MENU
For Nordisk ministerråd og Nordisk råd er det viktig å kjenne til hva Nordens befolkning mener om det nordiske samarbeidet. Derfor har vi gjennomført en spørreundersøkelse om befolkningens syn på samarbeidet. Undersøkelsen omfatter 3400 respondenter i hele Norden: Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.
Vi har stått for lignende spørreundersøkelser tidligere og gjentar en del spørsmål fra disse i år, slik at vi kan følge en utvikling over tid. Vi har også lagt til noen spørsmål for å fange opp nye trender og felles utfordringer for de nordiske landene.
Undersøkelsen ble gjennomført i mai-juli 2021, da de nordiske landene var på vei ut av koronakrisen. Pandemien har kostet mye, både for samfunn og enkeltmennesker. Den har også vært krevende for det nordiske samarbeidet. Undersøkelsen gir grunn til ettertanke når vi skal utvikle det nordiske samarbeidet og oppnå målene i Vår visjon 2030 om et grønt, konkurransedyktig og sosialt holdbart Norden.
Resultatene viser at befolkningen støtter det nordiske samarbeidet. Mange ønsker mer av det. Det er positivt og gir oss energi til å videreutvikle samarbeidet. Samtidig er mange skuffet over det hvordan det forløp i koronakrisen. De store forventingene ble ikke innfridd. Det kan vi lære av.
Befolkningen ønsker først og fremst nordisk samarbeid om trygghet, sikkerhet og klima. Vi har allerede flyttet tyngdepunktet i samarbeidet mot klima- og miljøspørsmål. Vi er også i gang med å se på hvordan vi kan forbedre samarbeidet om kriser.
Selv om de fleste i Norden støttet opp om innreiserestriksjonene som ble innført i pandemien, viser undersøkelsen også at mange setter stor pris på den frie bevegelsen i Norden. Det kan fremstå som et paradoks, men illustrerer samtidig betydningen den frie bevegelsen har for de nordiske borgerne.
Rapporten er skrevet av Truls Stende ved Nordisk ministerråds Analyse- og statistikkenhet. Den inngår i Analyse- og statistikkenhetens rapportserie, som skal belyse aktuelle emner som er sentrale i et nordisk perspektiv. Spørreundersøkelsen er gjennomført av Analyse Danmark i samarbeid med Lauritzen Consulting.
Paula Lehtomäki, Generalsekretær, Nordisk ministerråd
Foto: Kristian Septimus Krogh
Kristina Háfoss, Rådsdirektør, Nordisk råd
Foto: Charlotte de la Fuente
Oktober 2021
Paula Lehtomäki
Generalsekretær, Nordisk ministerråd
Kristina Háfoss
Rådsdirektør, Nordisk råd
Nordisk ministerråd og Nordisk råd har gjennomført en spørreundersøkelse om holdninger til det nordiske samarbeidet. Undersøkelsen omfatter til sammen 3400 personer i Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland. I det samlede resultatet for Norden er landene vektet etter befolkningsstørrelse. Intervjuene ble gjennomført i mai–juli 2021.
En del spørsmål har blitt stilt tidligere (de fleste i 2017), slik at det er mulig å se en utvikling over tid. Andre spørsmål er nye i år.
Det nordiske samarbeidet har bred folkelig støtte.
Undersøkelsen omfattet flere spørsmål om det nordiske samarbeidet om koronapandemien og innreiserestriksjonene som ble innført rundt omkring i Norden.
Befolkningen ble også stilt flere spørsmål om hva de mener at det nordiske samarbeidet bør dreie seg om. Flere av spørsmålene har blitt stilt i tidligere undersøkelser.
For Nordisk ministerråd og Nordisk råd er det viktig å kjenne til hva Nordens befolkning mener om det nordiske samarbeidet, ettersom de til syvende og sist arbeider for folk i regionen. Derfor har rådet og ministerrådet gjennomført en spørreundersøkelse til hele Nordens befolkning om holdninger til det nordiske samarbeidet. Resultatene presenteres i denne rapporten - både for Norden som helhet og for henholdsvis Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene, Grønland og Åland.
Undersøkelsen inneholder en del spørsmål som har blitt stilt i tidligere undersøkelser, noe som gjør det mulig å følge med på utviklingen over tid. Disse spørsmålene dreier seg for det meste om befolkningen støtter samarbeidet og hva den mener det skal samarbeides om. I tillegg har vi lagt til en del nye spørsmål, blant annet om det nordiske samarbeidet i koronakrisen og innreiserestriksjonene som har blitt innført rundt om i Norden.
Undersøkelser om hva folk i Norden mener om nordisk samarbeid, har blitt utført med uregelmessige mellomrom. Den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2019/2020 av Nordisk ministerråd: Demokrati og klima – Engasjement i Norden: Felles retninger, ulike løsninger. Utover klima og demokratisk engasjement omfattet den også hva befolkningen ønsket samarbeid om. Noen år tidligere sto Nordisk råd og Nordisk ministerråd for en undersøkelse om holdninger til det nordiske samarbeidet, hvilket grunnlag samarbeidet bygget på, og hva som var de viktigste samarbeidsområdene. Resultatene ble publisert i rapporten Ett värdefullt samarbete i 2017. Flere av spørsmålene fra den undersøkelsen har vi gjentatt denne gangen.
Før 2017 må vi helt tilbake til 2008 for å finne en lignende undersøkelse: Hvad er vigtigt i Norden? – Nordboerne om det nordiske samarbejde. Den skulle belyse de nordiske innbyggernes kunnskap om nordisk samarbeid og identifisere hvilke samarbeidsområder de anså som viktige. I 2006 gjennomførte Nordisk råd en undersøkelse med samme formål: Nordisk samarbejde – Nordiske borgere om nordisk samarbejde. En opinionsundersøgelse i Finland, Danmark, Island, Norge og Sverige. Denne studien var en oppfølging av en lignende studie som ble gjort i 1993: Nordens folk om nordiskt samarbete – en attitydundersökning i Sverige, Norge Danmark, Finland och Island våren 1993. En mer begrenset studie ble også gjort i 2009 basert på utvalgte interessenter. I tillegg har Foreningen Norden har gjennomført noen lignende undersøkelser.
I tillegg til å gjenta flere spørsmål fra undersøkelsene i 2017 og 2019/2020 omfatter den nåværende undersøkelsen noen av de samme spørsmålene som i 1993, 2006 og 2008, noe som gir mulighet til å se på utviklingen flere år tilbake i tid.
Spørreundersøkelsen har overordnet blitt gjennomført av Analyse Danmark i samarbeid med Lauritzen Consulting, på oppdrag fra Nordisk ministerråd og Nordisk råd. Analyse Danmark gjennomførte intervjuene i Danmark og Grønland, og PFM Research sto for intervjuene i Sverige, Norge, Finland og Åland. På Island gjennomførte MMR intervjuene, og på Færøyene Analysa.fo.
Til sammen har 3400 innbyggere som er 16 år eller eldre, blitt intervjuet om sine synspunkter på nordisk samarbeid. Respondentene har blitt kategorisert i fire grupper basert på alder. Respondentene i gruppen 16–34 år omtaler vi som «unge». Intervjuene omfatter 600 respondenter i Danmark, Finland, Norge og Sverige, 400 respondenter på Island og 200 respondenter på Færøyene, Grønland og Åland. Intervjuene ble gjennomført på telefon og fant sted i mai–juli 2021.
Når vi skriver om hva hele befolkningen i Norden mener om ulike spørsmål, veier noen lands resultater tyngre enn andre. Landenes resultater er nemlig vektet etter befolkningsstørrelse. Dermed påvirker Sverige det samlede resultatet mest, mens for eksempel Island påvirker det lite (det samme gjelder Færøyene, Grønland og Åland). Vi har gjort det slik for å kunne undersøke hva den samlede befolkningen i Norden mener, og da er det rimelig at alle innbyggeres stemmer teller like mye. Resultatene er også vektet etter alder og kjønn. I metodebilaget kan du lese mer om hvordan landene er vektet, og om feilmarginene i undersøkelsen. For ytterligere spørsmål om alder og kjønn kan generalsekretærens kontor ved Nordisk ministerråds sekretariat kontaktes.
