstilling av transportområdet, inklusive satsinger på fossilfri transport. Her inngår å styrke samarbeidet på transportområdet mellom de relevante departementene i Norden.
   
• sørge for kunnskap om bærekraftig klimatilpasset fysisk planlegging, blant annet av infrastruktur og transportsystemer. Her inngår også et styrket nordisk kommunesamarbeid om grønn byplanlegging og -utvikling.
   
• øke sitt utdanningssamarbeid innenfor rammen av Nordplus, som er Nordisk ministerråds program for livslang læring. Programmet vil i 2021–2022 ha som fokusområde å forberede elever, studenter og voksne på en grønnere framtid. I perioden 2023–2024 vil det være fokus på sosial bærekraft.

Mål 2

Nordisk ministerråd skal bidra til å sikre biologisk mangfold og bærekraftig utnytting av Nordens natur og hav.

Biologisk mangfold er en forutsetning for alt liv på planeten. Fungerende økosystemer gir beskyttelse av avlinger, pollinering av vekster, mat fra hav og land, og bidrar til et stabilt klima. Dette er nødvendig for vår velferd og økonomiske vekst. Nå øker det nordiske samarbeidet innsatsene for å sikre robuste økosystemer.

Nordisk ministerråd skal i 2021–2024:

• bidra til å utvikle en mer bærekraftig forvaltning av naturressurser på land og til havs for å stoppe tapet av biologisk mangfold. Dette innebærer blant annet å sørge for økt kunnskap om hvordan vi verner, bevarer og tilbakefører naturen.
   
• videreutvikle naturbaserte løsninger for både biologisk mangfold og klima. Dette innebærer blant annet arbeid med løsninger som øker og opprettholder karbonlagring i jord og hav.
   
• øke innsatsene for å utvikle mat- og fôrplanter som i høyere grad tåler ekstremvær og klimaendringer. Arbeidet skjer hovedsakelig på NordGen, Nordens felles genbank og kunnskapssenter for bevaring av planter, husdyr og skog. NordGens frøsamling brukes til forsknings- og utviklingsprosjekter i hele Norden, blant annet for å få fram nye proteinkilder.
   
• sørge for forskning om akvakultur, det vil si oppdrettet fisk og vannlevende planter. Forskningen skal blant annet gi løsninger for mer bærekraftig fiskeoppdrett på land og til havs i de nordiske landene.

• øke kunnskapen om og fremme omstillingen til en mer sirkulær økonomi og giftfrie kretsløp. Det innebærer blant annet å gjennomføre tiltak for å fremme tilbud og etterspørsel etter løsninger for sirkulær økonomi, ikke minst gjennom offentlige anskaffelser.
   
• virke for at Norden skal bli ledende innenfor sirkulære, klimanøytrale og bærekraftige forretningsmodeller for næringslivet. Hensikten er å utarbeide tiltak som påskynder sirkulær økonomi og karbonnøytralitet, blant annet ved å arbeide med bedriftenes rapportering om sosialt ansvar og grønne data.
   
• gjennomføre en satsing for å gjøre Norden ledende innenfor bærekraftig mineralproduksjon. Innsatsen skal sikre metoder for bærekraftig, sporbar og klimanøytral utvinning av mineraler.
   
• gjennomføre en innsats for vekst og grønn omstilling i distriktene. Fokus ligger på evnen til å håndtere akutte kriser koblet til klimaendringene. Det handler om å klimatilpasse det nordiske jord- og skogbruket samt fiske- og havbruket for å gjøre dem mer motstandsdyktige mot ekstremvær.
   
• arbeide for å forebygge landbaserte utslipp og redusere plastavfall og mikroplast i havet ved å støtte innsatser for å oppnå redusert og bedre bruk av plast i fiske, i havnæringen og på land. Dette gjøres blant annet ved å utarbeide kunnskapsgrunnlag og konkrete tiltak for å bekjempe plastavfall i havet.