Vi ville finne ut av om de som har en regelmessig tilknytning til Norden, hadde annerledes holdninger til det nordiske samarbeidet. Litt under fire av ti oppga å ha en slik tilknytning, og av disse var det klart flest som oppga at de ofte reiste til et annet nordisk land:
Jeg reiser ofte til et annet nordisk land | 32 % |
Jeg har flyttet eller planlegger å flytte til et annet nordisk land | 4 % |
Jeg bor i et nordisk land og arbeider i et annet nordisk land | 3 % |
Jeg bor i et nordisk land og har virksomhet i et annet nordisk land | 1 % |
Ingen av disse | 63 % |
Tabell 1: Passer noen av disse påstandene til deg? Tenk på en normal situasjon uten koronarestriksjoner.
Vi omtaler gruppen med en regelmessig tilknytning til Norden der det er relevant.
Undersøkelsen omfattet tre spørsmål som handlet om hvorvidt befolkningen støtter det nordiske samarbeidet. De samlede resultatene viser at samarbeidet har solid støtte. Den er litt mindre enn i 2017.
Nesten ni av ti mener at et godt utviklet samarbeid mellom de nordiske landene er viktig eller veldig viktig. Se figur 1.
Figur 1: Hvor viktig mener du det er med et godt utviklet samarbeid mellom de nordiske landene? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Ikke viktig i det hele tatt» og 5 betyr «Veldig viktig».
Som vi ser, er det litt færre i 2021 enn i 2017 som mener at samarbeidet er viktig eller veldig viktig. I år er 86 prosent av den oppfatningen, mens 92 prosent mente det samme for fire år siden.
Når vi ser på resultatene for hvert enkelt land, viser det seg at mellom 85 og 95 prosent i de fleste landene mener at samarbeidet er viktig eller veldig viktig. Grønland skiller seg kraftig ut. Der er bare 37 prosent av den oppfatningen. Også i Finland er støtten mindre. Der mener 41 prosent at samarbeidet er veldig viktig, sammenlignet med rundt 60 prosent eller flere i de fleste andre landene. Samtidig mener 80 prosent i Finland at et godt utviklet samarbeid det er viktig eller veldig viktig, noe som er tett på det nordiske gjennomsnittet på 86 prosent.
De unge (16–34 år) støtter også opp om det nordiske samarbeidet, men de er ikke like entusiastiske som de eldre. Av de unge er 81 prosent enige i at det er viktig eller veldig viktig med et godt utviklet nordisk samarbeid, sammenlignet med 86 prosent i hele befolkningen. Når vi ser på andelen som svarer «veldig viktig», blir forskjellene større:
Totalt | 16–34 år | 35–49 år | 50–64 år | 65 år eller eldre |
57 % | 45 % | 56 % | 63 % | 68 % |
Tabell 2: Andelene i de forskjellige aldersgruppene som mener at et godt utviklet samarbeid mellom de nordiske landene er veldig viktig.
Bare 45 prosent av de unge mener at det nordiske samarbeidet er «veldig viktig», sammenlignet med 57 prosent i hele befolkningen – og tendensen er at jo eldre folk er, jo større tendens har de til å synes at samarbeidet er veldig viktig. Dette er ikke noe nytt, og vi så det samme mønsteret i 2017-undersøkelsen.
De som har en regelmessig tilknytning til Norden (se metodeavsnitt i innledningen om hvem dette er), støtter det nordiske samarbeidet litt mer enn resten av befolkningen. I denne gruppen mener 6-7 prosentpoeng flere at nordisk samarbeid er veldig viktig, og ønsker mer samarbeid.
Mange i den nordiske befolkningen vil ha mer nordisk samarbeid. Seks av ti i Norden oppgir at de ønsker mer samarbeid mellom de nordiske landene, litt over tre av ti synes det er passe som det er, og bare én prosent synes at landene skal samarbeide mindre. Et lignende spørsmål har blitt stilt tre ganger tidligere, helt tilbake til 1993, så vi kan spore utviklingen nesten tretti år tilbake i tid:
Figur 2: Ønsker du mer eller mindre samarbeid mellom de nordiske landene, eller er nivået passe som det er?
Figurnote: Spørsmålet som ble stilt i 2017 og 2021, er innholdsmessig likt spørsmålet i 1993 og 2006, men noe annerledes formulert. Spørreundersøkelsene var også litt annerledes innrettet i 1993 og 2006.
Andelen som ønsket mer samarbeid, var på et toppunkt i 1993 med 74 prosent og falt deretter til 62 prosent i 2006 før den økte til 68 prosent i 2017. I 2021 er den altså falt til 60 prosent, noe som er det laveste så langt.
Sverige og Åland skiller seg ut som de landene hvor flest ønsker seg mer samarbeid, med 73 prosent i Sverige og 77 prosent på Åland.
Det er litt flere menn enn kvinner som ønsker mer samarbeid mellom de nordiske landene (65 prosent av mennene og 56 prosent av kvinnene). Også her er de eldre mer entusiastiske enn de unge, og nesten sju av ti av innbyggerne som er 65 år eller eldre, ønsker mer samarbeid, sammenlignet med litt over fem av ti blant de som er mellom 16 og 34 år.
Litt over halvparten av Nordens befolkning (55 prosent) mener at de siste årenes internasjonale utvikling har ført til at et nordisk samarbeid føles mer viktig:
Figur 3: Har de siste årenes internasjonale utvikling ført til at et nordisk samarbeid føles …
Her er det et tydelig fall siden undersøkelsen i 2017, da 68 prosent mente det samme. Hva fallet skyldes, kan selvsagt ha mange forklaringer. Undersøkelsen i 2017 ble gjennomført da de internasjonale strukturene syntes mindre solide: Storbritannia hadde besluttet å forlate EU, og USA dreide fokus mot amerikanske interesser. De internasjonale strukturene syntes mindre solide den gangen. På den bakgrunnen kan flere ha følt at den internasjonale utviklingen gjorde det nordiske samarbeidet mer viktig den gangen enn i 2021.
Det er først og fremst den svenske, færøyske og ålandske befolkningen som mener at den internasjonale utviklingen har ført til at samarbeidet føles mer viktig – og flest i Åland, der nesten sju av ti oppgir dette alternativet.
Et nytt tema i årets undersøkelse var det nordiske samarbeidet om koronakrisen. Intervjuene ble gjennomført i mai–juli 2021, da vaksinasjonsprogrammene var i gang i de nordiske landene, samtidig som en del innreiserestriksjoner fortsatt gjaldt.
De fleste i den nordiske befolkningen synes ikke de nordiske landene har samarbeidet godt om koronapandemien. Se figur 4:
Figur 4: Hvor godt eller dårlig synes du de nordiske landene har samarbeidet når det gjelder koronapandemien? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Veldig dårlig» og 5 betyr «Veldig godt».
Bare 13 prosent mente at de nordiske landene har samarbeidet godt eller veldig godt, og nesten halvparten mente at de nordiske landene har samarbeidet dårlig eller veldig dårlig.
Det varierer ganske mye fra land til land hvor vellykket man mente samarbeidet hadde vært. Skuffelsen var størst i Sverige og på Åland, der henholdsvis 55 og 66 prosent mente at samarbeidet hadde vært dårlig eller veldig dårlig, sammenlignet med 46 prosent i hele Norden. Mest positive var innbyggerne på Grønland, der 60 prosent mente at samarbeidet hadde vært godt eller veldig godt.
Litt flere av innbyggere med en regelmessig tilknytning til Norden mente at samarbeidet hadde vært dårlig eller veldig dårlig – 50 prosent av disse mente det, mot 44 prosent i resten av befolkningen.
De som svarte at samarbeidet hadde vært dårlig eller veldig dårlig, ble deretter spurt hva de mente at Norden kunne ha samarbeidet bedre om. Se figur 5:
Figur 5: Hva synes du de nordiske landene kunne ha samarbeidet bedre om når det gjelder håndteringen av koronapandemien? (Man kunne oppgi flere svar.)
De fleste mente at de nordiske landene burde ha koordinert strategiene for smittebegrensning bedre.
Det neste spørsmålet handlet om hva folk syntes om innreiserestriksjonene som ble innført mellom de nordiske landene i løpet av koronapandemien. De fleste i Norden støttet opp under restriksjonene. Se figur 6:
Figur 6: Under koronapandemien har det blitt innført flere innreiserestriksjoner mellom de nordiske landene, noe som har gjort det vanskeligere å krysse grensene i Norden. Hva synes du om det?
Seks av ti mente det var et passende tiltak å innføre innreiserestriksjoner. Det var nesten like mange som mente at grensene burde ha vært holdt mer åpne (18 prosent) som mer lukket (16 prosent). I Sverige og på Åland finner vi de største andelene som mente at grensene burde ha vært holdt mer åpne (litt under tre av ti mente det i disse landene), mens vi på Island finner flest som mente at grensene burde vært mindre åpne (34 prosent).
Flere av dem som har en regelmessig tilknytning til Norden, mente at grensene burde ha vært holdt mer åpne. Litt under 25 prosent i denne gruppen var av den oppfatningen, sammenlignet med 14 prosent i resten av befolkningen.
For langt de fleste i Norden har det ikke hatt den store betydningen at grensene ble vanskeligere å krysse, som vi kan se av figur 7:
Figur 7: I hvilken grad har det påvirket deg at det ble vanskeligere å krysse grensene mellom de nordiske landene?
Litt over sju av ti mener at det ikke har hatt noen betydning at grensene ble vanskeligere å krysse. Samtidig er det viktig å merke seg at 15 prosent mener at det har gjort livet deres noe vanskeligere, og 3 prosent mener at det har gjort livet deres betydelig vanskeligere.
Igjen skiller Åland seg ut, og her er det flest som opplevde at livet ble vanskeligere eller betydelig vanskeligere – 55 prosent.
Blant dem med en regelmessig tilknytning til Norden var det flere som opplevde at innreiserestriksjonene hadde gjort livet vanskeligere eller betydelig vanskeligere – 33 prosent, sammenlignet med 9 prosent i resten av befolkningen.
Grensehinderrådet i Nordisk ministerråd har i løpet av pandemien gjennomført flere spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne i de nordiske grenseregionene. De viser at innreiserestriksjonene har rammet grenseregionene hardt. Blant annet opplevde fire av fem som bor og arbeider i en nordisk grenseregion, at deres muligheter til å bevege seg over grensene har blitt kraftig innskrenket under pandemien.[1]Norden.org: Motstridiga covidrestriktioner ger ökad oro i gränsregioner. Publisert 14.09.21.
Vår undersøkelse tyder på at pandemien ikke kommer til å påvirke de fleste nordboere sin vilje til å flytte på seg i Norden. På spørsmål om hvordan utviklingen har påvirket holdningen til å flytte til, pendle til eller drive virksomhet i et annet nordisk land i fremtiden, svarer nemlig litt over åtte av ti at det ikke har påvirket dem, eller at de ikke har noen holdning til det. Én av ti har blitt mer negative til å flytte rundt omkring i Norden. Vi kan merke oss at litt flere i aldersgruppen 16–34 år har blitt mer negative til dette sammenlignet med de andre aldersgruppene.
De fleste ser ikke ut til å tro at innreiserestriksjonene kommer til å påvirke mobiliteten i Norden negativt fremover. Bare sju prosent tror at det om fem år vil være færre nordiske borgere som bor, arbeider eller studerer i et annet nordisk land. Litt under halvparten tror det vil være flere som gjør det.
En studie fra Länsstyrelsen Skåne viser imidlertid at grensekontroller påvirker grenseoverskridende arbeidsmarkeder negativt. I 2015/2016 innførte Sverige grensekontroller for reisende fra Danmark. Kontrollene førte til at 322 000 færre danske arbeidsplasser kunne nås fra Malmö med en pendlingstid på maksimalt en time. Fra Lund kunne 193 000 færre danske arbeidsplasser nås. Med andre ord krympet det dansk-svenske arbeidsmarkedet som var henvist til kollektivtrafikk, som følge av grensekontrollen.[2]Länsstyrelsen Skåne, Utvärdering av effekter av tillämpningen av förordning om vissa identitetskontroller (2016)
Hva de nordiske landene bør samarbeide, om var et tema for flere spørsmål i undersøkelsen – fra hva Norden bør samarbeide om politisk, til hva som betyr mest for folk i hverdagen.
Overordet tegner det seg et bilde av at befolkningen ønsker politisk samarbeid om sikkerhet, trygghet og klima.
Nordisk ministerråd har en visjon om at Norden skal bli verdens mest integrerte region, og et sentralt mål for det nordiske samarbeidet har lenge vært å fostre et sterkt nordisk samhold. Derfor spurte vi befolkningen om hva de mente var viktigst for å oppnå dette:
Figur 8: Hva er viktigst for at de nordiske landene skal bli mer knyttet sammen?
En tredjedel mener at det som er viktigst for å knytte de nordiske landene mer sammen, er mer politisk samarbeid. Deretter svarer rundt tjue prosent mer handel over grensene og at man styrker følelsen av å være nordisk. Alternativet færrest velger, er at flere arbeider og studerer i andre nordiske land.
På spørsmål om hva det er viktigst å samarbeide politisk om, svarte respondentene fritt og kunne velge så mange alternativer de ville. Intervjueren plasserte svarene i forhåndsbestemte kategorier. Det er store forskjeller mellom landene i svarene på dette spørsmålet, noe som kan skyldes flere forhold. Én mulighet er litt forskjellig intervjutilgang i de forskjellige landene. Dette betyr at et forbehold må tas når svarene tolkes. Se tabellvedlegg for svarfordelingen for hvert enkelt land.
Overordnet betraktes det som viktigst å bekjempe kriminalitet over Nordens landegrenser:
Figur 9: Tenk på alle de forskjellige områdene som man kan samarbeide politisk om i Norden. Hvilke mener du det er viktigst at man samarbeider om? Du kan angi valgfritt antall svar.
Etter kriminalitetsbekjempelse er det klima og miljø, forsvars- og sikkerhetsspørsmål og krisehåndtering (for eksempel ved covid-19) som rangeres høyest.
Et nærmest likelydende spørsmål ble stilt i 2017 og i 2019/2020.[1]Også i 2017 og i 2019/2020 kunne respondentene svare fritt, og svarene ble plassert i en forhåndsbestemt kategori. I 2021 la vi til grensehindringer og krisehåndtering som nye kategorier. Vi la også til «politisk» i spørsmålet i 2021 for å presisere at vi spurte om det politiske samarbeidet. Bortsett fra dette er spørsmålet det samme som i 2017 og 2019/2020. For å vise hvilke samarbeidsområder som pleier å toppe listen, har vi i tabell 3 sammenstilt de fem samarbeidsområdene som ble rangert høyest i de tre undersøkelsene:
2017 | 2019/2020 | 2021 |
Forsvar og sikkerhet (1) | Klima og miljø (1) | Bekjempe kriminalitet (1) |
Utdanning (2) | Forsvar og sikkerhet (2) | Klima og miljø (2) |
Helse og sosial (3) | Økonomi og finanspolitikk (3) | Forsvar og sikkerhet (3) |
Økonomi og finanspolitikk (4) | Utdanning (4) | Krisehåndtering (3) |
Klima og miljø (4) | Integrering og flyktningspørsmål (4) | Integrering og flyktningspørsmål (5) |
Tabell 3: Topp fem samarbeidsområder i 2017, 2019/2020 og 2021
Tabellnote: Betegnelsen på noen av samarbeidsområdene er forenklet. Tallene i parentesene viser plasseringen på listen med de viktigste samarbeidsområdene det året.
Som vi ser, kom klima og miljø på fjerde plass i 2017, før det kom klart på topp i 2019/2020 og nå ligger på andre plass. Forsvars- og sikkerhetsspørsmål har vært blant topp tre i alle undersøkelsene. Krisehåndtering er et nytt svaralternativ i 2021 og betraktes som det tredje viktigste alternativet i år. Bekjempelse av kriminalitet lå på midten av listen i 2017 og i 2019/2020, før det kom på topp i 2021. Alternativet var også på topp da et lignende spørsmål ble stilt i 2008.[1]Spørsmålet i 2008 var litt annerledes formulert. Det var færre alternativer og respondenten kunne velge ett av disse alternativene. Økonomi og finans, utdannelse og integrerings- og flyktningspørsmål er også gjengangere blant de viktigste samarbeidsområdene.