• bidra til å tilrettelegge for og framskynde normaliseringen av bærekraftige livsstiler i Norden. Dette gjennomføres ved hjelp av et tverrgående initiativ om bærekraftig livsstil med fokus på kunnskapsgrunnlag, policyutvikling samt kommunikasjon om atferds- og kulturendring.
   
• utarbeide metoder for å evaluere forbrukets miljø- og klimaeffekter. Dette skal støtte det nordiske arbeidet med å utarbeide bedre løsninger for å redusere forbruksbasert miljø- og klimapåvirkning.
   
• utvikle den nordiske miljømerkingen Svanen. Gjennom denne satsingen skal nordiske borgere lettere kunne velge miljø- og klimavennlige alternativer.
   
• gjennomføre en satsing på utdanning om bærekraftig utvikling for alle utdanningsnivåer. Innsatsen skal styrke lærernes rolle i samfunnet samt fremme kunnskap og ferdigheter som bidrar til at barn og unge er rustet for å skape morgendagens mer bærekraftige samfunn.
   
• fremme sunt og bærekraftig matforbruk og innovasjon i den nordiske matsektoren. Det innebærer blant annet fortsatt arbeid med initiativet Ny Nordisk Mat og å utvikle de nordiske ernæringsanbefalingene. Arbeidet skal også bidra til at avfall skal reduseres ved hjelp av en effektiv og enhetlig datomerking i hele Norden, og ved å utvikle de nordiske ernæringsanbefalingene.
   
• bidra til å skape krav om økodesign, det vil si krav om at produkter skal være energigjerrige og kunne repareres og gjenbrukes for å fremme effektiv ressursbruk og energieffektivitet. En informasjonskampanje skal gjennomføres om ny, forbedret energimerking.
   
• fremme grønne natur- og kulturopplevelser i Norden. Dette gjennomføres ved hjelp av grønne kunst-, kultur- og kulturarvsatsinger, utvikling av attraktive områder for friluftslivet og støtte til utvikling av bærekraftig kulturturisme.
   
• bidra til debatter om bærekraftig utvikling og forbrukeratferd i Norden og globalt. Her spiller de nordiske kulturinstitusjonene en sentral rolle.

• bidra til de nordiske landenes arbeid med internasjonale forhandlinger og aktivt arbeide for en ambisiøs gjennomføring av miljø- og klimaavtaler. Norden kommer framfor alt til å arbeide for en ambisiøs første global gjennomgang under Parisavtalen. Norden vil også virke internasjonalt som en pådriver for globale avtaler mot marin plastforsøpling og mikroplast. Norden arbeider også som pådriver for å oppnå et ambisiøst rammeverk for biologisk mangfold og en ny avtale for kjemikalier og avfall.
   
• gjennomføre nordiske kultursatsinger internasjonalt for å synliggjøre og markedsføre nordisk kunst og kultur. Her rettes oppmerksomheten spesielt mot nordiske modeller relatert til blant annet bærekraft, innovasjon og mobilitet.
   
• støtte samarbeid med de baltiske landene som bidrar til kunnskap om grønn omstilling, innenfor rammen for samarbeidsprogrammet for utdanning og Nordplus.
   
• støtte det regionale og internasjonale samarbeidet i Arktis og Barents-regionen med fokus på samfunnsutvikling, miljø- og klimaspørsmål.

Foto: Maud Grøttland / norden.org • Unsplash • Johnér

Et konkurransedyktig Norden

Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.

Fram til 2024 skal Nordisk ministerråd:

• støtte kunnskap og innovasjon og gjøre det lettere for bedrifter i hele Norden å til fulle utnytte utviklingsmulighetene den grønne, tekniske og digitale omstillingen og den voksende bioøkonomien skaper.
   
• utvikle ferdigheter og velfungerende arbeidsmarkeder som tilfredsstiller kravene den grønne omstillingen og den digitale utviklingen stiller, og som støtter den frie bevegeligheten i Norden.
   
• dra nytte av digitalisering og utdanning for å knytte de nordiske landene enda tettere sammen.