I årets undersøkelse svarer de fleste unge og kvinner at det er viktigst å samarbeide om klima og miljø. Flere menn enn kvinner svarer at det er viktig å samarbeide om forsvars- og sikkerhetspolitikk (samtidig som det ikke topper mennenes liste).
Det neste spørsmålet handler om hva befolkningen mener er de største fordelene med det nordiske samarbeidet. Det samme spørsmålet ble stilt i 2017. Her var det mulig å velge opptil tre alternativer. Se figur 10:
Figur 10: Hvilke av disse mener du er de største fordelene ved et nordisk samarbeid? Du kan velge opptil tre alternativer.
Den største fordelen er ifølge befolkningen at Norden blir en sterkere stemme i verden. Det er en liten forskyvning fra 2017, da flest mente den største fordelen var at innbyggerne lettere kunne utnytte hele Norden som arbeids-, studie- og bosetningsområde.
At så mange vektlegger at Norden skal bli en sterkere stemme i verden, kan ses i sammenheng med ønsket om samarbeid om både forsvars- og sikkerhetsspørsmål og klima og miljø, som er temaer med et internasjonalt aspekt.
Island, Færøyene og Åland skiller seg ut ved å legge vekt på å utnytte hverandres ressurser i form av sykehus og lignende og at innbyggerne kan utnytte hele Norden som arbeids-, studie- og bosetningsområde.
Et annet spørsmål handlet om hvilket område det er viktigst med samarbeid om når respondenten tenker på sin egen hverdag. Her var det å kunne bevege seg fritt over grensene uten grensekontroll det alternativet flest valgte. Litt under en tredjedel oppga dette:
Figur 11: Hvis du tenker på hverdagen din – hvilket av disse områdene er det viktigst for deg at man samarbeider om i Norden? (maksimalt ett svar)
Figurnote: Spørsmålet er justert litt i forhold til 2017: «Muligheten til å kunne bruke elektronisk ID i hele Norden» har erstattet 2017-alternativet «muligheten til å ha et felles personnummersystem i hele Norden». Videre har vi lagt til «eller arbeider i et annet nordisk land» til alternativet «Hvordan skatte-, helse- og pensjonsspørsmål samt andre offentlige tjenester hvis man flytter innenfor Norden eller arbeider i et annet nordisk land».
Det var flere som valgte muligheten for å kunne bevege seg fritt over grensene uten grensekontroll i 2021 sammenlignet med 2017 – en økning fra 19 til 27 prosent. Muligens setter befolkningen mer pris på dette etter at de forskjellige innreiserestriksjonene ble innført rundt omkring i Norden i løpet av koronapandemien. Samtidig var det færre som pekte på muligheten for å studere og få eksamener godkjent i hele Norden. Blant de unge var det ikke overraskende flere som mente at dette var den største fordelen, enn i de eldre generasjonene – blant de unge oppga 15 prosent at dette var det viktigste området..
Respondentene ble også bedt om å vurdere hvor viktig de mente det var med et nordisk samarbeid om noen overordnede områder i fremtiden på en skala fra 1–5, der 1 var «Ikke viktig i det hele tatt» og 5 var «Veldig viktig». Tabell 4 viser nordboernes gjennomsnittlige svar.
Samarbeide for å løse problemer i de nordiske landene | 4,4 |
Sørge for bevegelse og handel på tvers av grensene | 4,3 |
Stå sammen ute i verden | 4,1 |
At de nordiske landene blir mer bærekraftige | 4,1 |
Styrke den nordiske identiteten og båndene mellom de nordiske landene | 4 |
Danne en nordisk forbundsstat | 2,6 |
Tabell 4: Hvor viktig er det at de nordiske landene samarbeider om følgende områder i fremtiden? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Ikke viktig i det hele tatt», og 5 betyr «Veldig viktig». Gjennomsnittlig svar i Norden. «Vet ikke» er ekskludert.»
Resultatene viser at de fleste samarbeidsområdene har befolkningens støtte. Å danne en nordisk forbundsstat har mindre oppslutning, men ikke mindre enn at hvis vi ser på andelen som mente det var viktig eller veldig viktig, så utgjør den en fjerdedel av befolkningen.
En mindre andel av de unge (16–34 år) enn av de eldre aldersgruppene mente at det var veldig viktig å samarbeide om de fleste av samarbeidsområdene. Det forsterker inntrykket av at de unge ikke støtter like entusiastisk opp om samarbeidet. Det var enighet på tvers av generasjonene om at de nordiske landene bør bli mer bærekraftige.
I anledning av at Nordisk ministerråds kontorer i de baltiske landene feirer 30 år i 2021, omfattet undersøkelsen også et spørsmål om hvor viktig det er å ha et godt samarbeid med de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Nesten halvparten mente at det var veldig viktig eller viktig.
I avsnittene under skriver vi kortfattet om noen interessante resultater rundt omkring i Norden. Avsnittene handler i stor grad om resultater som skiller seg ut.
Når vi sammenligner landenes resultater med hele Norden, er det viktig å huske på at de største landenes resultater påvirker det samlede resultatet mest. Det innebærer blant annet at Sveriges resultater ligger ganske nære det nordiske resultatet. Samtidig har det liten innvirkning på Nordens samlede resultat når Islands, Ålands, Færøyenes og Grønlands resultater skiller seg ut.
Selv om det er like mange i Danmark som i hele Norden (86 prosent) som mener at det er viktig eller veldig viktig med et velutviklet nordisk samarbeid, så har Danmark den laveste andelen som ønsker mer samarbeid. I Danmark ønsker 48 prosent seg dette – sammenlignet med 60 prosent for hele Norden.
I Danmark er det flest som mener et politisk samarbeid er viktigst for å knytte de nordiske landene sammen (46 prosent, og 33 prosent i hele Norden). I Danmark er det også flest som mener at det i fremtiden vil være veldig viktig å samarbeide for å løse problemer i de nordiske landene (65 prosent av danskene er av den oppfatningen, mens 56 prosent mener det i hele Norden).
Danskene ligger på linje med resten av Norden i synet på hvordan det nordiske samarbeidet i coronapandemien har fungert. Syv av ti synes innreiserestriksjonene som ble innført i pandemien var et passende tiltak – den største andelen i Norden.
Selv om åtte av ti finner mener det er viktig eller veldig viktig med et velutviklet nordisk samarbeid, så er finnene mindre entusiastiske enn resten av Norden. I Finland mener 41 prosent at samarbeidet er veldig viktig, sammenlignet med 57 prosent for hele Norden. Det samme mønsteret viser seg også i svarene på andre spørsmål. Andelen som ønsker mer nordisk samarbeid, 58 prosent, ligger imidlertid tett på det nordiske gjennomsnittet.
Finnene er mindre misfornøyd med det nordiske samarbeidet om koronakrisen enn innbyggerne i de andre nordiske landene (kun på Grønland er folk mindre misfornøyd). Bare 10 prosent mener at samarbeidet var veldig dårlig, sammenlignet med 17 prosent i hele Norden.
På spørsmål om hva det er viktigst å samarbeide om i Norden når innbyggerne tenker på sin egen hverdag, er det i Finland vi finner den største andelen som mener at det er muligheten for å kunne bevege seg fritt over grensene uten grensekontroll (37 prosent mener det). Samtidig skiller Finland seg ut med liten motstand mot innreiserestriksjonene – blant annet er det bare seks prosent som mener at grensene i Norden burde ha vært holdt mer åpne, sammenlignet med 18 prosent i hele Norden.
Islendingene støtter det nordiske samarbeidet. Hele sju av ti mener at det er veldig viktig med et godt utviklet nordisk samarbeid. Det er en den nest største andelen i Norden, etter Åland.
Muligheten til å studere og arbeide i andre nordiske land er viktig for mange islendinger. Blant annet mener 64 prosent at den største fordelen med samarbeidet er at innbyggerne kan utnytte hele Norden som arbeids-, studie- og bosetningsområde, sammenlignet med 42 prosent i hele Norden.
Islendingene er blant de mest negative til det nordiske samarbeidet om koronakrisen. Nesten en fjerdedel mener at samarbeidet har vært veldig dårlig. Samtidig er ikke islendingene motstandere av innreiserestriksjonene. Bare fem prosent av islendingene mente at grensene i Norden burde ha vært holdt mer åpne, og en tredjedel mente at grensene burde ha vært mer lukket.
I Norge er det cirka like mange som i hele Norden som mener at det er viktig med et velutviklet nordisk samarbeid. Det er litt færre som ønsker seg mer samarbeid: 52 prosent i Norge sammenlignet med 60 prosent i hele Norden.
Andelen som mener at det er veldig viktig at Norden står sammen ute i verden, er større i Norge, hvor den er på 53 prosent, enn i hele Norden, hvor den er 45 prosent. Det er også en større andel i Norge som mener at en av de største fordelene med nordisk samarbeid er at de nordiske landene kan lære av hverandre.
Nordmenn er mer positive til det nordiske samarbeidet under koronakrisen enn det nordiske gjennomsnittet. I Norge mente 22 prosent at samarbeidet var godt eller veldig godt, sammenlignet med 13 prosent for hele Norden.
I Sverige mener 66 prosent at samarbeidet er veldig viktig, sammenlignet med 57 prosent i hele Norden. Litt over sju av ti ønsker også mer samarbeid, og dette er den nest største andelen i Norden.
Samtidig er svenskene blant de landene som er mest skuffet over det nordiske samarbeidet om pandemien, og 55 prosent mener at samarbeidet var veldig dårlig eller dårlig. Blant de sistnevnte mener 75 prosent at de nordiske landene burde ha samarbeidet bedre om å koordinere strategier for smittebegrensning. Det er den høyeste andelen i Norden etter Åland.
Selv om det også i Sverige er mange som støtter innreiserestriksjonene i Norden, mener 27 prosent at grensene i Norden burde ha vært holdt mer åpne. Bare i Åland er det flere som er av den oppfatningen.
Om lag en like stor andel av færingene som blant resten av innbyggerne i Norden mener at samarbeidet er viktig, og ønsker mer av det. En litt større andel mener at de siste årenes internasjonale utvikling har gjort samarbeidet mer viktig – 65 prosent, sammenlignet med 55 prosent i Norden.
På Færøyene finner vi den største andelen som mener at det å kunne utnytte hverandres ressurser (for eksempel sykehus) er en av de viktigste fordelene med nordisk samarbeid. Hele åtte av ti mener dette. Det er dobbelt så mange som det nordiske gjennomsnittet. For færingene er det også viktig å kunne arbeide, studere og bosette seg i hele Norden. Litt under sju av ti mener at dette er en av de største fordelene ved det nordiske samarbeidet – den største andelen i Norden.
På Grønland mener litt under fire av ti at det er viktig eller veldig viktig med et velutviklet nordisk samarbeid. Det er få sammenlignet med hele Norden, hvor andelen er på litt under ni av ti. Svarene på andre spørsmål viser også at grønlendingene er mindre entusiastiske til samarbeidet. Det er imidlertid omtrent en like stor på Grønland (56 prosent) som i Norden totalt som ønsker mer samarbeid.
På Grønland mener de fleste at en av de største fordelene med samarbeidet er at innbyggerne kan arbeide, studere og bo i hele Norden.
Grønlendingene skiller seg også ut ved at seks av ti mener de nordiske landene har samarbeidet godt eller veldig om koronapandemien. I hele Norden er én av ti av samme oppfatning.
Det nordiske samarbeidet er viktig på Åland. Her finner vi den største andelen i Norden som mener at et velutviklet nordisk samarbeid er veldig viktig (74 prosent), og som ønsker mer samarbeid (77 prosent).
Ålendingene mener de største fordelene med nordisk samarbeid er at man kan benytte hverandres ressurser (for eksempel sykehus) og får mulighet til å arbeide, studere og bo i hele Norden.
På Åland finner vi den største andelen som mener at det nordiske samarbeidet var dårlig eller veldig dårlig under pandemien, idet 66 prosent er av den oppfatningen. På spørsmål om hva man kunne ha samarbeidet bedre om, mente 80 prosent av disse at man burde ha koordinert strategiene for smittebegrensning. På Åland finner vi også den største andelen som mener grensene burde ha vært holdt mer åpne i Norden under pandemien, der nærmere én av tre er av den oppfatningen.
Undersøkelsen omfattet over 3400 respondenter i hele Norden. Flere av spørsmålene har blitt stilt tidligere, noe gir oss muligheten til å følge utviklingen over tid.
Det nordiske samarbeidet har solid støtte i befolkningen. De aller fleste i Norden synes det er viktig eller veldig viktig med et velutviklet nordisk samarbeid, og godt over halvparten ønsker mer av det. Nesten ingen vil ha mindre samarbeid.
Samtidig ser det ut til at støtten til samarbeidet har blitt litt mindre siden 2017. Litt færre mener at det nordiske samarbeidet er viktig eller veldig viktig. I 2017 ønsket 68 prosent seg mer samarbeid, og i 2021 hadde det tallet sunket til 60 prosent.
Mange er skuffet over hvordan det nordiske samarbeidet forløp i pandemien. Nesten halvparten mener at samarbeidet har vært dårlig eller veldig dårlig. Av disse mener 65 prosent at landene burde ha samarbeidet bedre om å koordinere strategiene for smittebegrensning.
De fleste i Norden støtter innreiserestriksjonene som har blitt innført rundt om i regionen. Seks av ti mener at det var et passende tiltak. Det er nesten like mange som mener at grensene burde ha vært holdt mer åpne (18 prosent) som mer lukket (16 prosent). Samtidig viser undersøkelsen at det er mange som setter pris på muligheten til å bevege seg og flytte rundt omkring i Norden. Mange har altså akseptert innskrenkingen av den høyt verdsatte frie bevegelsen over grensene i Norden.
De fleste oppgir at det ikke har påvirket dem at grensene i Norden ble vanskeligere å krysse under pandemien. Samtidig er det 15 prosent som mener at det har gjort livet deres noe vanskeligere, og tre prosent som svarer at det har gjort livet deres betydelig vanskeligere.
De viktigste nordiske samarbeidsområdene er ifølge befolkningen kriminalitetsbekjempelse, klima og miljø, forsvar og sikkerhet samt krisehåndtering. (Av metodiske årsaker må det tas et lite forbehold om disse resultatene i årets undersøkelse). Spørsmålet har blitt stilt tre ganger de siste fem årene, og vi ser at en del temaer går igjen som de mest populære. Klima og miljø samt forsvars- og sikkerhetsspørsmål lå også høyt oppe på listen i 2017 og i 2019/2020, og bekjempelse av kriminalitet lå på topp i 2008 da et lignende spørsmål ble stilt den gangen. Krisehåndtering var et nytt alternativ i årets undersøkelse.
At mange nordboere ønsker politisk samarbeid om trygghet, sikkerhet og klima i Norden, kan ses i sammenheng med de siste årenes klimakrise, koronapandemien og turbulensen i det internasjonale samarbeidet (selv om det er litt færre som mener de siste årenes internasjonale utvikling har gjort samarbeidet mer viktig).
Sett opp mot at Norden har en visjon om å bli verdens mest integrerte region, er det interessant at det viktigste for å knytte de nordiske landene sammen er mer politisk samarbeid. Befolkningen mener dette er viktigere enn å styrke følelsen av å være nordisk eller at det blir mer handel eller flere som studerer og arbeider i andre nordiske land.
Hvis vi ser på forskjeller mellom aldersgrupper og kjønn, kan vi merke oss at selv om de unge støtter opp om det nordiske samarbeidet, er de ikke like entusiastiske som de eldre. Det er i tråd med tidligere undersøkelser. Videre er det flere unge og kvinner som mener at samarbeid om klima og miljø er blant de viktigste samarbeidsområdene.