Den strategiske prioriteringen Et konkurransedyktig Norden er framfor alt knyttet til følgende globale bærekraftmål under Agenda 2030. I tillegg knyttes den strategiske målsetningen til den nordiske målsetningen om å oppnå fri bevegelighet.

• bidra til at alle skal ha mulighet til å lære og utvikle seg gjennom hele livet ved hjelp av nordisk samarbeid både på utdannings- og arbeidslivsområdet. Tiltakene har fokus på livslang læring og framtidens kompetanser ved å bidra til at barn, unge og voksne er rustet til å møte og bidra til et samfunn i endring. Det nordiske nettverket for voksnes læring (NVL) skal bidra til å fremme livslang læring i Norden, blant annet gjennom å utvikle og implementere strategier.
   
• arbeide i dialog med partene i arbeidslivet for å oppnå økt arbeidsdeltakelse i Norden, framfor alt blant utsatte grupper. Ministerrådet skal gjennomføre tiltak for å styrke menneskers tilknytning til arbeidsmarkedet, og prioriterte grupper i perioden er innvandrere og flyktninger, unge, personer med funksjonsnedsettelse og eldre.
   
• gjennomføre et pilotprosjekt for å framskaffe kunnskap på grunnlag av erfaringene fra covid-19-krisen for de nordiske arbeidsmarkedene. I dette inngår å framskaffe kunnskap om de ulike strategiene som er brukt når det gjelder tiltak, restriksjoner, nedstenging, samt effektene av gjennomførte tiltak. Prosjektet kommer til å fokusere på hvordan arbeidsmarkedet kan stabiliseres etter en krisesituasjon.
   
• fremme mobilitet i Norden, noe som er grunnleggende for det nordiske samarbeidet. Det skal legges til rette for den frie bevegeligheten for mennesker og bedrifter ved at Nordisk ministerråd arbeider for å motvirke grensehindre som hemmer mobilitet og vekst. Her har Grensehinderrådet i Nordisk ministerråd et oppdrag for å identifisere og løse grensehindre. Samarbeidet om gjennomføring av nasjonal lovgivning og EU-lovgivning utgjør en viktig del av dette. Det gjøres satsinger for å identifisere tiltak som øker mobiliteten av kunnskap og kompetanse over grensene i Norden, og som fremmer regional vekst og et felles nordisk arbeidsmarked. Et konkret eksempel på et fokusområde de kommende årene er å jobbe for at nordiske yrkes- og utdanningskvalifikasjoner så langt som mulig umiddelbart kan anerkjennes i de andre nordiske landene.
   
• bidra til økt mobilitet og regional vekst gjennom kunst- og kultursamarbeidet i Norden. Det vil bli gjennomført tiltak for utveksling av kunnskap, kompetanse og kontakter samt for å styrke kulturnettverkene på tvers av grensene. Det skjer gjennom de nordiske kulturstøtteprogrammene og kulturinstitusjonenes aktiviteter.
   
• initiere et forskningsprosjekt som skal bidra til å forebygge og bekjempe seksuell trakassering i ulike bransjer i arbeidslivet. Prosjektet er en oppfølging av ministerrådets tiltak i kjølvannet av #MeToo.

• øke satsingene for å oppnå grenseoverskridende digitale tjenester. Målet er at offentlige digitale tjenester kan brukes over grensene, slik at det blir lettere å drive bedrift, studere og jobbe i et annet nordisk land.
   
• arbeide for at en større andel barn og unge får hele eller deler av sin utdanning i et annet nordisk land. Her spiller Nordplus, de nordiske avtalene på utdanningsområdet og sektorens arbeid med gjensidig anerkjennelse av utdanninger viktige roller. I 2021–2024 skal Nordplus fortsette å støtte tusenvis av mobilitetsaktiviteter for barn, unge og voksne i hele Norden og Baltikum.
   
• prioritere arbeidet med digitalisering i utdanningssektoren. De overordnede målene er å styrke utdanningskvaliteten og de digitale kompetansene på alle utdanningsnivåer samt å øke kjennskapen til nye digitale læringsmetoder og verktøy, blant annet i høyere utdanning.
   