Litt under 40 prosent av befolkningen har en regelmessig tilknytning til Norden, de fleste av dem i kraft av at de ofte reiser ofte til andre nordiske land. Denne gruppen var litt mer støttende til det nordiske samarbeidet generelt – og litt mer kritiske til innreiserestriksjonene.
1. Denne undersøkelsen dreier seg om synet på Norden og det nordiske samarbeidet. Hvor viktig mener du det er med et godt utviklet samarbeid mellom de nordiske landene? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Ikke viktig i det hele tatt» og 5 betyr «Veldig viktig». | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 1% | 1% | 1% | 0% | 1% | 1% | 0% | 13% | 0% |
2 | 1% | 1% | 2% | 1% | 2% | 0% | 2% | 4% | 1% |
3 | 9% | 10% | 13% | 4% | 9% | 6% | 11% | 28% | 3% |
4 | 29% | 30% | 39% | 24% | 28% | 24% | 27% | 15% | 21% |
5 Veldig viktig | 57% | 57% | 41% | 70% | 58% | 66% | 60% | 22% | 74% |
Ingen mening | 3% | 2% | 5% | 0% | 3% | 4% | 0% | 18% | 1% |
2. Har de siste årenes internasjonale utvikling ført til at et nordisk samarbeid føles … | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Mer viktig | 55% | 51% | 54% | 55% | 51% | 61% | 65% | 43% | 69% |
Ingen forskjell | 31% | 37% | 36% | 31% | 34% | 23% | 24% | 35% | 23% |
Mindre viktig | 5% | 5% | 3% | 5% | 8% | 5% | 6% | 6% | 3% |
Ingen mening | 9% | 8% | 7% | 8% | 8% | 11% | 5% | 17% | 5% |
3. Ønsker du mer eller mindre samarbeid mellom de nordiske landene, eller er nivået passe som det er? | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Mer samarbeid | 60% | 48% | 58% | 54% | 52% | 73% | 56% | 56% | 77% |
Passe som det er | 32% | 46% | 35% | 40% | 39% | 18% | 40% | 18% | 20% |
Mindre samarbeid | 1% | 0% | 1% | 1% | 3% | 1% | 1% | 2% | 0% |
Ingen mening | 7% | 6% | 6% | 4% | 6% | 8% | 3% | 24% | 3% |
4. Hva er viktigst for at de nordiske landene skal bli mer knyttet sammen? | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
At det blir mer politisk samarbeid | 33% | 46% | 20% | 23% | 26% | 36% | 29% | 18% | 34% |
At det blir mer handel på tvers av grensene | 20% | 14% | 24% | 11% | 27% | 17% | 17% | 18% | 21% |
At man styrker følelsen av å være nordisk | 19% | 12% | 20% | 4% | 21% | 22% | 11% | 6% | 11% |
At flere arbeider og studerer i andre nordiske land | 16% | 13% | 23% | 31% | 14% | 15% | 36% | 25% | 21% |
Vet ikke | 9% | 9% | 10% | 6% | 10% | 7% | 4% | 29% | 3% |
Annet | 3% | 6% | 3% | 26% | 2% | 2% | 4% | 4% | 10% |
5. Hvor viktig er det at de nordiske landene samarbeider om følgende områder i fremtiden? | |||||||||
Å sørge for bevegelse og handel på tvers av grensene | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 1% | 1% | 1% | 1% | 3% | 0% | 1% | 13% | 0% |
2 | 2% | 2% | 2% | 3% | 3% | 1% | 2% | 2% | 1% |
3 | 13% | 13% | 13% | 13% | 18% | 9% | 12% | 8% | 12% |
4 | 33% | 34% | 37% | 38% | 30% | 32% | 36% | 16% | 24% |
5 Veldig viktig | 48% | 48% | 43% | 44% | 42% | 54% | 48% | 48% | 62% |
Vet ikke | 3% | 2% | 3% | 0% | 4% | 4% | 1% | 13% | 1% |
Å stå sammen ute i verden | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 2% | 1% | 3% | 1% | 1% | 3% | 1% | 2% | 1% |
2 | 4% | 3% | 8% | 1% | 3% | 4% | 2% | 12% | 3% |
3 | 16% | 12% | 26% | 4% | 11% | 16% | 12% | 11% | 16% |
4 | 29% | 22% | 38% | 23% | 28% | 29% | 26% | 15% | 34% |
5 Veldig viktig | 45% | 60% | 22% | 69% | 53% | 44% | 59% | 46% | 46% |
Vet ikke | 3% | 1% | 4% | 1% | 4% | 3% | 0% | 13% | 1% |
Å samarbeide for å løse problemer i de nordiske landene | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 1% | 1% | 1% | 1% | 1% | 1% | 0% | 2% | 0% |
2 | 2% | 0% | 3% | 4% | 3% | 1% | 3% | 3% | 1% |
3 | 8% | 7% | 12% | 10% | 8% | 7% | 13% | 17% | 6% |
4 | 30% | 25% | 39% | 24% | 27% | 30% | 27% | 23% | 28% |
5 Veldig viktig | 56% | 65% | 42% | 60% | 57% | 59% | 57% | 41% | 63% |
Vet ikke | 3% | 2% | 3% | 0% | 4% | 2% | 0% | 14% | 1% |
Å styrke den nordiske identiteten og båndene mellom de nordiske landene | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 2% | 4% | 1% | 2% | 1% | 3% | 1% | 3% | 1% |
2 | 5% | 7% | 4% | 6% | 4% | 6% | 7% | 1% | 4% |
3 | 20% | 21% | 22% | 14% | 16% | 20% | 15% | 8% | 16% |
4 | 30% | 28% | 38% | 30% | 29% | 28% | 23% | 27% | 30% |
5 Veldig viktig | 39% | 39% | 31% | 47% | 46% | 39% | 53% | 48% | 49% |
Vet ikke | 4% | 2% | 4% | 1% | 5% | 4% | 1% | 13% | 1% |
Å danne en nordisk forbundsstat | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 28% | 40% | 27% | 35% | 21% | 27% | 26% | 22% | 25% |
2 | 18% | 19% | 20% | 11% | 15% | 20% | 18% | 4% | 18% |
3 | 20% | 20% | 21% | 18% | 20% | 21% | 21% | 13% | 25% |
4 | 13% | 8% | 15% | 15% | 18% | 12% | 13% | 13% | 12% |
5 Veldig viktig | 11% | 7% | 9% | 17% | 16% | 11% | 17% | 33% | 12% |
Vet ikke | 9% | 6% | 8% | 4% | 10% | 11% | 6% | 14% | 8% |
At de nordiske landene blir mer bærekraftige | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 3% | 3% | 1% | 3% | 4% | 2% | 1% | 3% | 3% |
2 | 4% | 3% | 3% | 6% | 5% | 5% | 2% | 1% | 3% |
3 | 16% | 15% | 17% | 14% | 14% | 18% | 14% | 8% | 11% |
4 | 29% | 24% | 39% | 33% | 28% | 25% | 19% | 13% | 27% |
5 Veldig viktig | 44% | 52% | 34% | 43% | 43% | 45% | 60% | 59% | 56% |
Vet ikke | 5% | 2% | 5% | 2% | 6% | 5% | 2% | 15% | 1% |
6. Hvilke av disse mener du er de største fordelene ved et nordisk samarbeid? Du kan velge opptil tre alternativer. | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Fordi vi blir en sterkere stemme i verden | 47% | 43% | 44% | 46% | 49% | 49% | 39% | 20% | 34% |
Fordi det blir enklere for innbyggerne å utnytte hele Norden som arbeids-, studie- og bosetningsområde | 42% | 40% | 40% | 64% | 33% | 49% | 67% | 30% | 53% |
Fordi vi øker handelen og konkurranseevnen vår | 40% | 36% | 47% | 28% | 34% | 43% | 30% | 28% | 31% |
Fordi vi kan utnytte hverandres ressurser i form av sykehus og lignende | 39% | 43% | 35% | 57% | 33% | 42% | 79% | 23% | 58% |
Fordi det blir enklere å løse problemer på tvers av landegrensene | 39% | 31% | 33% | 26% | 41% | 45% | 22% | 14% | 30% |
Fordi vi kan lære av hverandre | 31% | 30% | 29% | 31% | 37% | 29% | 32% | 25% | 20% |
Fordi vi kan spare penger på å samarbeide | 20% | 13% | 28% | 14% | 22% | 20% | 11% | 22% | 17% |
Ser ingen fordeler | 2% | 2% | 3% | 1% | 3% | 1% | 1% | 25% | 0% |
7. Tenk på alle de forskjellige områdene som man kan samarbeide politisk om i Norden. Hvilke mener du det er viktigst at man samarbeider om? Du kan angi valgfritt antall svar. | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Bekjempe kriminalitet på tvers av landegrensene i Norden | 45% | 5% | 53% | 3% | 53% | 62% | 16% | 11% | 72% |
Klima og miljø | 42% | 34% | 39% | 12% | 38% | 51% | 31% | 13% | 69% |
Forsvars- og sikkerhetsspørsmål | 39% | 9% | 51% | 6% | 40% | 50% | 24% | 11% | 63% |
Krisehåndtering (f.eks. covid-19) | 39% | 7% | 45% | 2% | 43% | 52% | 23% | 23% | 65% |
Integrerings- og flyktningspørsmål | 30% | 11% | 28% | 4% | 30% | 43% | 14% | 7% | 51% |
Forskning/innovasjon | 29% | 7% | 32% | 11% | 38% | 37% | 27% | 31% | 62% |
Bærekraftig bruk av naturressurser | 29% | 7% | 37% | 9% | 33% | 36% | 26% | 14% | 63% |
Energi/energieffektivisering | 27% | 5% | 31% | 5% | 29% | 39% | 18% | 12% | 57% |
Helsespørsmål og sosiale spørsmål | 27% | 15% | 29% | 29% | 37% | 28% | 34% | 11% | 68% |
Relasjonene til EU | 26% | 4% | 35% | 1% | 30% | 34% | 19% | 7% | 59% |
Utdannelse | 25% | 16% | 28% | 39% | 30% | 26% | 54% | 42% | 76% |
Vi må samarbeide om alt i så stor grad som mulig – der det er mulig | 24% | 9% | 26% | 18% | 23% | 33% | 26% | 15% | 61% |
Mat- og landbruksrelaterte spørsmål | 23% | 2% | 27% | 2% | 32% | 30% | 16% | 8% | 56% |
Arbeidsmarkedsspørsmål | 23% | 7% | 23% | 10% | 28% | 29% | 25% | 8% | 63% |
Økonomi- og finanspolitikk | 22% | 15% | 23% | 5% | 31% | 22% | 16% | 11% | 55% |
Utenrikssaker | 21% | 7% | 20% | 10% | 33% | 24% | 19% | 2% | 53% |
Spørsmål knyttet til næringsliv/næringsdrivende | 21% | 6% | 26% | 9% | 23% | 26% | 44% | 13% | 59% |
Grensehindringer | 19% | 5% | 26% | 2% | 26% | 20% | 21% | 9% | 47% |
Likestilling | 17% | 5% | 24% | 5% | 19% | 20% | 21% | 17% | 59% |
Samarbeid om lovgivning | 16% | 4% | 18% | 2% | 21% | 20% | 11% | 11% | 45% |
Regionale spørsmål / utvikling av regioner | 14% | 1% | 17% | 1% | 19% | 18% | 13% | 5% | 34% |
Kultur | 13% | 5% | 21% | 7% | 17% | 12% | 22% | 22% | 44% |
Språk | 8% | 2% | 9% | 3% | 14% | 7% | 11% | 31% | 47% |
Annet | 5% | 17% | 1% | 37% | 1% | 1% | 30% | 9% | 3% |
Ingen områder | 4% | 7% | 3% | 12% | 3% | 2% | 3% | 17% | 0% |
Tabellnote: Det er store forskjeller mellom landene i svarene på dette spørsmålet, noe som kan skyldes flere forhold. En mulighet er litt forskjellig intervjutilgang i de forskjellige landene. Dette betyr at et forbehold må tas når svarene tolkes. |
8. Hvis du tenker på hverdagen din – hvilket av disse områdene er det viktigst for deg at man samarbeider om i Norden? (maksimalt ett svar) | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Muligheten for å kunne bevege seg fritt over grensene uten grensekontroll | 27% | 23% | 37% | 12% | 23% | 26% | 12% | 5% | 21% |
Hvordan man løser skatte-, helse- og pensjonsspørsmål samt andre offentlige tjenester hvis man flytter innenfor Norden eller arbeider i et annet nordisk land | 17% | 13% | 12% | 11% | 20% | 21% | 21% | 5% | 23% |
Å kunne flytte fritt og arbeide i hele Norden | 16% | 17% | 16% | 33% | 13% | 16% | 18% | 10% | 14% |
Muligheten til å studere og få eksamener godkjent i hele Norden | 9% | 17% | 6% | 24% | 8% | 5% | 26% | 18% | 25% |
At man som næringsdrivende får bedre vilkår for å drive virksomhet i resten av Norden | 8% | 13% | 5% | 3% | 10% | 7% | 7% | 8% | 3% |
At man kan ta del i kultur fra de andre delene av Norden | 8% | 6% | 10% | 4% | 7% | 7% | 1% | 17% | 1% |
Ingen av disse | 7% | 5% | 8% | 2% | 8% | 9% | 2% | 7% | 2% |
Muligheten til å kunne bruke elektronisk ID i hele Norden | 6% | 4% | 5% | 7% | 10% | 7% | 8% | 1% | 8% |
Noe annet | 2% | 3% | 2% | 4% | 1% | 2% | 4% | 30% | 2% |
9. Hvor godt eller dårlig synes du de nordiske landene har samarbeidet når det gjelder koronapandemien? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 betyr «Veldig dårlig» og 5 betyr «Veldig godt». | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Veldig dårlig | 17% | 19% | 10% | 24% | 11% | 22% | 17% | 4% | 29% |
2 | 29% | 31% | 26% | 24% | 25% | 32% | 26% | 7% | 37% |
3 | 28% | 32% | 33% | 31% | 32% | 21% | 30% | 15% | 24% |
4 | 10% | 7% | 16% | 10% | 16% | 5% | 13% | 17% | 5% |
5 Veldig godt | 3% | 3% | 3% | 6% | 6% | 2% | 8% | 43% | 1% |
Vet ikke | 13% | 8% | 12% | 4% | 10% | 17% | 6% | 14% | 4% |
10. Hvis respondenten svarte 1–2 på spørsmål 9: Hva synes du de nordiske landene kunne ha samarbeidet bedre om når det gjelder håndtering av koronapandemien? (Man kunne oppgi flere svar.) | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Koordinert strategier for smittebegrensning | 65% | 54% | 66% | 43% | 57% | 75% | 71% | 35% | 80% |
Gjort det enklere for dem som bor og/eller arbeider i grenseregioner | 32% | 11% | 21% | 4% | 38% | 46% | 26% | 5% | 51% |
Ta mer hensyn til hverandre når det blir tatt nasjonale beslutninger | 30% | 16% | 22% | 2% | 33% | 41% | 31% | 17% | 60% |
Innkjøp av vaksiner | 24% | 12% | 27% | 15% | 31% | 27% | 26% | 15% | 30% |
Stengt de indre grensene i Norden mer | 19% | 6% | 43% | 9% | 28% | 16% | 29% | 27% | 15% |
Holdt de indre grensene i Norden mer åpne | 12% | 6% | 4% | 0% | 16% | 17% | 5% | 8% | 27% |
Annet | 6% | 18% | 0% | 35% | 2% | 1% | 17% | 2% | 6% |
Vet ikke | 5% | 16% | 3% | 12% | 2% | 1% | 7% | 22% | 2% |
11. Hvis respondenten svarte 4–5 på spørsmål 9: Hva synes du de nordiske landene har samarbeidet godt om når det gjelder håndtering av koronapandemien? (Man kunne oppgi flere svar.) | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Stengt de indre grensene i Norden så mye som mulig | 28% | 12% | 49% | 5% | 29% | 40% | 28% | 17% | 29% |
Koordinert strategier for smittebegrensning | 26% | 16% | 33% | 4% | 30% | 39% | 38% | 30% | 40% |
Tatt hensyn til hverandre når det har blitt tatt nasjonale beslutninger | 22% | 15% | 19% | 4% | 30% | 33% | 32% | 12% | 31% |