• utvikle den nordiske forskningsinfrastrukturen. Nordic Research Infrastructure Hub (8.4), som er et samarbeid mellom nordiske forskningsinstitusjoner, skal styrke den nordiske kompetansen på området. Det skal bidra til kostnadsbesparelser og bedre kvalitet innenfor forskningen. Nordisk samarbeid kommer til å bidra til å utvikle avanserte IT-verktøy og tjenester for å øke produktiviteten for forskningen. Målet er å framskynde utviklingen av kostnadseffektive og gode e-infrastrukturtjenester som når ut over landegrensene.

Foto: Magnus Liam Karlsson, imagebanksweden.se / Scanpix.dk / Scanpix.dk

Et sosialt bærekraftig Norden

Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.

Fram til 2024 skal Nordisk ministerråd:

• bidra til gode, likestilte og trygge helsetjenester og velferd for alle.
   
• arbeide for å få alle innbyggerne i Norden med på den grønne omstillingen og den digitale utviklingen, utnytte potensialet i omstillingen samt motvirke at kløftene i samfunnet øker på grunn av omstillingen.
   
• gi det nordiske sivilsamfunnet, spesielt barn og unge, en sterkere stemme og delaktighet i det nordiske samarbeidet samt øke deres kunnskaper om nabolandenes språk og kultur.
   
• opprettholde tilliten og samholdet i Norden, de felles verdiene og det nordiske fellesskapet med fokus på kultur, demokrati, likestilling, inkludering, ikke-diskriminering og ytringsfrihet.

Den strategiske prioriteringen Et sosialt bærekraftig Norden er framfor alt knyttet til følgende globale bære- kraftmål under Agenda 2030:

• arbeide for en sosialt bærekraftig grønn omstilling som ikke øker ulikhetene i det nordiske samfunnet. Arbeidet sikter mot å motvirke sosioøkonomiske, kulturelle og geografiske utfordringer koblet til den grønne omstillingen.
   
• arbeide for at alle regioner i Norden skal bli en del av den grønne omstillingen. Kartlegginger og erfaringsutveksling skal motvirke at sosiale utfordringer er overrepresentert i visse områder. Satsingene retter seg i like høy grad til områder i byene som i distriktene.
   
• bidra til at omstillingen til en klimanøytral økonomi kan skje parallelt med en bærekraftig økonomisk vekst ved å sørge for ny forskning. Omstillingen skal heller ikke øke forskjellene, for eksempel mellom by og land.
   
• gi nordisk støtte til LGBTI- og likestillingsområdet for å gjennomføre prosjekter som motvirker diskriminering og kjønnssegregering på arbeidsmarkedet.
   
• fremme et likestilt, inkluderende og tilgjengelig kunst- og kulturliv i Norden blant annet gjennom de nordiske kulturinstitusjonene.
   
• utrede hvordan den grønne omstillingen i energisektoren kan gjennomføres uten å rokke ved den sosiale balansen. Prosjektet skal blant annet resultere i forbedret analysekapasitet på området og forskning om hvordan andelen kvinner i energisektoren kan økes.
   
• styrke og utvide det nordiske lederskapet når det gjelder tillit og ansvar i digitaliseringen av samfunnsfunksjoner, både i EU og globalt. Målet er å skape en bærekraftig, rettferdig og inkluderende praksis for utviklingen av sikre digitale løsninger som bygger på transparens og sikker bruk av data.
   
• gjennomføre tiltak om lik tilgang til velferdstjenester i hele Norden i den hensikt å skape regional utvikling og redusere utenforskap. Det gjøres en nordisk satsing for å bidra til omstilling av pleie og omsorg for å ta vare på digitale løsninger samt tilby pleie og omsorg på distanse, fremme innovasjon og redusere klimapåvirkning.
   
• ved hjelp av erfaringsutveksling og utvikling av nye metoder skape verktøy for å nå flertallet av de nordiske forbrukerne og gjøre sunne og klimavennlige matalternativer attraktive for alle.
   
• utvikle felles nordiske indikatorer for mediekunnskap for befolkningen i de nordiske landene. Hensikten er å styrke mennesker som bevisste mediebrukere og øke evnen til å stå imot desinformasjon og propaganda.

Mål 11

Nordisk ministerråd skal gi det nordiske sivilsamfunnet, spesielt barn og unge, en sterkere stemme og delaktighet i det nordiske samarbeidet samt øke deres kunnskaper om nabolandenes språk og kultur.

Nordiske borgere skal oppleve at det nordiske samarbeidet er til for dem og skaper nytte. Språk- og kultursatsinger er viktige verktøy for å skape en integrert region og et kulturelt fellesskap. Barn og unge er prioriterte målgrupper ettersom en forutsetning for å nå visjonen er å øke barn og unges velferd og deres mulighet for å utøve sine rettigheter og bli hørt. Det nordiske samarbeidet skal styrke samarbeidet med sivilsamfunnet og planlegge og gjennomføre flere prosjekter i samarbeid med barn og unge.

Nordisk ministerråd skal i 2021–2024:

• arbeide med å støtte og inkludere sivilsamfunnet i arbeidet med visjonen. Det nordiske sivilsamfunnet vil bli støttet for å etablere kontakter på tvers av de nordiske landene, og vil bli løpende inkludert i Nordisk ministerråds arbeid.
   
• gi barn og unge en tydeligere stemme og større innflytelse i det nordiske samarbeidet. Den nordiske barne- og ungdomskomiteen (NORDBUK) samarbeider aktivt med det unge sivilsamfunnet og støtter barn og unges egen mulighet for deltakelse, organisering og innflytelse i Norden.
   
• bidra til språk- og kulturforståelse, som er viktig for opplevelsen av Norden som et fellesskap. Språk- og kulturforståelse er også viktig for å øke interessen og motivasjonen for å studere eller jobbe i et naboland. Nordisk ministerråd støtter både mobilitetssatsinger og satsinger på språkområdet. Nordisk ministerråds støtteprogram for livslang læring og mobilitet, Nordplus, støtter nettverk og skoleklasseutveksling med fokus på språk.
  Dessuten gir Nordplus støtte til mange tusen mobilitetsfremmende aktiviteter for barn, unge og voksne i Norden. Et annet viktig støtteprogram er Volt, som kommer til å bidra til kultur- og språkprosjekter som skal øke barnas leselyst og styrke deres interesse for nordisk litteratur og språk.
   
• gjennomføre aktiviteter for å forbedre barn og unges gjensidige forståelse av dansk, norsk og svensk. Her inngår ungdomstoppmøter og konferanser samt kurs for lærere og studenter.
   
• prioritere satsinger for at Nordens barn og unge skal kunne lære kultur fra de øvrige nordiske landene å kjenne, blant annet gjennom de nordiske kulturinstitusjonene. Støtteprogrammer på kulturområdet skal bidra til at kunst og kultur skapes og formidles om, av og med barn og unge i Norden.

• bidra til at demokrati, inkludering og samhold styrkes i de nordiske skolenes utdanningsoppdrag. Målet er å fremme utdanningssektorens evne til å møte samfunnsutfordringene med demokratiske midler og fremme et aktivt demokratisk medborgerskap og kritisk tenkning hos barn og unge.
   
• gjennomføre et prosjekt om LGBTI-barn og -unges trivsel og velbefinnende. Fokus vil være på erfaringsutveksling og kompetanseheving i skole- og utdanningssektoren for å bidra til at alle barn og unge får samme forutsetninger for å trives på skolen uansett kjønn, seksuell tilhørighet eller kjønnsidentitet.
   
• arbeide for at det nordiske kultursamarbeidet innebærer at tillit, forståelse og fellesskap bygges opp ved hjelp av delte kulturopplevelser. De mange initiativene og samarbeidsprosjektene som virkeliggjøres på kulturområdet, og satsingene som gjøres på tvers av grenser og kulturer, er helt avgjørende for den nordiske samhørigheten.
   