Gjort det så enkelt som mulig for dem som bor og/eller arbeider i grenseområdene. | 20% | 9% | 29% | 1% | 28% | 30% | 6% | 7% | 11% |
Innkjøp av vaksiner | 19% | 7% | 34% | 32% | 30% | 12% | 29% | 18% | 56% |
Holdt de indre grensene i Norden så åpne som mulig | 11% | 7% | 15% | 2% | 16% | 11% | 7% | 11% | 11% |
Annet | 11% | 25% | 1% | 47% | 1% | 2% | 17% | 6% | 0% |
Vet ikke | 18% | 34% | 4% | 13% | 5% | 19% | 12% | 26% | 0% |
12. Under koronapandemien har det blitt innført flere innreiserestriksjoner mellom de nordiske landene, noe som har gjort det vanskeligere å krysse grensene i Norden. Hva synes du om det? | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Grensene i Norden burde vært holdt mer åpne | 18% | 17% | 6% | 5% | 15% | 27% | 9% | 5% | 28% |
Det var passende tiltak | 60% | 70% | 64% | 58% | 52% | 56% | 61% | 48% | 55% |
Grensene i Norden burde vært holdt mindre åpne | 16% | 7% | 24% | 34% | 26% | 10% | 23% | 18% | 14% |
Vet ikke | 7% | 6% | 7% | 4% | 7% | 7% | 7% | 29% | 4% |
13. I hvilken grad har det påvirket deg at det ble vanskeligere å krysse grensene mellom de nordiske landene? | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Det har gjort livet mitt betydelig enklere | 1% | 0% | 1% | 1% | 3% | 1% | 1% | 20% | 1% |
Det har gjort livet mitt noe enklere | 3% | 1% | 5% | 2% | 6% | 1% | 1% | 8% | 0% |
Det har ikke hatt noen betydning | 74% | 76% | 82% | 77% | 66% | 75% | 58% | 45% | 43% |
Det har gjort livet mitt noe vanskeligere | 15% | 18% | 8% | 12% | 16% | 16% | 35% | 10% | 36% |
Det har gjort livet mitt betydelig vanskeligere | 3% | 5% | 2% | 7% | 4% | 2% | 5% | 3% | 19% |
Vet ikke | 4% | 2% | 3% | 1% | 5% | 6% | 1% | 15% | 1% |
14. Hvordan har utviklingen under koronapandemien påvirket din holdning til å flytte til, pendle til eller drive virksomhet i et annet nordisk land i fremtiden? | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Jeg har blitt mer positiv til det | 4% | 3% | 6% | 9% | 6% | 3% | 8% | 22% | 1% |
Jeg har blitt mer negativ til det | 11% | 6% | 16% | 6% | 13% | 9% | 9% | 4% | 11% |
Det har ikke påvirket meg. | 67% | 70% | 68% | 66% | 60% | 68% | 58% | 44% | 65% |
Jeg har ingen holdning til det. | 15% | 19% | 7% | 18% | 14% | 17% | 23% | 9% | 21% |
Vet ikke | 4% | 3% | 3% | 1% | 6% | 4% | 2% | 20% | 3% |
15. Tror du at det om fem år vil være flere eller færre nordiske borgere som bor, arbeider eller studerer i et annet nordisk land enn sitt eget? | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Flere | 44% | 58% | 24% | 63% | 30% | 53% | 58% | 53% | 71% |
Ingen endring | 32% | 25% | 46% | 27% | 38% | 25% | 22% | 17% | 20% |
Færre | 7% | 6% | 7% | 5% | 10% | 6% | 9% | 6% | 2% |
Vet ikke | 17% | 11% | 23% | 4% | 22% | 16% | 10% | 24% | 8% |
16. Hvor viktig syndes du det er å ha et godt samarbeid med de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen)? Svar på en skala fra 1 til 5, der 1 er «Ikke viktig i det hele tatt» og 5 er «Veldig viktig». | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
1 Ikke viktig i det hele tatt | 6% | 7% | 2% | 15% | 7% | 6% | 9% | 5% | 7% |
2 | 9% | 12% | 5% | 11% | 11% | 8% | 14% | 5% | 9% |
3 | 27% | 31% | 23% | 24% | 28% | 28% | 29% | 13% | 33% |
4 | 28% | 21% | 40% | 25% | 25% | 27% | 16% | 24% | 29% |
5 Veldig viktig | 20% | 18% | 25% | 23% | 15% | 20% | 12% | 31% | 20% |
Vet ikke | 11% | 11% | 5% | 3% | 14% | 12% | 19% | 22% | 2% |
17. Passer noen av disse påstandene til deg? Tenk på en normal situasjon uten koronarestriksjoner | |||||||||
Norden | Danmark | Finland | Island | Norge | Sverige | Færøyene | Grønland | Åland | |
Jeg reiser ofte til et annet nordisk land | 32% | 31% | 28% | 49% | 40% | 29% | 46% | 25% | 72% |
Jeg har flyttet eller planlegger å flytte til et annet nordisk land | 4% | 4% | 4% | 11% | 6% | 2% | 14% | 18% | 20% |
Jeg bor i et nordisk land og arbeider i et annet nordisk land | 3% | 2% | 2% | 2% | 6% | 1% | 6% | 2% | 8% |
Jeg bor i ett nordisk land og har virksomhet i et annet nordisk land | 1% | 2% | 2% | 2% | 3% | 0% | 3% | 0% | 3% |
Ingen av disse | 63% | 65% | 66% | 44% | 48% | 69% | 43% | 56% | 23% |
Det sammenlagte resultatet for Norden er vektet etter hvert lands befolkningsstørrelse, og i hvert land har vi også vektet resultatene etter alder og kjønn:
Land | Andel |
Finland | 20,1 % |
Sverige | 37,4 % |
Norge | 19,5 % |
Danmark | 21,1 % |
Island | 1,3 % |
Grønland | 0,3 % |
Færøyene | 0,2 % |
Åland | 0,1 % |
Feilmarginer:
200 intervjuer | 400 intervjuer | 600 intervjuer | 3400 intervjuer |
Ved utfall 20/80: +/- 5,5 % | Ved utfall 20/80: +/- 3,9 % | Ved utfall 20/80: +/- 3,2 % | Ved utfall 20/80: +/- 1,3 % |
Ved utfall 50/50: +/- 6,9 % | Ved utfall 50/50: +/- 4,9 % | Ved utfall 50/50: +/- 4,0 % | Ved utfall 50/50: +/- 1,7 % |
Så mange ble intervjuet:
Land | Antall |
Total | 3400 |
Finland | 600 |
Sverige | 600 |
Norge | 600 |
Danmark | 600 |
Island | 400 |
Grønland | 200 |
Færøyene | 200 |
Åland | 200 |
Tidligere spørreundersøkelser om holdninger til Nordisk samarbeid
Andre kilder
Nord 2021:060
ISBN 978-92-893-7143-8 (PDF)
ISBN 978-92-893-7144-5 (ONLINE)
http://doi.org/10.6027/nord2021-060
© Nordic Conucil of Ministers 2021
Layout: Ida-Lina Nyholm
Publisert 26.10.2021
Det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer. Samarbeidet omfatter Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt Færøyene, Grønland og Åland.
Det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret, og er en viktig med-spiller i det europeiske og internasjonale samarbeidet. Det nordiske fellesskapet arbeider for et sterkt Norden i et sterkt Europa.
Det nordiske samarbeidet ønsker å styrke nordiske og regionale interesser og verdier i en global omverden. Felles verdier landene imellom bidrar til å styrke Nordens posisjon som en av verdens mest innovative og konkurransekraftige regioner.
Nordisk ministerråd
Nordens Hus
Ved Stranden 18
DK-1061 København
www.norden.org
Les flere nordiske publikasjoner: www.norden.org/no/publikasjoner
Denne rapporten handler om nordboernes holdninger til nordisk samarbeid, og er basert på en spørreundersøkelse til 3400 respondenter i hele Norden.