• støtte de nordiske landenes nasjonale integreringspolitikk gjennom erfaringsutveksling og forskningsbasert kunnskap. En målsetning er å styrke flyktningenes og innvandrernes mulighet for å bli aktive medlemmer i samfunnet.
   
• gjennomføre tiltak for å oppnå en bedre kjønnsbalanse på bioøkonomiens område. Unge skal involveres i høyere grad enn til nå. Bioøkonomien har stor betydning for tynt befolkede områder, som ofte har demografiske utfordringer.
   
• bidra med forskning om hvordan ekstremisme kan forebygges. Hensikten er å redusere rekrutteringen av nye medlemmer til ekstremistorganisasjonene i Norden og dermed bidra til samfunnssikkerhet.
   
• bidra til å fordype det nordiske politisamarbeidet for å øke andelen oppklarte lovbrudd. (12.4) På lengre sikt skal den grove grenseoverskridende kriminaliteten reduseres.
   
• initiere en utredning som skal bidra til å øke rettssikkerheten for enkeltinnbyggere og for myndighetene når den offentlige sektoren digitaliseres. Hensikten er å bidra til å skape og opprettholde tillit både mellom enkeltmennesker og mellom innbyggere og myndigheter.

Hvordan oppnår vi styrket nordisk samarbeid på de prioriterte områdene?

Fokus på konkrete resultater
Nordisk ministerråd vil aktivt følge opp arbeidet med Vår visjon 2030 for å sikre forandring og forflytning. Oppfølgingen innebærer å følge og evaluere utviklingen i Norden mot å bli verdens mest bærekraftige og integrerte region, effekten av Nordisk ministerråds arbeid på utviklingen i Norden, og resultatet av Nordisk ministerråds enkelte tiltaks påvirkning på den totale effekten.

Nordisk ministerråd vil gjennomføre en midtveisevaluering av arbeidet med visjonen i 2022, i forbindelse med den første statusrapporteringen til de nordiske statsministrene. Deretter er planen at Nordisk ministerråd gjennomfører en sluttrapportering av arbeidet med visjonen i 2024.

Styrket arbeid med bærekraftig utvikling, likestilling og barneretts- og ungdomsperspektiv
Bærekraftig utvikling, likestilling og et barneretts- og ungdomsperspektiv er overordnede områder som er viktige for hele Nordisk ministerråds arbeid. Ansvaret for å ta hensyn til disse i Nordisk ministerråds arbeid gjelder alle som virker i eller på oppdrag fra Nordisk ministerråd uansett politikkområde. Ved å styrke dette arbeidet sikrer vi at Nordisk ministerråds arbeid er bærekraftig, likestilt, inkluderende, representativt og tilgjengelig, noe som er en forutsetning for at visjonen skal kunne virkeliggjøres.

Økt involvering av sivilsamfunnet
Nordisk ministerråd kommer til å arbeide for å involvere sivilsamfunnet i arbeidet med Vår visjon 2030. Dette kommer til å skje gjennom en ny modell for involvering av sivilsamfunnet bestående av et nordisk sivilsamfunnsnettverk samt offentlige konsultasjoner. Hensikten med dette arbeidet skal være å bidra til at det nordiske sivilsamfunnet er involvert og engasjert i det nordiske samarbeidet og arbeidet med Vår visjon 2030.

Om denne publikation
 

Norden som verdens mest bærekraftige og integrerte region
Handlingsplan 2021–2024

PolitikNord: 2020:725
ISBN 978-92-893-6818-6 (PDF)
ISBN 978-92-893-6819-3 (ONLINE)
http://doi.org/10.6027/politiknord2020-725

© Nordisk ministerråd 2020
Layout: Mette Agger Tang

Det nordiske samarbeidet

Det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland.

Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig medspiller i det europeiske og internasjonale samarbeidet. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa.

Det nordiske samarbeidet ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.

Nordisk ministerråd
Nordens Hus
Ved Stranden 18
DK-1061 København
www.norden.org

Les flere nordiske publikasjoner: www.norden.org/no/publikasjoner